Heksene fra den forstenede skog
Heksene fra den forstenede skog er en omdiskutert norsk lavbudsjett- sort-hvitt-film fra 1976 regissert av Bredo Greve. Filmen er en anarkistisk fabel som handler om en kvinne som velger å leve som en heks i Oslo anno 1976.
| Heksene fra den forstenede skog | |||
|---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
| Genre | Dramafilm | ||
| Utgivelsesår | 1976 | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Lengde | 92 min. | ||
| Språk | Norsk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Bredo Greve[1]  | ||
| Manus | Bredo Greve[1] | ||
| Produsent(er) | Bredo Greve[1] | ||
| Musikk | George Keller[1] | ||
| Foto | Svein Krøvel[1] | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Edith Roger,[1] Ulrikke Greve,[1] Berit Schelderup,[1] Kjersti Roald,[1] George Keller,[1] Bredo Greve,[1] Jørn Bakken,[1] Einar Olsen,[1] Jan Tore Lund-Hansen[1] | ||
Annen informasjon | |||
| Filmformat | 16mm-film | ||
| Farve/s.hv | Sort/hvitt | ||
| Filmselskap | Fotfilm | ||
| Premiere(r) | 1976 | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb · Norsk Filmografi | |||
Handling rediger
Hovedpersonen i filmen er Gro som har flyktet fra et tidligere forhold, og som sliter med å finne meningen i livet. Hun blir så innlagt på psykiatrisk avdeling. Etter at hun slipper ut fra institusjonen velger hun å bli en heks. Hun kommer i kontakt med den eldre heksen Linn, som skal undervise henne i heksenes levesett. Hun blir lært opp til å leve i harmoni med naturen og sine instinkter, og i opposisjon til livet i byen, eller «Den forstenede skog». Historien utforsker heksene på deres egne historiske premisser, hvor de lever i en hytte i skogen der «ingenting er kjøpt eller betalt» som trollmannen Hans stolt poengterer. Linn lærer Gro opp til å gå i opposisjon til det etablerte bysamfunnet; eller «Den forstenede skog», som de kaller det. Gro må leve som en jeger, hvilket innebærer å følge sine indre lyster — måtte det være å stjele for å overleve eller å ha sex med dem hun måtte ønske. Hun lærer om plantelivets hemmelige kilder til fremmaning av indre krefter, som å kunne oppfatte tid og sted i halvert hastighet, eller å bevege seg i andre dimensjoner ved hjelp av daturaplanten. Underveis mens hun blir opplært av Linn forbereder de seg til en heksesabbat. Til det må Gro finne en mann som kan være «Fanden» i ritualet, der Fanden for dem representerer deres gud; dyret i mennesket. De finner en kandidat i en fiolinist, men han stikker av etter å ha blitt badet og blitt vitne til at en kanin blir ofret.
Historiens bakgrunn rediger
Inspirasjonskildene til Greves film var hentet fra en rekke bøker skrevet av Margareth Murray og Carlos Castaneda. Murray var en kvinnelig antropolog som skrev om heksekultene som opererte i Europa under middelalderen. Hun mente heksekulten var en alternativ hedensk religion, som gikk i opposisjon til kristendommen. Den andre hovedinspirasjonen var Carlos Castanedas bøker om Yaqi-indianeren Don Juan, som skal ha lært opp Castaneda i sjamanisme.[a] Dette lærer/elev-forholdet var utgangspunktet for selve historien i Heksene fra den forstenede skog.[5]
Filmens programhefte nevner en lang forhistorie; «Før ariene kom til Norge levde vi som fagfolk og samlere, en teknologisk primitiv kultur, men høytstående i forståelsen av kreftene omkring oss. Vi tilba naturen og vår egen dyriske forbinnelse, som vi kalte Faen, og levde fredelig. Ariene kom med sin krigsorganisasjon. De gjorde folk til slaver, ga oss et nytt språk, og innførte eiendomsretten, som de motiverte med en konge, som de påstod nedstammet fra Gudene. Men i skogkanten lærte ennå heksene at menneskene tilhørte jorda, og ikke omvendt, og folket holdt seg til dem. Så innførte statsmakten kristendommen, et utmerket redskap for forfølgelse. Prestene kalte Faen for en djevel og brukte det som en begrunnelse for i århundrer å pine livet av alle som ville beholde sin religiøse tro, eller ble antatt å ville det. Men det er alltid noen som overlever. Hvordan ser en moderne heks på dagens teknologiske samfunn? Hva gjøres for å bringe de eldgamle kunnskapene videre? Dette er en spillefilm om opplæringen av en moderne heks, rekonstruert ut fra det vi vet om de gamle heksene, og sammenliknet med tilsvarende kulturer som fremdeles finnes, blant indianere, afrikanske stammer, buskmenn osv., der trollmenn og hekser fremdeles er levende realiteter. Den første heksefilm på heksenes egne premisser!»
Produksjonshistorie rediger
Filmen ble spilt inn på location, blant annet på Club7 og Ekebergåsen, med et budsjett på 470 000 kroner, en tredjedel av standardbudsjettet for norsk film på den tiden.
Ved filmens premiere den 14. oktober 1976 skrev regissøren en kronikk i Dagbladet hvor han reflekterte over hvordan hekser representeres;
«Vanskelighetene ved å fortelle om hekser er at det er så få som vet noe om dem, samtidig som så mange tror at de vet en hel masse. Walt Disney og så altfor mange andre har viderebefordret bildet av den onde heksa. Det er Kirkens nidtegning, selve begrunnelsen for Hekseforfølgelsene som fremdeles lanseres. Antropologen Margareth Murray er så vidt jeg vet den første som begynte å se våre historiske hekser her i Europa i sammenheng med de eksisterende såkalte primitive samfunn og kulturer rundt oss.»
Greve har uttalt at han rent visuelt ville tilbake til stumfilmens estetikk. Planen var opprinnelig å bruke samme filmruller som stumfilmskaperne brukte, men nitratfilm var ikke lett å oppdrive i 1976. Greve og fotograf Svein Krøvel gikk i stedet for 16mm sort/hvitt-film — uvanlig i Norge på den tiden, da de fleste norske filmene var i farger. Greve fikk attpåtil filmlaboratoriene til å gjøre kontrastene sterkere. I et intervju med Gateavisa uttalte han at «filmen måtte være i kontrast-hard svart-hvitt. Kontrastene mellom lys og skygge kommer tydeligere fram, du tvinges til å bruke fantasien din i bildene. Grått («realistisk») ville ikke ha gjort seg.»
Mottakelse rediger
I forbindelse med filmens Oslopremiere på Gimle kino den 14. oktober 1976, holdt Bredo Greve et foredrag der han gjorde rede for filmens budskap: «Teknikken er en fiende. Vi må tilbake til naturen og ernære oss av den, på samme måte som dyrene. Ja, vi er egentlig rovdyr, og vi har en masse ubrukte krefter i oss, som vi må, lære oss til å kontrollere.»[6]
Filmen ble meget omdiskutert, og flere kinosjefer nektet å sette den opp på sine kinoer, bl.a. kinosjefene på Hønefoss og i Tromsø. Kinosjefen i Hønefoss begrunnet sitt standpunkt med at filmen undergravde «eiendomsretten og kristendommen». Dette førte til at Bredo Greve skrev flere innlegg i Aftenposten hvor han angrep makten til kinosjefene.[7] Han aksjonerte også i Hønefoss, hvor han delte ut løpesedler og prøvde å vise filmen på et utendørs lerret. Han ble imidlertid stoppet av politiet.[8] Engasjementet for å endre den norske filmpolitikken og det kommunale systemet resulterte også i film-pamfletten Filmens vidunderlige verden (1978), der også Hønefoss-episoden ble diskutert.[9]
Øyvind Thorsen i Aftenposten skrev «..at Greve er et tenkende menneske som har mye rett i sin beste kritikk av Kirken, teknokratiet og menneskers utøvelse av den kristne lære, det tror jeg. Og de som ikke tror det, har ingen moralsk rett til å forby hans film vist. Derimot kan nok en kinosjef på filmatiske kriterier komme i tvil om det er riktig å bruke en stor, folkets sal til avspilling av en vanskelig tilgjengelig film, som normalt bare vil interessere noen få. Jeg skriver 'normalt' fordi jeg tror oppstyret vil sikre 'Heksene' en start som var den skutt ut på en sopelime. Min sterkeste innvendig går imidlertid på den direkte, moraliserende og predikende stilen. Bredo Greve er efter min mening en meget lovende filmregissør, men verdens frelser er han neppe.»
Haavard Haavardsholm i Arbeiderbladet skrev «Noen vellykket film er det ikke, til gjengjeld har den et budskap det er verdt å lytte til (foruten et par stykker som en rolig kan gå hus forbi). Menneskene er blitt naturens fiende, sier filmens kloke over-heks (spilt av en spillende opplagt Edith Roger) (...) Riktig hvor heksene skal sette inn sitt angrep på bysivilisasjonen og maskinkulturen, får vi aldri helt klart for oss, og man får av og til en mistanke om at Greve selv har vært noe i tvil.»
Rolleliste rediger
- Edith Roger - Linn
- Ulrikke Greve - Gro
- Berit Schelderup - Unni
- Kjersti Roald - Sonja
- George Keller - Jan
- Bredo Greve - Hans
- Jørn Bakken - Per
- Einar Olsen - Den sorte (as El Jucan)
- Jan Tore Lund-Hansen
Fotnoter rediger
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g h i j k l m n «Full Cast & Crew». Internet Movie Database (flere språk). Besøkt 25. juli 2021.
- ^ Baron, Larry (Våren 1983). «Slipping inside the Crack between the Worlds: Carlos Castaneda, Alfred Schutz, and the Theory of Multiple Realities». Journal of Humanistic Psychology. 23 (2): 52–69. doi:10.1177/0022167883232007.
- ^ Leach, Edmund (5. juni 1969). «High School». The New York Review of Books.
- ^ Spicer, Edward H. (April 1969). «Review: The Teaching of Don Juan: A Yaqui Way of Knowledge». American Anthropologist. 71 (2): 320–322. doi:10.1525/aa.1969.71.2.02a00250.
- ^ Montages.no
- ^ «Bredo Greve med tanker om HEKSE-VIRKSOMHET». VG. 14. oktober 1976. Besøkt 21. august 2011.
- ^ Aftenposten 16. desember 1976 side 7 / Aftenposten 25. oktober 1976 side 7
- ^ Aftenposten 13 oktober 1976 side 2
- ^ NTNU: Heksene fra den forstenede skog
Eksterne lenker rediger
- (en) Heksene fra den forstenede skog på Internet Movie Database
- (no) Heksene fra den forstenede skog i Nasjonalbibliotekets filmografi