Henri Reynders
Henri Reynders (født 24. oktober 1903 i Brussel i Belgia, død 26. oktober 1981), kalt Dom Bruno, var en belgisk prest som ble kreditert for å ha reddet minst 400 jøder under nazistenes Holocaust på 1930- og 1940-tallet.[trenger referanse]
| Henri Reynders | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. okt. 1903[1] Brussel | ||
| Død | 26. okt. 1981[1] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist | ||
| Utdannet ved | Det katolske universitetet i Leuven | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
| Utmerkelser | Rettskaffen blant nasjonene (1964)[1] | ||
Tidlige liv og studier rediger
Henri Reynders ble født som den femte av åtte barn i den øvre belgiske middelklasse, i en dypt religiøs katolsk familie.[trenger referanse] I en alder av sytten år, etter å ha fullført de klassiske greske og latinske studiene ved en katolsk skole, ble han akseptert som en postulant ved benediktiner-klosteret Mont-César Abbey (nå kjent som Keizersberg Abbey) som ligger i Leuven, Belgia. Han tok navnet Dom Bruno mens han bodde ved dette klosteret som han forlot i 1922.
De neste tre årene brukte Dom Bruno til å studere teologi og filosofi ved det katolske universitetet i Leuven og senere ved Saint Anselm Athenaeum i Roma. I 1925 bandt han seg til et klosterliv i Mont-César og til lydighet mot abbeden hans. Dom Bruno ble tildelt en doktorgrad i teologi tre år senere. Dom Bruno drev undervisning ved klosteret som han var en del av og han bidro til mange artikler og publikasjoner som var viet gammel og middelalderens teologi.
Med abbedens godkjennelse reiste Reynders mye både i og utenfor Belgia, besøkte flere katolske institusjoner der han holdt foredrag og utvekslet sine synspunkter med andre katolske prester. Under et opphold i Tyskland etter at Adolf Hitler hadde kommet til makten, drev han foredragsvirksomhet blant en gruppe katolske tyske ungdommer. I Tyskland ble han vitne til det han senere skulle komme til å karakterisere som «sjokkerende, frastøtende og kvalmende» urettferdighet og brutalitet blant den nazistiske anti-semittisme.[trenger referanse]
Andre verdenskrig rediger
I kjølvannet av den tyske invasjonen av Polen i 1939, som utløste den andre verdenskrig, mobiliserte Belgia til krig og Dom Bruno ble tildelt posisjonen som kapellan sammen med et belgisk artilleri-regiment. I mai dette året invaderte tyske tropper Belgia. I løpet av åpningsfasen av den andre verdenskrig tilbrakte Bruno de neste seks månedene i tysk fangenskap i forskjellige leirer i Tyskland, hvor han fortsatte å gi religiøs og moralsk støtte til sine medfanger. Etter han ble løslatt fra den tyske fangeleiren, returnerte Dom Bruno til Mont-César i det nå tysk-okkuperte Belgia der han gjenopptok sin undervisningsvirksomhet.
På grunn av Dom Brunos fiendtlighet mot den tyske okkupasjonsmakten og nazismen, tok han snart kontakt med flere elementer innenfor den belgiske motstandsbevegelsen og han assisterte under tilbakeføringen av flere britiske piloter som var blitt skutt ned over belgisk territorium. I 1942 begynte de nazistiske myndighetene å samle sammen jødene som bodde i Belgia for en snarlig deportasjon til dødsleirene. Dom Bruno fungerte på denne tiden som kapellan på et hjem for blinde.
Dom Bruno ble snart klar over at huset han bodde i ble brukt som skjulested for en rekke jødiske voksne og barn, brakt dit av en gruppe kristne som opponerte mot nazistenes anti-semittiske politikk. Lederen av denne gruppen var en fremtredende advokat, Albert van den Berg, som Dom Bruno etterhvert ble en nær samarbeidspartner med. Da det ble for utrygt å fortsette å skjule jøder på dette stedet, ble huset stengt og beboerne spredt til forskjellige andre steder. Dom Bruno kom tilbake til Mont-César og viet seg utelukkende til å finne tilfluktssteder for jøder som var på rømmen fra tyskerne.
Gestapo fikk etter hvert nyss om Fader Bruno og hans virksomhet og de plyndret Mont César-klosteret på jakt etter jøder i 1944. Dom Bruno var borte fra klosteret på dette tidspunktet. Etter dette mislykkede raidet fra Gestapo fant Dom Bruno ut at det var for farlig for ham der og gikk i dekning selv. Han fikk tak i en rekke meget godt forfalskede ID-kort og han fortsatte de farlige oppdragene med å redde jøder fra den tyske okkupasjonsmakten.
Etter krigen rediger
Etter frigjøringen bistod Dom Bruno i å gjenforene barna med foreldrene sine eller andre medlemmer av den nærmeste familien deres. Enkelte problemer oppstod da representanter for det jødiske samfunnet motsatte seg forsøk på gjenforeninger og lot kristne personer få adoptere foreldreløse jødiske barn, ettersom mange av disse barna valgte en kristen dåp som følge av deres katolske opplevelser under verdenskrigen.[trenger referanse]
Dom Bruno ble etter verdenskrigen invitert til Jerusalem for å være vitne til plantingen av et tre i hans ære ved Yad Vashem.
En gradvis forverring av Parkinsons sykdom tvang Dom Bruno til å trekke seg tilbake til et sykehjem i 1975. Seks år senere pådro han seg et alvorlig beinbrudd og overlevde ikke den påfølgende operasjonen etter bruddet. Han døde i oktober 1981, bare to dager etter at han fylte 78 år.
Verker rediger
- Lexique comparé du texte grec et des versions latine, arménniene et syriac de l'Adversus heareses de Saint Irénée
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Resistance - Pere Bruno Reynders by Johannes Blum. A French monograph containing documents, notes, testimonials, and photographs. Published June 1993 by “ Les Carrefours de la Cité ”, 29b. Avenue Gen. Lartigue, 1200 Bruxelles, Belgique.
- The Path of the Righteous - Gentile Rescuers of Jews During the Holocaust by Mordecai Paldiel.
- The Righteous - The Unsung Heroes of the Holocaust by Sir Martin Gilbert.
- Faith under Fire: Stories of Hope and Courage from World War II by Steve Rabey