Heinrich George

tysk skuespiller

Heinrich George (født 9. oktober 1893 i Stettin i Pommern i keiserriket Tyskland, død 26. september 1946 i den sovjetiske spesialleiren Sachsenhausen i Tyskland) var en tysk skuespiller, først med sosialistiske dragninger og senere nasjonalsosialistiske. Han var far til skuespillerne Jan George og Götz George.

Heinrich George
FødtGeorg August Friedrich Hermann Schulz
9. okt. 1893[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Szczecin[5]
Død25. sep. 1946[6][7]Rediger på Wikidata (52 år)
Speziallager Sachsenhausen
BeskjeftigelseTeaterskuespiller, filmskuespiller, sakprosaforfatter, filmregissør Rediger på Wikidata
EktefelleBerta Drews
BarnGötz George
Jan George
NasjonalitetTyskland
GravlagtFriedhof Zehlendorf
Medlem avKyffhäuserbund
UtmerkelserStaatsschauspieler (1937)
Æreskorset
Aktive år19211945
IMDbIMDb

Han het opprinnelig Georg August Friedrich Hermann Schulz,[8], men foretok et offisielt navneskifte i oktober 1932 til sitt innarbeidede kunstnernavn, Heinrich George[8].

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Georg Schulz, den senere Heinrich George, var annen sønn av ekteparet August Friedrich Schulz (da Magistrats Bürau Assistent og tidligere Deckoffizier) og hans hustru Anna Auguste Wilhelmine, geb. Glander.[8] Han forlot allerede før abitur sin Oberrealschule i Berlin og tok skuespillerundervisning i Stettin.

 
Portrettfoto Heinrich George - av Hugo Erfurth (1930)

I studietiden var han medlem av VDSt Greifswald.

Karriere rediger

George hadde sin scenedebut sommeren 1912 i Kolberg som oberkellner i operetten Die keusche Susanne av Jean Gilbert. Han hadde videre engasjementer i Bromberg og Neustrelitz. Han deltok som krigsfrivillig i første verdenskrig, og ble alvorlig såret vinteren 1915.

Han kom til Berlin i 1920, der han fra 1922 var mer fast stedbundet. Han filmdebuterte i 1921. Under Weimarrepublikkens tid var han en skuespiller som tydelig ble ansett å stå til venstre politisk; han engasjerte seg i Kommunistische Partei Deutschlands. Han spilte under Erwin Piscator og Bertolt Brecht.

Han medvirket i Fritz Langs stumfilmsklassiker Metropolis der han spilte rollen som arbeidernes leder med ansvar for «hjertemaskinen». Han hadde også hovedrollen i Berlin – Alexanderplatz i 1931 der han spilte en nylig løslatt fange som kjemper for å ikke atter trekkes inn i kriminalitet.

Ved nazistenes maktovertakelse tidlig i 1933 ble han først betraktet som en uvelkommen kommunist. Men han visste å tilpasse seg. Han medvirket allerede samme år i den tidlige propagandafilmen Hitlerjunge Quex der han spiller en vemmelig og brutal kommunist hvis sønn lokkes til å bli med i Hitlerjugend. Faren skifter så selv side og blir nasjonalsosialist. Etter det sporet fortsatte det. George skulle helt frem til krigens slutt medvirke i Det tredje Rikes mest spredte propagandafilmer, som for eksempel den antisemittiske Jud Süss i 1940, og prestisjeprosjektet Kolberg i 1945.

Etter krigen ble han tatt til fange av sovjetiske styrker, der en befalingsmann beskrev ham som en av Tysklands mest respekterte fascistkunstnere». Han døde i fangenskapet i 1946.

Filmografi (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018880, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 23084[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ grav, referansebilde
    HGeorge-UGerdes1937-Mutter Erde fec.jpg

    [Hentet fra Wikidata]

  7. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0313447, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Verfügung des Preußischen Justizministers vom 12. Oktober 1932 III d 1914/32. In: Abschrift […] der […] beglaubigten Abschrift des Randvermerks aus dem Hauptregister […] Stettin, 5. Nov.1934. (Faksimile szczecin.ap.gov.pl – offizielle Website der Stadt Szczecin; abgerufen am 2. april 2016.)

Eksterne lenker rediger