Hel (underverdenen)
Hel (også kalt Helheim) var navnet på dødsriket i norrøn mytologi. Det norrøne dødsriket skiller seg fra det kristne helvete i den forstand at det ikke er snakk om et sted man blir straffet for sine misgjerninger.
Helheimen oppfattes som underjordisk. Nivlhel blir plassert lengst i nord. Hvorvidt Nivlhel og Hel er identisk eller overlappende er uklart. Etymologien til 'nivl' antyder et mulig paradoks da det henger sammen med ordet for sky, tåke, latinsk 'nebula', tysk 'nebel' (jf. Nibelungen) og gresk νεφέλη (nefele), foruten å være forbundet med det hebraiske 'נְפִילִים', Nefelim, som i Bibelen oversettes med Gudesønnene, men som oftest identifiseres med de falne englene.
For å komme til Helheimen må en passere Gjallarbroen, som går over den halvt underjordiske elva Gjoll. Fordi det blir fortalt at Hel, personifikasjonen av Helheimen, hersker over ni verdener, mistolkes det ofte at Helheimen består av ni verdener. Det finnes ikke noe belegg for dette, snarere er det at man i den Norrøne forestillingsverden ikke så noen unnslippe Hels, det vil si dødens makt; også gudene dør.
Foruten at Hel har «overlevd» i vårt begrep om Helvete, finner vi henne igjen i uttrykket å slå i hjel'. Hel har åpenbart ikke bare hatt negative assosiasjoner. Tjodolv den kvinværske kaller henne for Glitnes Gnå. Glitnir er navnet til Forsetis hall, og Gnå er en av de 16 åsynjene som Høy nevner i Gylvaginning når han blir utspurt av Gangleri Odin. Om Gnå kan antyde den fagre siden ved Hel, kan Sinmara være en antydning om det mer grufulle aspektet.