Henri Bergson
Henri Bergson (født 18. oktober 1859 i Paris, død 4. januar 1941 samme sted) var en fransk filosof. Han var professor ved Collège de France i Paris 1900-1922. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1927.
| Henri Bergson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. okt. 1859[1][2][3][4] Paris[5][6][7] | ||
| Død | 4. jan. 1941[1][4][8][9] (81 år) Paris[10][6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, professor, sosiolog, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[11] | ||
| Utdannet ved | Lycée Condorcet École normale supérieure Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
| Ektefelle | Louise Neuberger | ||
| Far | Michał Bergson | ||
| Søsken | Moina Mathers | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cemetery of Garches | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Académie française (1914–1941) (erstatter: Émile Ollivier, erstattet av: Édouard Le Roy)[12]
Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Académie des sciences morales et politiques Accademia Nazionale dei Lincei Accademia delle Scienze di Torino (1914–)[6] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1927)[13][14]
Storkors av Æreslegionen Concours général Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1924) Æresdoktor ved Universitetet i Oxford Æresdoktor ved universitetet i Cambridge | ||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i litteratur 1927 |
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Bergson ble født som det andre av syv barn, i en familie med en polsk far og en engelsk mor, som begge var jøder.[trenger referanse] Han utmerket seg tidlig ved sin intellektuelle styrke, særlig i matematikk. Likevel valgte han å studere humaniora, ved École normale supérieure, med blant andre Jean Jaurès og Émile Durkheim som studiekamerater, og Félix Ravaisson og Jules Lachelier som lærere. Under denne tid inngikk psykologien i filosofifaget, og dette var den studieretningen som Bergson interesserte seg mest for.
Akademisk karriere, forfatterskap rediger
Han ble deretter, i perioden 1881–83, lærer i filosofi i skolevesenet i Angers; derefter i 1884–88 ved skolevesenet i Clermont.
I sin Agrégation de Philosophie fra 1881 diskuterte han verdien av samtidens psykologi. Det første vitenskapelige verket han fikk publisert handlet om hypnose og ubevisst simulering, et verk som foregrep Sigmund Freuds verk om hysteri.[trenger referanse] Han tok doktorgrad i 1888, slik som fransk tradisjon tilsa, med to avhandlinger: Essai sur les données immédiates de la conscience (utgitt 1889) og den latinske Quid Aristoteles de loco senserit.
I årene 1889–1900 virket han ved forskjellige læresteder i Paris. For sin annen bok, som kom ut i 1896, ble han innvalgt i Collège de France, men han underviste også ved École Normale Supérieure. Etter en avhandling om komikk og latterens rolle i 1900, ble han professor i antikkens filosofi ved Collège de France.
Sin virkelige berømmelse fikk Bergson for verker han skrev etter dette, særlig om metafysikk, personlighet og kreativitet. Han ble en levende legende, og fikk flere betydelige tilhengere blant filosofer, forfattere og kunstnere. Han hadde under 1910-tallet gjesteprofessorater i USA, der han likeledes fikk stort gjennomslag
Bergson ble innvalgt i 1914 som den første jøde noensinne i Det franske akademi.[trenger referanse] Ettersom han var influert av Herbert Spencer ble hans filosofi avvist av den katolske kirke.[trenger referanse] Da første verdenskrig brøt ut begynte han å engasjere seg politisk, og han var involvert i opprettelsen av Folkeforbundet. Han ble emeritus i 1919, men fortsatte sitt politiske verv, og ble i 1922 ordførende for UNESCOs forløper, International Commission for Intellectual Cooperation.
Da Bergson i 1932 kom ut med sitt siste større verk overrasket han ved å behandle moralen og religionen på et vis som fikk hans tilhengere å begynne å ane at han var blitt dradd i religiøs retning.[trenger referanse] Det påstås at han under sine siste år konverterte til katolisismeen - dette har man hverken kunnet av- eller bevise.[trenger referanse]
Han døde i 1941, under andre verdenskrig og mens Frankrike var okkupert av Nazi-Tyskland. Bergson skal ha avslått et tilbud fra Vichyregimet om å bli unntatt fra de antisemittiske lover, og det heter i et rykte at han døde sopm følge av en forkjølelse han skal ha pådratt seg mens han ventet i kø for å bli registrert som jøde.[trenger referanse]
Ved hans begravelse bad på hans ønske en katolsk prest requiembønnen.
Bibliografi rediger
- Time and Free Will: An Essay on the Immediate Data of Consciousness 1910. (Essai sur les données immédiates de la conscience 1889) Dover Publications 2001: ISBN 0-486-41767-0 – Bergson's doctoral dissertation
- Matter and Memory 1911. (Matière et mémoire 1896) Zone Books 1990: ISBN 0-942299-05-1, Dover Publications 2004: ISBN 0-486-43415-X
- Laughter: An Essay on the Meaning of the Comic 1901. (Le rire) Green Integer 1998: ISBN 1-892295-02-4, Dover Publications 2005: ISBN 0-486-44380-9
- Creative Evolution 1910. (L'Evolution créatrice 1907) University Press of America 1983: ISBN 0-8191-3553-4, Dover Publications 1998: ISBN 0-486-40036-0, Kessinger Publishing 2003: ISBN 0-7661-4732-0, Cosimo 2005: ISBN 1-59605-309-7
- Mind-energy 1920. (L'Energie spirituelle 1919) McMillan. – a collection of essays and lectures
- Duration and Simultaneity: Bergson and the Einsteinian Universe 1922. Clinamen Press Ltd. ISBN 1-903083-01-X
- The Two Sources of Morality and Religion 1932. {Les Deux Sources de la Morale et de la Religion) University of Notre Dame Press 1977: ISBN 0-268-01835-9
- The Creative Mind: An Introduction to Metaphysics 1946. (La Pensée et le mouvant 1934) Citadel Press 2002: ISBN 0-8065-2326-3 – essay collection, sequel to Mind-Energy, including 1903's "An Introduction to Metaphysics"
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, oppført som Henri Louis Bergson, BIU Santé person ID 1815[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Henri Louis Bergson, CTHS person-ID 113063, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 16409, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID henri-louis-bergson, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бергсон Анри, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 7079[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it, oppført som Henri Louis Bergson, Accademia delle Scienze di Torino ID henri-louis-bergson, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID henri-bergson, besøkt 31. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Henri Bergson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Stanford Encyclopedia of Philosophy
- Nautis Project Arkivert 21. februar 2008 hos Wayback Machine.
- Henri Bergson (1859–1941) med undertitler
- Henri Bergson's theory of laughter. A brief summary.
- « 'A History of Problems' : Bergson and the French Epistemological Tradition », by Elie During
Digitale bøker rediger
- (en) Verker av Henri Bergson i Prosjekt Gutenberg
- http://www.manitou.uqam.ca/manitou.dll?0=&banque=UQAC&depot=0&format=html&8=V2N1&C=cl%3D&E=Classiques+des+sciences+sociales&A=%5Bexact%5D&O=et&C=mc%3D&Z=bergson&A=%5Btous%5D&7externe_0_UQAC_executer_chercher_conserver.x=0&7externe_0_UQAC_executer_chercher_conserver.y=0&O=FIN&9=&tri=synthese&6+=externe_0_UQAC_executer_chercher_conserver[ Complete works in French on the "Classiques des sciences sociales" website] Arkivert 15. januar 2009 hos Wayback Machine.
- L'Evolution créatrice (in the original French, 1907)
- 1911 English translation of Creative Evolution (html)
- multiple formats at Internet Archive
- 1910 English translation of Time and Free Will (html)
- multiple formats at Internet Archive
- 1911 English translation of Matter and Memory (html)
- multiple formats at Internet Archive
| Forrige mottaker: Grazia Deledda |
Nobelprisvinner i litteratur (1927)
|
Neste mottaker: Sigrid Undset |