Henri Guisan
Henri Guisan var en sveitsisk militæroffiser som var general og øverstkommanderende i Sveits' forsvar under andre verdenskrig. Han var den fjerde som har blitt forfremmet til general i Sveits' forsvar,[10] og den siste til å ha innehatt graden. I 1940 mobiliserte han Sveits' forsvar for å forberede mot en tysk invasjon av Sveits.
| Henri Guisan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. okt. 1874[1][2][3][4] Mézières | ||
| Død | 7. apr. 1960[2][5] (85 år) Pully[6] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker | ||
| Utdannet ved | Université de Lausanne | ||
| Ektefelle | Helen Margaret Gould (1936–)[7][8] | ||
| Barn | Henri Guisan junior[9] | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Gravlagt | Pully cemetery | ||
| Medlem av | Zofingia | ||
| Våpenart | Sveits forsvar | ||
| Militær grad | General (30. august 1939), Korpskommandant (1932) | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Tidlig millitærkarriere rediger
Da han begynte i det sveitiske millitæret i 1894, begynte han som løytnant i feltartilleriet. Han ble forfremmet til kaptein i 1904 og igjen til kaptein i Sveits' generalstab i 1908. I 1911 ble han forfremmet til major og overført til infanteriet etter ordre fra generalstabssjefen Theophil Sprecher von Bernegg. I 1916 ble han forfremmet til oberstløytnant i generalstabens operasjonsseksjon i Bern, og i 1919 ble han både generalstabssjef for 2. divisjon og kommandør over det 9. infanteriregimentet.[11]
I 1921 ble han forfremmet til brigader, i 1927 til divisjonssjef, og i 1932 til oberstkorpssjef,[11] som er den høyeste rangen en kan oppnå i Sveits' forsvar i fredstid.[12]
General rediger
28. august 1939, like før andre verdenskrig brøt ut, samlet Sveits’ parlament seg for å utnevne en general, som i Sveits er en grad som bare brukes i krigstid eller annen krisesituasjon. 30. august ble Guisan utnevnt som general med støtte i 204 av parlamentets 231 stemmer. Med dette fikk han mandatet om å bevare Sveits' uavhengighet og territorielle integritet.[11]
I 1939 kunne Sveits' forsvar samle seg til 430 000 menn, cirka 20 % av landets arbeidsstyrke. Antallet mobiliserte soldater var ved et tidspunkt 850 000.[13] Sveits' millitære utstyr derimot var ikke like moderne som det tyske.[14] I mai 1040 beordret han en undersøkelse av 124 millitæroffiserer var mistenkte for å ha sympati for nazismen.[11] Etter slaget om Frankrike oppdaget Tyskland at Sveits og Frankrike hadde samarbeidet i sitt forsvar mot Tyskland.[11] 4. oktober 1939 beordret Guisan hæren til Limmatlinjen (Sargans–Zürich–Villigen–Gempen), for å forsvare Sveits i tilfellet Tyskland ville prøve å invadere Frankrike ved å gå sør rundt Maginotlinjen.[15][16]
25. juli 1940 holdt Guisan en tale til hele det sveitsiske offiserskorpset i Rütli, et sted som er kjent innen sveitisk nasjonalisme, ettersom det er der Rütlieden som grunnla Sveits skal ha funnet sted. Han gjorde det klart at Sveits skulle motstå enhver nazistisk invasjon, og aldri overgi seg.[17]
I løpet av sommeren 1940 la Guisan opp planer for hvordan Sveits skulle motstå en eventuell tysk invasjon. Planen kalt Schweizer Réduit innebar at den sveitiske hæren ville trekke seg tilbake inn mot Alpene ved første angrep, og derfra bedrive geriljakrig, i tillegg til å etterlate noen styrker i territoriet som kom til å bli okkupert, for å utøve motstand bak frontlinjene. Dette involverte også oppbygning av et bunkersystem på tvers av landet.[18][19]
Sveits' hovedstrategi var likevel å heller unngå konfrontasjon til å begynne med, og Tyskland endte aldri opp med å invadere. Tysklands plan om å invadere Sveits, kalt Unternehmen Tannenbaum, ble skrinlagt etter hvert som Slaget om Storbritannia og Operasjon Barbarossa ble høyere prioritert.[20] Guisan trådde ned som general 20. august 1945.[11]
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henri-Guisan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id guisan-henri, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, The Peerage person ID p53999.htm#i539988, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, The Peerage person ID p53999.htm#i539988[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p53999.htm#i539988, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.e-newspaperarchives.ch, besøkt 9. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Spiritual Leader of a Nation». Swiss American Historical Society Review. 2006.
- ^ a b c d e f «Guisan, Henri». hls-dhs-dss.ch (tysk). Besøkt 16. juni 2023.
- ^ Schwarz 1980, s. 2.
- ^ Luck & 1978 431.
- ^ «Switzerland's Role in World War II». history-switzerland.geschichte-schweiz.ch. Besøkt 16. juni 2023.
- ^ Lusser, Dominik (21. august 2019). «Vor 80 Jahren bekam die Schweiz einen General». Stiftung Zukunft CH (tysk). Besøkt 16. juni 2023.
- ^ «Die "Limmatstellung" 1939-1940». Besøkt 16. juni 2023.
- ^ «Rütli-Rapport». hls-dhs-dss.ch (tysk). Besøkt 16. juni 2023.
- ^ Kaufmann 2002, s. 153.
- ^ «Fort de Chillon. Das letzte Geheimnis des Schweizer Réduit. - Fort de Chillon - Veytaux / Montreux DE». www.fortdechillon.ch. Besøkt 16. juni 2023.
- ^ «Hitler, Adolf». hls-dhs-dss.ch (tysk). Besøkt 16. juni 2023.
Litteratur rediger
- Gautschi, Willi (2003). General Henri Guisan: Commander-in-Chief of the Swiss Army in World War II (engelsk). Front Street Press. ISBN 978-0-9725572-0-7.
- Schwarz, Urs (1980). The eye of the hurricane: Switzerland in World War Two. Boulder, Colo: Westview Press. ISBN 978-0-89158-766-8.
- Luck, James Murray; Burckhardt, Lukas; Haug, Hans (1978). Modern Switzerland (engelsk). Society for the Promotion of Science and Scholarship. ISBN 978-0-930664-01-5.
- Kaufmann, J. E.; Jurga, Robert M. (7. november 2002). Fortress Europe: European Fortifications Of World War II (engelsk). Hachette Books. ISBN 978-0-306-81174-6.
Eksterne lenker rediger
- (en) Henri Guisan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons