Hefaistion
- For tempelet i Athen, se Hefaisteion
Hefaistion (gresk: Ἡφαιστίων; født ca. 356, død høsten 324 f.Kr.), sønn av Amyntor, en makedonsk aristokrat, er kjent i historien som Aleksander den stores nærmeste venn, nestkommanderende, og, antagelig, elsker. Kildene sier at han var jevnaldrende med Aleksander, eller muligens litt eldre. Det er usikkert når de møttes for første gang. Men det er mulig at Hefation fikk samme utdannelse som Aleksander i landsbyen Mieza med Aristoteles som lærer, i likhet med andre gutter av adelsmenn. En vet at filosofen dediserte en utgivelse av brev til ham, så de må ha møtt hverandre.
| Hefaistion | |||
|---|---|---|---|
_Portrait_of_Hephaistion_-_Correr_Museum.jpg) | |||
| Født | 356 f.Kr. Pella | ||
| Død | 324 f.Kr. Babylon | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, somatophylakes, militær befalingshavende | ||
| Ektefelle | Drypetis[1] | ||
| Partner(e) | Aleksander den store | ||
| Far | Amyntor | ||
| Nasjonalitet | oldtidens Makedonia | ||
| Utmerkelser | Heroic honors[2] | ||
Hefaistion var ikke særlig begavet som kommandant på slagmarken, men han utmerket seg i planleggingen av logistikken. Når Aleksander trengte Hefaistions lederskap på slagmarken, plasserte han vanligvis en annen general sammen med ham, noen ganger Aleksander selv, for å være sikker på at ingen feil ble gjort. Hefaistions styrke i logistikken overgikk hans begrensninger på slagmarken.
Før invasjonen av India og kryssingen av Hindu Kush-fjellene i dagens Afghanistan, gjorde Aleksander Hefaistion til en kiliark og minister, og anerkjente ham som nestkommanderende. Under kampanjen i India fikk han igjen militært ansvar i baktroppen, bygge broer over elver og ledet en kompanjong-skvadron i slaget om Hydaspeselven.
Tilbake i Susa, hovedstaden i det persiske imperiet, giftet Aleksander seg med Dareios sin datter Stateira og gav hennes yngre søster som kone til Hefaistion, og gjorde ham dermed til sin svigerbror.
Høsten 324 f.Kr. var Aleksanders armé stasjonert i byen Ekbatana for vinteren. Hefaistion ble syk under lekene som ble holdt for hoffet og døde en uke senere. De beskrevne symptomene minner om tyfoidfeber, men mulighetene for forgiftning ble aldri utelukket. Som Aleksanders favoritt og nære venn, må han ha hatt mange politiske fiender. Uansett hvilken grunn som førte til Hefaistions død, er det sagt at Aleksander ble gal av sorg, han barberte sitt hode, i tillegg til manene på krigshestene, avlyste alle festligheter og, sier legenden, korsfestet doktoren som behandlet Hefaistion. Han satte umiddelbart av sted til Babylon med liket, hvor han holdt begravelsesleker for hans minne. Det ble bestemt at Hefaistion skulle bli dyrket som en guddommelig helt.
Referanser rediger
Kilder rediger
- Plutark Aleksanders liv [1] Arkivert 12. oktober 2014 hos Wayback Machine.
- Robin Lane Fox. Alexander the Great. Penguin Publishers.