Helga Guren

norsk skuespiller

Helga Guren (født 22. februar 1986) er en norsk skuespiller som per 2019 spiller ved Rogaland Teater. Hun har sin utdannelse ved Teaterhøgskolen i Oslo, Esper Studio New York og Stockholms dramatiska högskola.

Helga Guren
Født22. feb. 1986[1][2]Rediger på Wikidata (38 år)
Norge
BeskjeftigelseSkuespiller, filmskuespiller, artist Rediger på Wikidata
Utdannet vedTeaterhøgskolen[1]
William Esper Studio[3]
Dramatiska institutet[3]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKanonprisen for beste birolle (2016) (for: Rosemari)[4]
Heddaprisen for beste kvinnelige skuespiller (2019)[5]
IMDbIMDb

Hun har tidligere hatt roller ved Riksteatret, Det Norske Teatret, Hålogaland Teater og Dramaten.

Guren spiller hardingfele og har også drevet med turn og akrobatikk. Hun har medvirket i internasjonale danse- og teaterforestillinger, blant annet ved Moderna Dansteatern i Stockholm og ImPulsTanz i Wien.

Guren kom til Rogaland Teater i 2010 og bemerket seg i rollen som Lucifer i Kaizers Orchestra-stykket Sonny. Hun hadde tittelrollen i Nattergalen og medvirket i Festen og Misantropen.

Priser og nominasjoner rediger

I 2013 ble hun nominert til Heddaprisen som beste kvinnelige skuespiller for sin tolkning av Diana i Når enden er god er allting godt og for rollen som Edith i Oh my God.[6] For sin rolle i filmen Rosemari fra 2016 vant Kanonprisen 2016 i klassen beste birolle.[7]

Hun vant Heddaprisen som beste kvinnelige skuespiller i 2019 for for rollen som protagonist i Dritt//La Merda av Cristian Ceresoli, regi Audny Chris Holsen - Østfold kulturutvikling og POS Theatre Company.[8]

Referanser rediger

  1. ^ a b Rogaland Teater, arkiveringsdato 29. august 2019, www.rogaland-teater.no, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 29. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 185830[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Rogaland Teater, www.rogaland-teater.no, besøkt 29. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ kosmorama.no, besøkt 10. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.heddaprisen.no, besøkt 18. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ heddaprisen.no: De nominerte 2013 Arkivert 17. april 2014 hos Wayback Machine.
  7. ^ ««Kongens nei» stakk av med fire Kanonpriser». nrk.no. 9. mars 2017. Besøkt 4. april 2021. 
  8. ^ «Heddaprisen - Vinnere 2019». Heddaprisen. Besøkt 29. august 2019. 

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger