Heinkel He 51
Heinkel He 51 var et tysk jagerfly.
Heinkel He 51 | |||
---|---|---|---|
Informasjon | |||
Rolle | Jagerfly | ||
Produsent | Heinkel Flugzeugwerke | ||
Designet av | Walter Günther, Siegfried Günther | ||
Første flyvning | 1933 | ||
Introdusert | 1935 | ||
Status | Pensjonert | ||
Brukt av | Luftwaffe | ||
Antall produsert | 700 | ||
Utviklet fra | Heinkel He 49 |
Som en videreutvikling av Heinkel He 49 fløy prototypen He 51a første gang sommeren 1933. Denne ble fulgt av en preproduksjonsserie på ni fly under betegnelsen He 51A-0 for evaluering av det tyske flyvåpenet, og i mai 1934 begynte de flyene av den første serieproduserte varianten He 51A-1 å bli ferdige. Etter 150 He 51A-1 gikk man over til å produsere neste variant under betegnelsen He 51B-1 som i tillegg til noen små forbedringer kunne utstyres med eksterne drivstofftanker. 450 fly av denne varianten ble produsert, av disse 46 fly utstyrt med flottører under betegnelsen He 51B-2. Den siste produksjonsvarianten He 51C-1 ble utstyrt med festemekanismer for seks bomber på 10 kg hver for å kunne brukes til nærstøtte, hovedsakelig med tanke for eksport men noen få tilsvarende fly ble levert det tyske flyvåpenet under betegnelsen He 51C-2. I alt 100 He 51C-1 og He 51C-2 ble bygget.
79 He 51C-1 ble sendt til fronten under den spanske borgerkrigen, 51 for det spanske flyvåpenet og resten ble brukt av Legion Condor.
Som jagerfly ble He 51 pensjonert av det tyske flyvåpenet i 1938. Men flytypen fortsatte å gjøre tjeneste som treningsfly, også under den andre verdenskrig.
Spesifikasjoner rediger
He 51B-1 | |
---|---|
Dimensjoner | |
Vingespenn | 11,00 m |
Vingeareale | 27,20 m² |
Lengde | 8,40 m |
Høyde | 3,20 m |
Vekt | |
Netto vekt | 1 460 |
Maksimal startvekt | 1 895 kg |
Ytelser | |
Topphastighet | 330 km/t |
Marsjhastighet | 280 km/t |
Klatrehastighet | 11,90 m/sek |
Topphøyde | 7 700 m |
Rekkevidde | 570 km |
Annet | |
Motorer | 1× BMW VI 7,3Z væskeavkjølt V12 (750 hk) |
Bestykning | 2× 7,92 mm mitraljøser |
Eksterne lenker rediger
- Wings Palette-fargelegging Arkivert 14. desember 2014 hos Wayback Machine.