Hekataios av Miletos
Hekataios av Miletos (født ca 550 f.Kr., død ca. 476 f.Kr.)[2], gresk Ἑκαταῖος, navngitt etter den gresk gudinne Hekate, var en tidlig gresk historiker fra en rik familie. Hans virketid var samtidig med den persiske invasjonen. Etter å ha reist omfattende bosatte han seg i sin hjemby Miletos (Milet) hvor han fikk en høytstående posisjon og henga seg til å skrive geografiske og historiske verker.
| Hekataios av Miletos | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. århundre f.Kr.[1] Milet | ||
| Død | 475 f.Kr.[1] Milet | ||
| Beskjeftigelse | Geograf, historiker, skribent, mytograf | ||
| Nasjonalitet | Milet | ||
Da Aristagoras, leder av Miletos, holdt råd i byen med de ledende jonere for å organisere et opprør mot persisk styre, forsøkte Hekataios forgjeves å fraråde sine landsmenn fra dette.[3] I 494 f.Kr. da de beseirede jonere ble nødt til forhandle om sine betingelser var Hekataios en av sendemennene til den persiske satrap Artafernes som han klarte å overtale til gjeninnføre forfatningen for de joniske byene.[4] Hekataios kalles også for logograf, det vil si at han er den første kjente greske historiker,[5] Herodotos' forgjenger. Han var en av de første klassiske forfatterne som nevnte folket keltoi, kelterne. Han danner overgangen til den egentlige historieskrivningen i den grad ved at han forsøkte å skille mellom legender og virkelighet.
Verker rediger
Ges periodos («Reiser rundt Jorden», eller «Undersøkelse av verden»), skrevet i to bøker, er blitt tilskrevet Hekataios. Hver bok er organisert i periplus, et latinsk begrep fra greske περίπλους periplous, bokstavelig «en rundseiling», et punkt for punkt undersøkelse av kysten. En, om Europa, er i hovedsakelig en periplus av Middelhavet, beskrivelser av hver region etter hverandre, og strekker seg så langt nord som til Skytia. Den andre boken er om Asia og arrangert på lignende vis til Periplus Maris Erythraei (om Rødehavet, inkludert Indiahavet og Persiagulfen) hvor en tekstversjon fra 100-tallet e.Kr. har overlevd.
Hekataios beskrev landene og innbyggerne i den kjente verden, redegjørelsen av Egypt er særlig omfattende, og de beskrivelsene ble fulgt av et kart, basert på Anaximanders kart av jorden som han korrigerte og forstørret. Verket har kun overlevd i rundt 374 tekstfragmenter, og hvor flertallet av disse er sitater fra det geografiske leksikonet Ethnika som ble sammenstilt av Stephanos fra Bysants.
Den andre kjente verket av Hekataios var Genealogiai, en rasjonell, systematisert redegjørelse av grekernes tradisjoner og myter, og var et brudd med den episke mytetradisjonen. Dette verket er bevart i kun noen få tekstfragmenter, akkurat nok til vise hva som har gått tapt.
Skeptisisme rediger
Hekataios' tekster, særlig Genealogiai, viser en markant skepsis til for muntlig historiefortelling, og åpner med hans program: «Hekataios av Miletos snakker således: «Jeg skriver hva jeg tror er sant, for de historiene som grekerne forteller er, i min mening, latterlige og utallig.»[6]
Herodotos (II, 143) forteller om et besøk som Hekataios gjorde til et egyptisk tempel ved Teben. Prestene viste Hekataios en rekke av statuer i tempelets indre helligdom, hver av dem etter sigende satt opp av ypperstepresten for hver generasjon. Hekataios, sier Herodotos, hadde sett det samme skue, etter å ha nevnt at han hadde sporet sin egen avstamming gjennom seksten generasjoner og ned til en gud. Egypterne sammenlignet hans genealogi med deres egen slik den var nedtegnet av statuene; siden generasjonene av deres yppersteprester hadde nummerert trehundre og førtifem, alle dødelige menn, nektet de å tro Hekataios' påstand om nedstamming fra en gud. Historikeren James Shotwell har ment at dette møtet med Egypts oldtid hadde en avgjørende innflytelse på Hekataios' skeptisisme: han innså at den muntlige historie ikke var til å stole på.[7][8]
Han var antagelig den første logografen som forsøkte å skive seriøs historie på prosa og benytte en kritisk metode for å skille myter fra historisk fakta, skjønt han aksepterte Homer og andre poeter som pålitelige autoriteter. Herodotos, som i det minste en gang motsier hans uttalelser, er i gjeld til Hekataios for konseptet med prosahistorie.
Referanser rediger
- ^ a b www.idref.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lendering, Jona: «Hecataeus of Miletus», Livius
- ^ Herodotos: 5.36, 125
- ^ Diodorus Siculus. 10.25
- ^ Lamberg-Karlovsky, C. C. & Sabloff, Jeremy A. (1979):. Ancient Civilizations: The Near East and Mesoamerica. Benjamin/Cummings Publishing. ss. 5.
- ^ The Beginnings of Greek History Arkivert 31. mai 2012 hos Wayback Machine., se også Shotwell, James T. (1939): The History of History; NY, Columbia University Press, s. 172
- ^ Shotwell, James T. (1939): The History of History; NY, Columbia University Press, s. 172-173
- ^ Bagnell, John (1958): The Ancient Greek Historians; Bury, NY, Dover Publications, ss. 14, 48
Eksterne lenker rediger
- Chisholm, Hugh, red. (1911): «Hecataeus of Miletus», Encyclopædia Britannica. 13 (11. utg.). Cambridge University Press, s. 193.
- Iranica: Arkivert 14. januar 2011 hos Wayback Machine. artikkel om Hekataios, bibliografi
- Hecataei Milesii Fragmenta: Scylacis Caryandensis Periplus, utgave fra 1831 av Hekataios' fragmenter