Hekataios fra Abdera

Se Hekataios av Miletos for en annen gresk filosof av samme navn

Hekataios fra Abdera (eller fra Teos) var en gresk historiker og skeptisk filosof som blomstret på 300-tallet f.Kr. Han kom fra Abdera, helt i nord Hellas. Datoene for hans fødsel og død er ikke kjent.

Diogenes Laërtius (ix.61) forteller at Hekataios var en student av Pyrrho sammen med Eurylokos, Timon fra Fleios, Nausifanes fra Teos og andre, og Diogenes plasserer Hekataios sammen med «pyrrhosene», det vil si skeptikerne. Diodorus Siculus (i.46.8) forteller at Hekataios besøkte den egyptiske byen Teben på den tiden da Ptolemaios I av Egypt styrte, og han skal også ha skrevet en egyptisk historieverk. Diodorus legger til bemerkningen at mange andre grekere reiste til Egypt og skrev om landet i samme periode. Det bysantinskgresk historisk encyklopedi Suda fra 900-tallet e.Kr. ga ham tilnavnet «den kritiske grammatikeren»[1], og skriver at han levde på samme tid som Aleksander den stores etterfølgere.

Verker rediger

Beklageligvis har intet fullstendig verk av Hekataios blitt bevart til vår tid, og vår kunnskap av hans skrifter eksisterer kun i fragmenter funnet i ulike greske og latinske forfatteres verker, hovedsakelig hos Diodorus Siculus hvis egyptiske etnografi (Bibliotheca historica, Bok I) representerer helt og holdent den største andelen. Diodorus parafraserer[2] Hekataios slik at det er vanskelig trekke ut Hekataios’ egentlige skrift.[3]

Hekataios skrev boken Aegyptiaca[4] eller Om egypterne[5], begge titlene er antydninger på hva den opprinnelige tittelen kanskje var basert på andre kjente etnografiske titler. Det var en redegjørelse av Egypts sedvaner, trosforestillinger og geografi. Det enkeltstående største fragmentet av Hekataios fra dette tapte verket er Diodorus’ omtale av Ramesseum, graven til Ramses II av Egypt (i.47-50).

Diodorus (ii.47.1-2) og Apollonios Rhodios (fra Rhodos) forteller begge om et annet verk av Hekataios, Om Hyperboréerne[6], om et mytisk folk i Hyperborea, som også Strabo og Plinius den eldre senere har skrevet om og som kan ha fått sin informasjon fra nettopp Hekataios.

Selv om det ikke kjennes tittelen på et eneste filosofisk verk av ham skrev han i henhold til leksikonet Suda et avhandling om poesien til Homer og Hesiod, men intet av dette har overlevd. Suda lister ikke opp noe annet verk av Hekataios, men nevner heller ikke hans historiske redegjørelser om Egypt.

Referanser rediger

  1. ^ «Grammatiker» var ment i betydningen den som kan sin grammatikk, det vil si en forfatter.
  2. ^ Parafrase (av gresk parafrasis, omskrivning, som regel i betydning fri og fantasifull bearbeidelse
  3. ^ Se Müller, Carolus: Fragmenta historicorum Graecorum
  4. ^ Wachsmuth (1895); Trüdinger (1918); Burton (1972)
  5. ^ Jacoby, Felix (1943); Murray (1970); Fraser (1972)
  6. ^ Bezalel Bar-Kochva (1997): «The Structure of an Ethnographical Work», Pseudo-Hecataeus: On the Jews

Litteratur rediger

  • Walton, Francis R.: «The Messenger of God in Hecataeus of Abdera», Harvard Theological Review, Vol. 48, #4 (Okt., 1955), sidene 255-257.
  • Dictionary of Greek and Roman Antiquities, redigert av William Smith (1890)