Wikipedia

Helten med tusen ansikter

Helten med tusen ansikter (engelsk tittel The Hero with a Thousand Faces, første gang utgitt 1949) er bok om komparativ mytologi av amerikaneren Joseph John Campbell (1904–1987), religionshistoriker og forsker på komparative mytologier. Campbell har et omfattende forfatterskap, men Helten med de tusen ansikter (utgitt på norsk 2002[1] kan betraktes som hans hovedverk. Her diskuterer Campbell sin teori om den arketypiske heltens reise som kan gjenfinnes i verdens mytologier. Campbells begrep monomyte står sentralt for de grunnleggende mønstre som Campbell mener å ha avdekket i mange av fortellinger fra verden over.[2]

Karakterer fra Star Warsuniverset. Regissør George Lucas dro veksler på Campbell teorier om helten i arbeidet med den første filmen
Prometheus bringer ilden til menneskene.

Siden boken har kommet ut har Campbells teori blitt bevisst benyttet av et stort mangfold av moderne forfattere og skribenter. Det best kjente eksempelet er kanskje George Lucas som har anerkjent sin gjeld til Campbell for å ha gitt teorien bak fortellingene i filmene om Star Wars.[3]

Den ideelle organisasjonen Joseph Campbell Foundation, som er opprettet for å ivareta forfatterskapet, og det amerikanske forlaget New World Library utga i juli 2008 en ny utgave av boken som en del av Campbells samlede verker.

Sammendrag rediger

Campbell undersøkte teorien at betydningsfulle myter fra over hele verden som har blitt bevart i flere tusen år deler alle en grunnleggende struktur som Campbell kaller for en monomyte.

I sin utredning av monomyten beskrev Campbell en rekke etapper, eller faser, langs denne reisen. Helten begynner i den vanlige verden, og mottar et kall fra en uvanlig verden bestående av merkelige makter og hendelser («et kall til eventyr»). Om helten aksepterer kallet til å reise til den merkelige verden må helten møte og gjennomgå en rekke oppgaver og prøvelser («en vei av prøvelser»), og han må møte disse prøvelsene enten alene, eller få støtte. Ved reisens mest kritiske punkt må helten overleve en meget vanskelig oppgave, ofte med hjelpemidler som er ervervet i løpet av reisen. Om helten overlever kan han motta en stor gave («målet», «fordelen» eller «velsignelsen») som ofte involverer en viktig selverkjennelse. Helten må deretter beslutte om han skal reise tilbake med denne gaven («tilbakereise til den vanlige verden»), ofte møter han nye utfordringer på reisen hjem. Om helten lyktes å komme tilbake vil velsignelsen eller gaven han har mottatt bli benyttet til å forbedre verden («anvendelsen av velsignelsen»).

Svært få myter inneholder samtlige av de nevnte fasene – en del myter kan inneholde mange av dem, mens andre bare inneholder noen få elementer; en del myter kan ha et fokus på en av fasene, mens andre myter kan handle om mange fasene, men i en annen rekkefølge. Disse fasene kan bli organisert på en rekke måter, inkludert en inndeling i tre seksjoner: Avreise (tidvis kalt Adskillelse), Innvielse og Hjemkomst. «Avreise» handler om helten som begynner sitt søken og vågestykke, «Innvielse» handler om heltens ulike eventyr i løpet av reisen, og «Hjemkomst» handler om heltens reise hjem med kunnskap og evner som er anskaffet i løpet av reisen.

Klassiske eksempler på monomyten som har vært fremmet av Campbell og andre forskere omfatter fortellingene om egyptiske Osiris, greske Prometheus, indiske Buddha, og Moses og Jesus Kristus fra Bibelen, skjønt Campbell refererer til mange andre klassiske myter fra et mangfold av kulturer som markerer hans grunnleggende struktur.

Selv om Campbell diskuterer heltens reise ved hjelp av freudianske begreper og sammenhenger som ble populære på 1940- og 1950-tallet, er den monomytiske strukturen ikke utelukkende knyttet til disse konseptene. På tilsvarende vis benytter Campbell en blanding av jungianske arketyper, ubevisste evner, og Arnold van Genneps ritualstrukturer for forståelse.[4] Mønsteret i heltens reise har påvirket samtidens kunstnere og intellektuelle verden over, noe som indikerer at nytten av Campbells tanker ikke er knyttet utelukkende til akademiske kategorier og analyseformer bundet til midten av 1900-tallet.

Bakgrunn rediger

Campbell støttet seg på verkene til teoretikere fra tidlig på 1900-tallet for å utvikle sin modell av helten (se også strukturalisme), inkludert Freud (særlig Ødipuskomplekset), Carl Jung (arketyper og den kollektive ubevissthet) og Arnold Van Gennep (Overgangsritenes tre stadier, oversatt av Campbell som Avreise, Innvielse og Hjemkomst). Campbell studerte også arbeidene til etnografer som James Frazer og Franz Boas foruten også psykologen Otto Rank.

Campbell karakteriserte heltens reise for monomyte.[5] Campbell var en kjent forsker av James Joyces forfatterskap. I 1944 skrev han A Skeleton Key to Finnegans Wake sammen med Henry Morton Robinson. Campbell lånte begrepet monomyte fra Joyces Finnegans Wake, og i tillegg hadde Joyces Ulysses stor innflytelse på struktureringen av Helten av tusen ansikter.

Utgivelseshistorie rediger

Boken ble først utgitt av den akademiske stiftelsen Bollingen Foundation via forlaget Pantheon Press som den syvende tittelen av bokserie kalt «Bollingen Series». Denne ble overtatt av Princeton University Press som utga og var utgiver av Helten med tusen ansikter fram til 2006. Boken ble først utgitt i 1949 og revidert av Campbell i 1968, og siden gjenutgitt en rekke ganger. Gjenopptrykk som ble utgitt etter at filmen Star Wars Episode IV: Et nytt håp i 1977 hadde bildet av Mark Hamill som Luke Skywalker på omslaget. Princeton University Press utga en jubileumsutgave av andre utgave i 2004 ved den felles anledningen at både Campbells fødsel og forlagets grunnleggelse kunne feires. Det ble da benyttet et forord av Clarissa Pinkola Estés.

En tredje utgivelse, satt sammen av stiftelsen Joseph Campbell Foundation og utgitt av forlaget New World Library, ble publisert som den tolvte tittelen av Campbells samlede verker i juli 2008,

Boken har blitt oversatt til over tyve språk, blant annet norsk, spansk, portugisisk, fransk, tysk, italiensk, japansk, koreansk, kinesisk, tyrkisk, hollandsk, gresk, persisk, polsk, serbisk, russisk, bulgarsk, hebraisk og andre språk, og har solgt mer enn en million eksemplarer verden over.[6]

Kunstnere påvirket av boken rediger

I boken Pathways to Bliss: Mythology and Personal Transformation, en samling av Campbells senere forelesninger, kommenterer han kunstnere og sin monomyte:

«Kunstnere er magiske hjelpere. De påkaller symboler og motiver som knytter oss til vårt dypere selv, de kan hjelpe oss langs den heroiske reisen av våre egne liv. [...] Kunstneren skal sette sammen objekter fra denne verden på en slik måte at gjennom disse vil du erfare at lyset, den utstråling som er lyset av vår egen bevissthet og som alle ting både skjuler og avslører når den studeres på riktig måte. Heltens reise er et universelt mønster hvor denne utstrålingen lyser. Hva jeg tror er at det gode livet er en heroisk reise etter den andre. Om igjen og om igjen blir du tilkalt til opplevelsenes rike, du blir trukket mot nye horisonter. Hver gang kommer det samme problemet: tør jeg? Og selv om du våger er farene der, men også hjelpen, og oppfyllelsen eller fiaskoen. Det er alltid en mulighet for fiasko. Men det er også en mulighet for lykksalighet.»[7]

George Lucas, Mickey Hart, Bob Weir og Jerry Garcia fra musikkgruppa The Grateful Dead hadde over lang tid merket seg Campbells påvirkning og deltok på et seminar med ham i 1986 kalt for From Ritual to Rapture («Fra rite til henrykkelse»).[8]

Stanley Kubrick introduserte Arthur C. Clarke til boken mens de skrev filmmanuset til 2001: A Space Odyssey.[9]

Det er godt dokumentert at George Lucas helt bevisst brukte Campbells teori om monomyten da han laget Star Wars-filmene. På DVD-utgaven med den berømte samtalen mellom Campbell og Bill Moyers, filmet på Lucas' Skywalker Ranch og sendt på TV i 1988 på PBS under tittelen The Power of Myth, diskuterte Campbell og Moyers Lucas' bruk av Helten med tusen ansikter i hans filmer.[10] Lucas diskuterte selv hvordan Campbells verk har påvirket ham i hans tilnærming til fortellerteknikker og filmproduksjon.[11]

Christopher Vogler, skribent og filmprodusent i Hollywood, skrev et memorandum for Disney Studios om bruken av Helten med tusen ansikter som retningslinje for manusforfattere; dette memoet påvirket produksjonen av filmer som Aladdin, Løvenes konge, Skjønnheten og uhyret og andre. Vogler utvidet senere memoet og utga det som boken The Writer's Journey: Mythic Structure For Writers, som siden ble inspirasjon for en rekke suksessfulle Hollywood-filmer, og er antatt å ha vært benyttet som redskap for produksjonen av filmen The Matrix og dens oppfølgere.

Forfatteren Richard Adams anerkjente sin gjeld til Campbells verk og særlig til konseptet om monomyten.[12] I forfatterens meste kjente verk, Flukten til Watership (1992), brukte Adams utdrag fra Helten med tusen ansikter som epigrammer for hvert kapittel.[13]

Forfatteren Neil Gaiman, som ofte blir trukket fram som en som eksemplifiserer monomyte-strukturen,[14] sier at han begynte å lese Helten med tusen ansikter, men besluttet å ikke fullføre lesningen: «Jeg tror jeg kom omtrent halvveis gjennom Helten med tusen ansikter og oppdaget at jeg tenkte at om dette er sant – da vil jeg ikke vite. Jeg vil virkelig ikke kjenne til dette stoffet. Jeg vil heller gjøre det fordi det er sant og fordi jeg tilfeldigvis endte opp med å skape noe som faller i dette mønsteret enn å bli fortalt hva dette mønsteret er.»[15]

Mange litteraturforskere og kritikere har market seg hvor nært J. K. Rowlings populære bøker om Harry Potter ligger skjemaet i monomyten.[16] Til dags dato har Rowling hverken bekreftet eller benektet at hun har benyttet seg av Campbells Helten med tusen ansikter som inspirasjon eller skjema.

Referanser rediger

  1. ^ Bibsys: (no) Helten med tusen ansikter / Joseph Campbell ; oversatt av Tarjei Rønnow ; etterord av Brita Pollan
  2. ^ Nordby, Terje (1949-) (1999). Forvandlinger: et moderne møte med greske myter. Oslo: Andresen & Butenschøn. s. 284. ISBN 8276940463. 
  3. ^ Campbell, Joseph: The Hero's Journey: Joseph Campbell on His Life and Work, 3. utg., Phil Cousineau, redaktør. Novato, California: New World Library, 2003, ss. 186-187.
  4. ^ Siden slutten av 1960-tallet, med introduksjonen av poststrukturalisme har teorier som monomyten (i den grad de er basert på strukturalisme) mistet mye av interessen i den akademiske verden. Teoriens resonans og Campbells skjema har blitt stående; hvert år blir Helten med tusen ansikter benyttet som lærebok i universitetsstudier for nye studentkull verden over.
  5. ^ Kilde for begrepet monomyte Arkivert 16. januar 2009 hos Wayback Machine. (engelsk).
  6. ^ «The Complete Works of Joseph Campbell data base on the Joseph Campbell Foundation». Arkivert fra originalen 28. juni 2010. Besøkt 9. juli 2010. 
  7. ^ Campbell, Joseph: Pathways to Bliss: Mythology and Personal Transformation, redigert av David Kudler. Novato, California: New World Library, 2004, ss. 132, 133.
  8. ^ Joseph Campbell Timeline on the Pacifica Graduate Institute Arkivert 27. desember 2008 hos Wayback Machine.
  9. ^ «Clark's 2001 Diary», utdrag fra Clark, Arthur C.: Lost Worlds of 2001. New American Library (New York), 1972.
  10. ^ Joseph Campbell and the Power of Myth: The Hero's Adventure – TV.com
  11. ^ Joseph Campbell, The Hero's Journey, loc. cit.
  12. ^ Bridgman, Joan (August 2000): «Richard Adams at Eighty». The Contemporary Review (The Contemporary Review Company Limited) 277.1615: 108. ISSN 0010-7565.
  13. ^ Richard Adams: Watership Down. Scribner, 2005, s. 225. ISBN 978-0743277709
  14. ^ Se Rauch, Stephen: Neil Gaiman's The Sandman and Joseph Campbell: In Search of the Modern Myth, Wildside Press, 2003
  15. ^ The Wild River Review, «Interview with the Dream King»
  16. ^ Black, Sharon: «The Magic of Harry Potter: Symbols and Heroes of Fantasy», Children‘s Literature in Education, Springer Netherlands, Volume 34, Number 3 / September, 2003, ss. 237–247, [ISSN 0045-6713] (trykt), [ISSN 1573-1693] (Online); Shannon, Patrick: «Harry Potter as Classic Myth»; Deborah De Rosa: «Wizardly Challenges to, and Affirmations of the Initiation Paradigm in Harry Potter», Critical Perspectives on Harry Potter, Elizabeth Heileman, red. Routledge, 2002, ss 163—183. Det finnes også tallrike andre eksempler.

Litteratur rediger

  • Campbell, Joseph: The Hero's Journey: Joseph Campbell on His Life and Work. Redigert og med en introduksjon av Phil Cousineau. Forord av Stuart L. Brown, sjefredaktør. New York: Harper and Row, 1990.
  • Campbell, Joseph & Henry Morton Robinson: A Skeleton Key to Finnegans Wake, 1944.
  • Campbell, Joseph: The Hero with a Thousand Faces. 1. utg., Bollingen Foundation, 1949. 2. utg., Princeton University Press. 3. utg., New World Library, 2008.
  • Campbell, Joseph: Pathways to Bliss: Mythology and Personal Transformation. Edited by David Kudler. Novato, California: New World Library, 2004.
  • Ford, Clyde W.: The Hero with an African Face. New York: Bantam, 2000.
  • Henderson, Mary. Star Wars: The Magic of Myth. Companion volume to the exhibition at the National Air and Space Museum of the Smithsonian Institution. New York: Bantam, 1997.
  • Larsen, Stephen & Robin Larsen: Joseph Campbell: A Fire in the Mind. Rochester, Vermont: Inner Traditions, 2002.
  • Manganaro, Marc: Myth, Rhetoric, and the Voice of Authority: A Critique of Frazer, Eliot, Frye, and Campbell. New Haven: Yale, 1992.
  • Moyers, Bill & Joseph Campbell: The Power of Myth. Anchor: Reissue edition, 1991. ISBN 0-385-41886-8
  • Pearson, Carol & Katherine Pope: The Female Hero in American and British Literature. New York: R.R. Bowker, 1981.
  • Vogler, Christopher: The Writer's Journey: Mythic Structure For Writers. Studio City, CA: Michael Wiese Productions, 1998.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Helten_med_tusen_ansikter&oldid=24316869»