Henri Mouhot
Henri Mouhot (født 15. mai 1826, død 10. november 1861) var en fransk naturforsker og oppdagelsesreisende fra midten av det 19. århundre. Han ble født i Montbéliard, Doubs i Franksike – nær den sveitsiske grensen, men tilbrakte sin barndom i Russland og muligens deler av Asia. Han døde nær Naphan, Laos. Han huskes primært som den som ga den vestlige verden kjennskap til Angkor i Kambodsja gjennom sine reiseskildringer.
| Henri Mouhot | |||
|---|---|---|---|
 Mouhot tegnet av H. Rousseau | |||
| Født | 15. mai 1826 i Montbéliard, Doubs i Frankrike | ||
| Død | 10. november 1861 (35 år) i Naphan, Laos av Malaria | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, naturviter, botaniker, entomolog  | ||
| Utdannelse | Naturforsker | ||
| Nasjonalitet | Fransk | ||
| Gravlagt | Luang Prabang | ||
Tidlig liv rediger
Som ung professer i filologi tilbrakte Mouhot minst ti år i Russland hvor han underviste i språk. Han reiste gjennom Europa med sin bror Charles, hvor han studerte de fotografiske teknikkene Louis Daguerre hadde utviklet. I 1856 henga han seg tl studier i naturvitenskap. Samme år giftet han seg med en etterkommer (sannsynligvis et barnebarn) til den skotske oppdagelsesreisende Mungo Park. Etter å ha lest The Kingdom and People of Siam av Sir James Bowring i 1857, besluttet Mouhot seg for å reise til Indokina for å foreta en serie botaniske ekspedisjoner for å samle inn nye zoologiske eksemplarer. Hans første forespørsler om lån og reise ble avvist av franske selskaper og regjeringen under Napoleon 3.. Det Kongelige Geografiske Selskap og Det Zoologiske Selskap i London ga ham så støtte og han satte kursen mot Bangkok, via Singapore.
Angkor rediger
Mouhot krediteres ofte feilaktig for å ha oppdaget Angkor — plasseringen og eksistensen av hele serien av templer og ruiner i Angkor var hele tiden kjent av khmerene og hadde vært besøkt av adskillige vestlige reisende siden det 16. århundre.
Mouhot skriver i sine journaler at hans samtidige, fader Charles Emile Bouillevaux — en fransk misjonær med base i Battambang — hadde rapportert at han og andre vestlige oppdagelsesreisende og misjonærer hadde besøkt Angkor Vat og de andre khmertemplene minst fem år før Mouhot. Fader Bouillevaux utga sine journaler i 1857: "Travel in Indochina 1848–1846, The Annam and Cambodia".
Tidligere hadde en portugisisk handelsreisende, Diogo do Couto, besøkt Angkor og skrev om det i 1550, og en portugisisk munk, António da Madalena, skrev om sitt besøk til Angkor Wat i 1586.
Mouhot populariserte likevel Angkor i vesten. Kanskje hadde ingen av de tidligere europeiske besøkende skrevet så engasjerende som Mouhot, som også inkluderte interessante og detaljerte tegninger. I sin posthumt utgitte "Travels in Siam, Cambodia and Laos" sammenlignet Mouhot Angkor med pyramidene da det var populært på den tid i vesten å tilskrive utspringet av alle sivilisasjoner til Midtøsten. For eksempel beskrev han buddhahodene ved inngangen til Angkor Thom som "fire enorme hoder i egyptisk stil", og skrev om Angkor:
"Et av disse templene — en rival til Salomos, og reist av en oldtids Michelangelo — tar muligens en ærefull plass ved siden av våre vakreste bygninger. Det er mer storslått enn noe etterlatt av grekerne eller romerne, og viser en trist kontrast til den tilstand av barbarisme som nasjonen nå er sunket ned i."[1]
Mouhot skrev videre at:
"Ved Ongcor, er det … ruiner av en slik storslåtthet … at ved første øyekast fylles man av en så dypfølt beundring og man kan ikke unngå å spørre seg selv hva som har skjedd med denne mekstige rase, så sivilisert, så opplyst, skaperne av disse gigantiske arbeidene?"
Slike sitater kan ha gitt næring til feilopfattelsen at Mouhot hadde funnet de forlatte ruinene av en tapt sivilisasjon. Det Kongelige Geografiske Selskap og Det Zoologiske Selskap, som begge var interessert i å annonsere nye funn, har tilsynelatende oppfordret til ryktet om at Mouhot — som de hadde sponset for å kartlegge fjell og elver og katalogisere nye arter — hadde oppdaget Angkor. Mouhot antok selv feilaktig at Angkor var bygget av en tidligere sivilisasjon en khmerene. For selv om den selvsamme sivilisasjon som hadde bygget Angkor var i live og like foran øynene hans anså han dem for å være i en tilstand av barbari og kunne ikke tro at de skulle være sivliserte og opplyste nok til å kunne ha bygget det. Han antok at skaperne av noe så storslått var en forsvunnet rase og han daterte feilagtig Angkor til å være 2 000 år gammelt, til omrkring samme tidspunkt som oldtidens Rom. Den sanne historien om Angkor Vat ble senere satt sammen fra boken "Skikkene i Kambodsja" skrevet av Temur Khans utsending til Kambodsja Zhou Daguan i 1295-1296[2] og fra stilistiske og epigrafiske beviser samlet inn under den påfølgende ryddingen og restaureringen som ble utført i hele Angkorområdet. Det er nå kjent at Angkor var bebodd fra tidlig i det 9. århundre til tidlig i det 15. århundre.
Kolonialisme rediger
Noen har argumentert for at Mouhot har vært et redskap for fransk ekspansjonisme og annekteringen av territorier som fulgte kort tid etter hans død. Mouhot så ikke på seg selv som kolonialist, da han til tider tvilte på den positive effekten av europeisk kolonialisering:
"Vil den nåværende bevegelse av Europas nasjoner mot øst resultere i noe godt ved å introdusere disse land for godene i vår sivilisasjon? Eller kommer vi der som stumme instrumenter for uendelige ambisjoner og forøker deres ulykker?"
Mouhot døde av malaria på sin fjerde ekspedisjon til jungelen i Laos.
Referanser rediger
- ^ Sitert i Kort presentasjon av Venerable Vodano Sophan Seng Arkivert 23. august 2006 hos Wayback Machine. (en)
- ^ Oversatt til fransk så tidlig som 1819, kanskje kjente Mouhot til den.