Hel (underverdenens herskerinne)
Hel er i den norrøne mytologien datter av Loke og Angerboda og herskerinne over de døde. Hun er halvt blåsvart som et lik og halvt menneskefarget. Hun er søster av Midgardsormen og Fenrisulven.[1][2]
Hel bor i Nivlheim.
Alle som dør havner hos henne, dog finnes det veier for dem som dør som helter på slagmarken, eller som dør som møyer. De får komme til henholdsvis Odins Valhall og Frøyas Folkvang (da disse to delte de falne mellom seg), eller til Gjevjons helligdom (Lejre). Oftest tolkes det som at alle som dør av alderdom eller sykdom havner i Hels skyggeverden.
Hel er ofte blitt framstilt som forskjellige ting, av og til halvt menneske og halvt skjelett. Hel var navnet på dødsriket eller underverdenen i norrøn mytologi, også kalt Helheimen. Det norrøne dødsriket skiller seg fra kristendommens helvete i den forstand at det ikke er snakk om et sted man blir straffet for sine misgjerninger, men heller blir hel.
Helheimen oppfattes som underjordisk. Nivlhel blir plassert lengst i nord. Hvorvidt Nivlhel og Hel er identisk eller overlappende er uklart.
For å komme til Helheimen, må en passere Gjallarbroen, som går over den halvt underjordiske elva Gjoll.
Hel har åpenbart ikke bare hatt negative assosiasjoner. Tjodolv den kvinværske kaller henne for Glitnes Gnå. Glitnir er navnet til Forsetis hall, og Gnå er en av de 16 åsynjene som Høy nevner i Gylvaginning når han blir utspurt av Gangleri Odin. Om Gnå kan antyde den fagre siden ved Hel, kan Sinmara være en antydning om det mer grufulle aspektet.