Henri Pélissier
Henri Pélissier (født 22. januar 1889, død 1. mai 1935) var en fransk syklist som vant Tour de France i 1923. I tillegg til hans 29 seire på sykkelsetet var han kjent for sin lange feide med Henri Desgrange, grunnleggeren av Tour de France, og for å protestere mot de dårlige forholdene sykkelrytterne måtte konkurrere under i de tildige utgavene av Touren. Pélissier ble myrdet av sin elskerinne, med den samme pistolen som hans kone hadde tatt sitt eget liv med.[5]
| Henri Pélissier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jean Henri Auguste Pélissier 22. jan. 1889[1][2][3][4]   Paris, Frankrike | ||
| Død | 1. mai 1935[4] (46 år) Dampierre-en-Yvelines | ||
| Beskjeftigelse | Sykkelrytter | ||
| Søsken | Francis Pélissier Charles Pélissier | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière de l'avenue Pierre-Grenier | ||
| Rytterinformasjon | |||
| Disiplin | Landeveissykling | ||
| Meritter | |||
| Tour de France |  Sammenlagtvinner (1923) | ||
Sist oppdatert: 27. februar 2012 | |||
Karriere rediger
Pélissier var én av fire brødre, hvorav tre ble profesjonelle sykkelryttere. Selv ble han profesjonell i 1911, og vant flere viktige seire før utbruddet av første verdenskrig, inkludert 1912-utgaven av Milano-San Remo, og tre etappeseire i Tour de France i 1914.
Etter krigen vant Pélissier Paris–Roubaix i 1919, og før Paris-Roubaix i 1921 krevde han og hans bror Francis bedre betalt av sponsoren enn sykkelryttere normalt mottok på den tiden. Kravet førte til at de ble sparket fra laget, og måtte derfor fortsette karrieren uten et lag rundt seg. Henri Desgrange, sjef for Tour de France, uttalte i den forbindelse at Henri Pélissier aldri igjen ville nå førstesiden av avisen L'Auto. Disse ordene måtte han bite i seg, da Pélissier samme år vant Paris-Roubaix for andre gang.
I 1923 vant Pélissier Tour de France noe uventet. Hans avgjørende angrep kom på Col d'Izoard, der han kjørte fra de belgiske forhåndsfavorittene Léon Scieur, Firmin Lambot og Philippe Thys. Han ble dermed den første franskmann som hadde vunnet Touren siden 1911.
Pélissier deltok i sitt siste Tour de France i 1925, og la opp som sykkelrytter i 1927, 38 år gammel.
Død rediger
Pélissiers kone skjøt seg selv i 1933. Tre år senere fikk Pélissier seg en elskerinne, Camille Tharault. 1. mai 1935 kranglet de to på kjøkkenet, og Pélissier angrep henne med kniv og kuttet Camille i ansiktet. Hun løp til soverommet og hentet revolveren Pélissiers kone hadde tatt sitt eget liv med. Tilbake i kjøkkenet fyrte hun av fem skudd mot ham, og Pélissier falt død om.
Meritter rediger
- 1911
- Giro di Lombardia, vinner
- Milano-Torino, vinner
- 1912
- Milano-San Remo, vinner
- 1913
- Giro di Lombardia, vinner
- Tour de France, andreplass sammenlagt, seier på etappe 10 og 12
- 1919
- Paris–Roubaix,vinner
- Bordeaux-Paris, vinner
- Tour de France, vinner av etappe 2 og 3
- 1920
- Giro di Lombardia, vinner
- Paris-Brüssel, vinner
- Tour de France, vinner av etappe 3 og 4
- 1921
- Paris–Roubaix,vinner
- 1922
- Paris-Tours, vinner
- 1923
Tour de France, vinner, samt seier på etappe 3, 10 og 11- 1924
- Vuelta al País Vasco, vinner
Referanser rediger
- ^ fødselsattest[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=henri;n=pelissier;oc=5[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, oppført som Henri Pelissier, GeneaStar person-ID pelissierj[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 10698471m[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cycling Murder Mysteries, Tales from the Peloton
Eksterne lenker rediger
- (en) Henri Pélissier – ProCyclingStats
- (en) Henri Pélissier – Cycling Archives
- (en) Henri Pélissier – CycleBase
- (en) Henri Pélissier – TheSports.org