Heimevernsungdommen

Heimevernsungdommen (HVU) er en frivillig organisasjon for ungdom mellom 16 og 21 år, hvis formål er å bedrive organisert militær feltsport, informere om forsvaret samt motivere og rekruttere ungdommer til tjeneste i Forsvaret.

Heimevernsungdommen
Basisdata
Aktiv		1945 til dags dato
Land		Norge
Nettside		Heimevernsungdommen
Operativt oppdrag

Selv om HVU er en militær avdeling underlagt Heimevernet, skal det ikke gis stridsrelatert utdanning til Heimevernsungdommen.

Utdanning

Opplæring foregår etter et opplæringsprogram som er godkjent av Sjef Heimevernet. Ungdommene får ingen stridsrelatert opplæring, da de regnes som ikke-stridende. De har ingen plikter overfor Forsvaret og blir ikke mobilisert i en eventuell krigssituasjon. Ved fylte 21 år eventuelt ved påbegynnelse av førstegangstjeneste eller befalsskole frafaller medlemskapet i organisasjonen.

Aktivitetene i Heimevernsungdommen har hovedvekt på idretts- og friluftsaktivitet. Ungdommene får opplæring i blant annet sanitet, samband, bivuakk, sluttet orden, organiseringen av Forsvaret og andre ikke-stridsrelaterte emner. Ungdommene får opplæring i våpensikkerhet og skyting. Våpenet de bruker, er AG3HVU, et gevær som er identisk med AG3, men som er modifisert slik at det ikke er mulig med helautomatisk ild.

HV-ungdommen blir ledet av befal som er utdannet i Forsvaret, og som har gått gjennom et eget ungdomslederkurs.

I de senere årene har oppslutningen om HV-ungdommen falt. På midten av 90-tallet var det ca. 2000 HV-ungdommer rundt omkring i landet. I dag er det ca. 700 ungdommer, hvorav ca. 20% er jenter.

Undervisningstema

HV-ungdomsarbeidet har et eget utdanningsprogram, og HV-ungdommene blir opplært i en del militære fagfelt, slik som samband, sanitet, våpentjeneste og sluttet orden. I tillegg til rent militære temaer er det også holdningsskapende informasjon om alkohol og narkotika, samt informasjon om Forsvaret generelt.

• Sluttet orden
• Sanitet
• Våpentjeneste
• Fysisk fostring
• Samband
• Feltliv sommer
• Feltliv vinter
• Holdninger
• Informasjon om Forsvaret/FN/NATO
• Informasjon om Heimevernet spesielt
• Utdanning i Forsvaret

Formål

Målet med opplæringen i HVU er

• Lære ungdommen betydningen av orden, ansvarsfølelse og godt kameratskap.
• Aktivisere dem gjennom opplæring, øvinger, konkurranser og samlinger.
• Gi dem saklig orientering om Forsvaret og dets plass i samfunnet
• Trening på opptakskrav til befalsutdannelse

Opptakskrav

Siden HVU er underlagt Heimevernet, og det følgelig er omgang med våpen, og at det er mulig HV-ungdommene kan komme i kontakt med gradert materiell og informasjon, må de som søker HV-ungdommen, oppfylle de følgende krav:

• Norsk statsborger
• Plettfri vandel/godkjent i HV-nemnden
• Fysisk skikket
• Mellom 16 og 21 år
• Ikke påbegynt førstegangstjeneste

Historikk

Starten

Heimevernet satset nesten fra første dag på å få med seg ungdom. Allerede i et utkast til «Bestemmelser om etablering av hjemmevernet», som ble sendt ut av daværende generalinspektør Wilhelm von Tangen Hansteen i desember 1945, ble det foreslått at ungdom over 17 år skulle kunne antas som heimevernsmenn hvis de forøvrig fylte vilkårene, og at gutter i alderen 15 til 17 år kunne antas, «når de var fysisk sterke nok». Noen forutsetninger og begrensninger var det riktignok, eksempelvis måtte de ha sine foresattes samtykke, samt at de bare skulle «anvendes til lettere tjeneste og forberede seg til å tre inn som virkelige hjemmevernsmenn» ved fylte 17 år. Dette var ikke myndighetene villige til, og det hele endte med at Heimevernet fikk anledning til å ta opp frivillige over 17 år.

Heimevernsloven av 1953 fastsatte en nedre aldersgrense for HV-soldater på 17 år, og Heimevernet var den eneste grenen som ble tillatt å drive forsvarsmessig opplæring av ungdom mellom 17 år og vernepliktig alder.

De første 12-13 årene ble HV-ungdommene under vernepliktsalder utdannet sammen med resten av HV-mannskapene, men i enkelte områder ble det tidlig dannet egne ungdomsavdelinger. I 1959 mente Generalinspektør Bangstad at ungdomsarbeidet måtte komme inn i mer organiserte former, og frivillige 17-åringer burde ikke «bli møtt med tre timers eksersis i sluttet orden og anstandsøvelser, noe som ganske ofte vil gi han avsmak for bestandig.» Foreløpige retningslinjer ble laget og sendt ut på generalinspektørens initiativ. Ungdomsarbeidet skulle intensiveres der det lå til rette for det, og erfaringer skulle høstes. Målet var at ungdommen skulle få en sunn og oppdragende fritidsbeskjeftigelse. Opplæringen måtte også være av en slik art at den vakte interesse.

Direktivet som etter hvert ble utarbeidet, antydet at man normalt burde avholde øvelsene på fritiden, med hovedvekt på lørdags- og søndagsøvelser, og at de i størst mulig grad skulle drives i skog og mark. Primært burde ungdomsarbeidet organiseres i egne ungdomsgrupper eller avdelinger, men der antallet ikke var stor nok til det, kunne man la ungdommene bli integrert i de vanlige HV-oppsetningene.

I 1957 ble Rekruttbatteriet opprettet, en gruppe som fremdeles er aktiv. Rekruttbatteriet var underlagt Luftvernsheimevernet (LVHV) frem til 1997 og nedleggelsen av Fornebu flyplass.

I Trondheim ble det i 1959 etablert en motorsykkelungdomsgruppe. I 1961 var HV12s ungdomsavdeling Trondheim etablert, med fenrik Harry Nilsen som leder.

I februar 1972 fikk HV-ungdommen tildelt AG3, og frem til 1981 hadde HV-ungdommen dette våpenet. Før dette hadde de brukt våpen som Mauser, Schmeisser og MG34, for å nevne noen.

Den første mai 1979 ble det kastet en bombe mot 1. mai-toget i Oslo. Gjerningsmannen var Petter Kristian Kyvik, en tidligere HV-ungdom.

Kontroverser

Hadelandsdrapene fant sted 22. februar 1981, da to menn ble drept ved en bro i et øde skogsområde på Hadeland. Gjerningsmennene var Johnny Olsen, og to andre menn. Olsen og hans kamerater var medlemmer av «Norges Germanske Armé». Olsen og en av kameratene hadde vært HV-ungdom, den siste hadde fått sin søknad om å bli HV-ungdom avslått. De fem mennene hadde tidligere stjålet våpen fra et våpenlager eid av Heimevernet.

I 1985 ble moskéen i Frognerveien i Oslo utsatt for et attentat med dynamitt. Gjerningsmannen var fra HV.

I 1996 ble 2 personer drept da en omladet øvingsgranat ble sprengt ved et uhell under en privatfest. Eieren av granaten var en da 18 år gammel HV-ungdom.

I Baneheia-saken hadde Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen begge vært i HVU.

Konsekvenser

Alle disse hendelsene hadde konsekvenser for HV-ungdommen. HVU har flere ganger vært nær nedleggelse. Daværende forsvarsminister, Thorvald Stoltenberg, ville legge ned hele organisasjonen etter Hadelandsdrapene, men han fikk ikke gjennomslag for dette. I en del år ble AG3 ble byttet ut med Mauser M98, et boltriflevåpen, og dette varte helt frem til 1996, da de igjen ble byttet tilbake til AG3, men nå en versjon som er modifisert til kun å skyte enkeltskudd. Også i utdanningsprogrammet til heimevernsungdommen ble det innført begrensninger. Tidligere var det slik at HV-ungdommer lærte det samme som regulære Heimevernssoldater, men nå hadde det blitt satt begrensninger til ikke-stridsrelaterte temaer, slik som samband, sanitet og sluttet orden.

Samlinger

HV-ungdommer som er aktive, og som på andre måter utmerker seg, får sjansen til å delta på diverse nasjonale samlinger, konkurranser og utvekslinger med utenlandske avdelinger.

Utveksling HV/USNG

Utvekslingen mellom Minnesota USNG og HV er den lengst varende gjensidige utvekslingen USA har med et annet land. Utvekslingen startet i 1974, og ca. 40 HV-ungdommer deltok. Det er mange tradisjoner forbundet med utvekslingen, og det er konkurranse om å få delta i den. I 2006 var det også første gang at Heimevernets innsatsstyrke deltok i utvekslingen, men HV-ungdommene og innsatsstyrkepersonellet har to forskjellige programmer i de 10 dagene utvekslingen varer. Under utvekslingen får HV-ungdommene også anledning til å bo hos en amerikansk familie for en helg, den såkalte «Buddyweekend». Den amerikanske delen av utvekslingen skjer i Camp Ripley i Minnesota, mens den norske delen foregår på Værnes i Stjørdal kommune.

Heimevernsungdommens Landskonkuranse (HVULK)

HVULK var er en distriktskonkurranse for HVU startet i 2003 på Værnes, med HVUV som arrangør. Øvelsene under konkurransen innbefatter blant annet orientering, skyting, løp, svømming og «case»-oppgaver. Det har også deltatt lag fra Sverige og Estland.

Ungdomstävlingen ved Hemvärnets stridsskola

Ungdomstävlingen ved det svenske heimevernets stridsskole er en konkurranse av lik art som den Norske landskonkurransen. Den Norske delegasjonen besto av vinnerne av HVULK.

Utveksling HV/RCBACF

På årlig basis skjer det en utveksling mellom HVU i HV-02 og Royal County of Berkshire Army Cadet Force, RCBACF. Det ene året er britiske ungdommer i en alder fra 14 år og opp til 18 i Norge. Året etter er ungdommene fra Norge over og besøker britene.

Det har tidligere vært HV-04 som har vært vertsdistrikt, men etter at dette ble lagt ned overtok Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02 over denne rollen.

Kontroverser

Vigrid oppfordret i 2003 sine medlemmer til å melde seg inn HVU og lignende organisasjoner med det formål å få våpenopplæring og trening til ny-nazistiske formål. Daværende GIHV, Bernt Iver Ferdinand Brovold, uttalte at det ikke er aktuelt at nazister skal kunne melde seg inn i HVU, og at disse skal bli silt ut i HV-nemnden.

Utlandet

Noen land har tilsvarende organisasjoner, slik som f.eks. svenske Hemvärnsungdom, engelske Army Cadet Force og amerikanske JROTC.

Eksterne lenker

• Heimevernsungdom på forsvaret.no

Litteratur

• Brox, Karl H. Fra Hegra til Haltdalen, side 233-256, Klæbu 1998 ISBN 82-519-1334-9
• Ulateig, Egil Heimevernets hjerte, Dombås 1998 ISBN 82-994695-0-3
• Stor-Oslo HV-distrikt 02 gjennom 40 år