Helvetica
Helvetica er en meget vanlig grotesk skrifttype som opprinnelig ble utviklet i 1957 av den sveitsiske skriftformgiveren Max Miedinger sammen med Eduard Hoffmann. Siden da er det utviklet flere tilsvarende skrifttyper, hvorav Arial, designet i 1982, er den mest alminnelig. Det er kun mindre forskjeller i de store bokstavene C, G og R foruten de små bokstavene a, e, r og t som i vesentlig grad skiller de to skifttypene.
Skrifttypen Helvetica blir anvendt i mange varemerker, blant annet 3M, American Airlines, AT&T, BMW, Lufthansa, Tupperware, Toyota, General Motors, BASF, Panasonic, Nestlé og AGFA.[1][2]
Dokumentarfilmen Helvetica hadde premiere i 2007, femti år etter lanseringen av skrifttypen. Filmen er regissert av Gary Hustwit og forteller historien bak skrifttypen. Museum of Modern Art i New York City hadde i tillegg en utstilling i anledningen jubileet.
Historie rediger
Helvetica ble utviklet i 1957 av Max Miedinger sammen med Eduard Hoffmann ved Haas'sche Schriftgiesserei (Haas’ skriftstøperi) i Münchenstein i Sveits. Haas ønsket å formgi en ny grotesk (sans-serif) skrifttype som kunne konkurrere med den da suksessfulle Akzidenz-Grotesk på det sveitsiske markedet. Den ble opprinnelig kalt for «Neue Haas Grotesk», og dens design var basert på Schelter-Grotesk og Haas’ Normal Grotesk. Målet med den nye designen var å skape en nøytral skrifttype som hadde stor klarhet, ingen vesentlig mening i sin form, og som kunne bli brukt i en stor rekke trykksaker av ulik art.[3]
Da Linotype adopterte Neue Haas Grotesk (som ikke hadde blitt planlagt for å bli en komplett mekanisk skrifttype) ble dens formgivning omarbeidet. Etter at skrifttypen Univers hadde suksess videreutviklet Arthur Ritzel fra skriftstøperiet Stempel den nye skrifttypen Neue Haas Grotesk til en større typefamilie.[4]
I 1960 ble skrifttypens navn endret av Haas' tyske moderselskap Stempel til Helvetica (avledet fra Confoederatio Helvetica, det latinske navnet for Sveits) for å gjøre skrifttypen mer tilgjengelig internasjonalt. Det var først ment å hete «Helvetia», men det ble avvist av Eduard Hoffmann, og slo fast at navnet var «Helvetica» da det betydde «sveitsisk» framfor «Sveits».
Referanser rediger
- ^ BBC: Helvetica at 50
- ^ Today Blog: Logo typefaces Arkivert 25. januar 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Dollar, Steve (2007): «The Typeface To End All Typefaces» Arkivert 5. februar 2017 hos Wayback Machine.. The New York Sun (TWO SL LLC).
- ^ Ritzel, Arthur: Myfonts.com[død lenke].
Litteratur rediger
- Wallis, Lawrence W.: Modern Encyclopedia of Typefaces 1960-90. Lund Humphries Publishers Ltd: 2000. ISBN 0 85331 567 1.
- Müller, Lars; Malsy, Victor (red.); Langer, Axel; Kupferschmid, Indra: Helvetica forever. Story of a typeface. Lars Müller Publishers 2007. ISBN 978-3-03778-121-0