Wikipedia

Hedy Lamarr

østerriksk-amerikansk oppfinner og skuespiller

Hedy Lamarr (født Hedwig Eva Maria Kiesler, 1914–2000) var en østerrikskfødt amerikansk skuespiller og oppfinner. Selv om hun er mest kjent for sin filmkarriere hadde hun også en bemerkelsesverdig karriere som forsker og oppfinner: Hun var blant annet medutvikler av en tidlig form for spread-spectrum-kommunikasjon, en forløper for moderne trådløs kommunikasjon brukt i Wi-Fi-nettverk og trådløs telefoni.[26] Lamarr er også kjent for å ha funnet opp bruken av frekvenshopping for å hemmeliggjøre radiokommunikasjon, sammen med komponistvennen George Antheil.[27]

Hedy Lamarr
FødtHedwig Eva Maria Kiesler
9. nov. 1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5][6][7][8]
Død19. jan. 2000[1][9][2][10]Rediger på Wikidata (85 år)
Casselberry[11][12][13][14]
Orlando[15]
BeskjeftigelseSkuespiller, oppfinner, selvbiograf, manusforfatter, filmskuespiller, filmprodusent, musiker, modell, underholdningsartist Rediger på Wikidata
Ektefelle
6 oppføringer
Fritz Mandl (1933–1937)[16][12][17][18]
Gene Markey (1939–1941)[12][17][18][14]
John Loder (1943–1947)[16][12][17][14]
Teddy Stauffer (1951–1952)[16][12][17][14]
W. Howard Lee (1953–1960)[16]
Lewis J. Boies (1963–1965)[16]
FarEmil Kiesler[16]
MorGertrud Kiesler[16]
BarnJames Loder[19]
Anthony Loder[16]
Denise Loder-DeLuca
NasjonalitetØsterrike (1915–1953)[5][20][21][22]
USA (1953–2000)[5][6][23][24]
GravlagtWiener Zentralfriedhof[14]
UtmerkelserEFF Pioneer Award (1997)
National Inventors Hall of Fame (2014)[25]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år1930–1958
Nettstedhttps://hedylamarr.com
IMDbIMDb
Hedy Lamarr på Commons
Hedy Lamarr

Hun har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Lamarr ble født Hedwig Maria Eva Kiesler i en jødisk familie i Wien i Østerrike-Ungarn. Hennes far var Emil Kiesler, en bankier fra Lemberg. Hennes mor Gertrud, født Lichtwitz, var en pianist fra Budapest.[28][29] Som barn studerte Hedy ballet og klaver. Da hun arbeidet med Max Reinhardt i Berlin, omtalte han henne som «den vakreste kvinne i Europa». Hennes mor kalte henne «Snøhvit» på grunn av hennes kullsvarte hår, porselenshvite hud og lyse, grågrønne øyne.[30]

Skuespillerinne rediger

Som tenåring fikk hun flere store filmroller i tyske filmer, der hun spilte sammen med stjerner som Heinz Rühmann og Hans Moser.

I begynnelsen av 1933 medvirket hun i Gustav Machatýs skandaleomsuste film Ekstase, en tsjekkoslovakisk film laget i Praha, der hun spilte en uoppmerksom og gammel manns kjærlighetssyke unge hustru. En romantisk scene med næropptak av hennes opphissede ansikt og et langt opptak der hun bader naken i en innsjø i skogen og løper naken gjennom skogen, gjorde filmen berømt. Filmen ble fordømt av pave Pius XI,[31] og versjonen som ble vist i USA fikk klippet inn en bryllupsscene før ekstasescenen. Dessuten var det under ekstasen lagt på en rar voiceover, som erklærte at «I'm so happy we're married! Woo hoo, we're married - yes, married!»[32]

Ekteskap med Friedrich Mandl rediger

Den 10. august 1933 giftet hun seg med den 13 år eldre våpenfabrikanten Friedrich Mandl fra Wien. Senere beskrev hun ham i sin selvbiografi Ecstasy and Me som en dominerende og sjalu mann som forbød henne å spille i filmer og til tider holdt henne innesperret i deres palé. Han oppkjøpte alle kopiene av Ekstase han kunne få tak i, ettersom han ikke likte hennes opptreden og ansiktsuttrykk i den. (Lamarr hevdet at hennes lidenskapelige ansiktsuttrykk skyldtes at instruktøren stakk henne med en nål).[33]

Mandl forhindret henne fra å fortsette skuespillerkarrieren, og tok henne i stedet med til møter med teknikere og forretningspartnere. På disse møtene fikk den matematisk begavede Lamarr førstehåndsinnsikt i avansert militærteknologi. Ellers var hun tvunget til å være på slottet Schwarzenau. Hun fortalte senere at Mandl til tross for sine jødiske røtter omgikkes nazistiske forretningsfolk, noe som gjorde henne rasende. I Ecstasy and Me skrev Lamarr at både Benito Mussolini og Adolf Hitler deltok i Mandls store fester. Hun fortalte først at hun slapp fri ved å kle seg ut som tjenestepike og flykte til Paris, der hun fikk skilsmisse og deretter flyttet videre til London. I en annen versjon overtalte Lamarr sin mann til å gå med på at hun deltok på en fest iført alle sine kostbare smykker. Senere bedøvet hun og en tjenestepike ham, og hun unnslapp landet med sine smykker.

Filmkarriere i Hollywood rediger

 
Fra filmen Lady of the Tropics

I London møtte hun Louis B. Mayer. Hun skiftet på hans oppfordring navn til Hedy Lamarr – etternavnet var en hyldest til den vakre stumfilmskuespillerinnen Barbara La Marr[33] som døde i 1926 av en overdose.

I Hollywood ble hun ofte sett i glamorøse og forførende roller. Hennes Hollywood-debut var i filmen Algier (1938). Andre filmer var Boom Town (1940), White Cargo (1942), og Tortilla Flat, basert på en roman av John Steinbeck. I 1941 ble hun og to andre Hollywoodskjønnheter - Lana Turner og Judy Garland - gitt roller i det musikalske overflødighetshornet Blant stjerner og kometer.

Hun spilte i 18 filmer fra 1940 til 1949 til tross for at hun fikk barn i 1945 og 1947. Hun forlot MGM i 1945 og fikk sin største suksess i Cecil DeMilles Samson and Delilah, den høyest inntjenende film i 1949. Etter et forsøk på komikk med Bob Hope i My Favorite Spy gikk det nedforbakke med karrièren hennes, og etter 1950 opptrådte hun kun sporadisk i filmer. En av hennes siste roller var som Jeanne d'Arc i Irwin Allens The Story of Mankind (1957).

Oppfinner rediger

 
Hedy Lamarr, 1940

Hedy Lamarr, som var innbitt motstander av nasjonalsosialismen, utviklet en i 1942 patentert radiofjernstyring for torpedoer.[34] Dette var en innretning som ved selvstendig vekslende frekvenser var vanskelig å peile og derfor i det vesentlige sikret mot forstyrrelsessignaler. Hun hadde fått ideen til oppfinnelsen mens hun og komponisten George Antheil synkroniserte 16 pianolas fra hans Ballet mécanique med en film. Dette fikk de til ved hjelp av synkront avspilte klaverruller (hullstrimler).

Problemet med radiofjernstyringen løste de ved hjelp av identiske hullstrimler i sender og mottaker. Slik kunne frekvensskiftene skje samtidig. Lamarr dro her nytte av at hun som hustru til våpenfabrikanten Fritz Mandl hadde fått tilgang til og innsikt i radioteknikk.[35] Lamarr og Antheil arbeidet i noen måneder med ideen innen de presenterte den for Det nasjonale oppfinnelsesråd (National Inventors Council) i desember 1940. Formann for rådet var Charles Kettering, forskningsdirektør for General Motors. Kettering foreslo for Lamarr og Antheil at de skulle patentere ideen. Med støtte fra en professor i elektroteknikk ved California Institute of Technology forberedte de patentsøknaden. Den 11. august 1942 ble den innvilget. Patentet ble imidlertid ikke benyttet av det amerikanske forsvar, så metoden kom aldri kom til krigstidsanvendelse.[36] Men metoden ligger i bunn for den samtidige frekvensveksling (frekvenshopping) som senere ble benyttet i kommunikasjonsteknikken som for eksempel ved Bluetooth-forbindelser og i GSM-teknikk.

Senere liv rediger

 
Fra filmen Lady of the Tropics

I 1960-årene ble hun anklaget for butikktyveri. I 1967 utkom selvbiografien Ecstasy and Me. Samtidig kom Andy Warhols kortfilm Hedy (1966), også kjent som The Shoplifter (Butikktyven). Polemikken omkring butikktyveriet falt sammen med et forgjeves forsøk på å komme tilbake til filmen i Picture Mommy Dead (1966). Det endte med at Zsa Zsa Gabor fikk rollen. Hendelsen er skildret i begynnelsen av hennes selvbiografi:

 Forleden aften, da jeg satt alene hjemme, lidende og rugende over behandlingen jeg fikk på en politistasjon på grunn av en hendelse i et stormagasin, og etter å ha vært erstattet av Zsa Zsa Gabor (forestill deg hvordan dét påvirket mitt ego!) regnet jeg ut at jeg hadde tjent og brukt omkring tredve millioner dollar. Likevel hadde jeg tidligere samme dag ikke kunnet betale for en sandwich hos Schwabs. 

De neste årene trakk Lamarr seg tilbake fra offentligheten og bosatte seg i Florida. Hun vendte en kort stund tilbake i overskriftene i 1991, da 78-årigen igjen ble beskyldt for butikktyveri. Beskyldningen ble avvist.

Lamarr ble amerikansk statsborger den 10. april 1953.

Hun fikk en æresstjerne på Hollywood Walk of Fame, nummer 6.247.[37]

Hun var gift seks ganger, med Fritz Mandl, Gene Markey, Sir John Loder, Teddy Stauffer, W. Howard Lee og Lewis J. Boles. Hun hadde tre barn.

Hedy Lamarr døde i Altamonte Springs, i nærheten av Orlando den 19. januar 2000. Hennes sønn Anthony Loder spredte hennes aske i Wienerwald i overensstemmelse med hennes ønske.[38]

Filmografi (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 107547724, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010276, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.worldcat.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Open Media Database, Open Media Database person-ID 118402, www.omdb.org, besøkt 1. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 107547724, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010276, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Kinopoisk, Kinopoisk person-ID 131265, www.kinopoisk.ru, besøkt 1. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 671069ddf2ce4bb2826c0ff75fac3a91, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Open Media Database, Open Media Database person-ID 118402, besøkt 1. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010276, www.munzinger.de, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d e WikiTree, WikiTree-ID Kiesler-4, www.wikitree.com, besøkt 1. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0001443, www.imdb.com, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b c d e Find a Grave, Find a Grave-ID 20841, www.findagrave.com, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator pna2010574785, besøkt 10. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b c d e f g h Gemeinsame Normdatei, GND-ID 107547724, besøkt 22. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ a b c d Notable Names Database, NNDB 270/000044138, www.nndb.com, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00406843, www.genealogics.org, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.orlandosentinel.com[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Svensk Filmdatabas, SFDb person-ID 130008, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator pna2010574785, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ IdRef, IdRef-ID 058547568, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Notable Names Database, NNDB 270/000044138, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13751573n, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.invent.org[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ https://archive.today/20120730020619/www.eff.org/awards/pioneer/1997.php Movie Legend Hedy Lamarr to be Given Special Award at EFF's Sixth Annual Pioneer Awards], Electronic Frontier Foundation, 11. mars 1997
  27. ^ «Vi kan takke gammel filmstjerne for sentral teleteknologi». digi.no. Besøkt 10. november 2015. 
  28. ^ «HIGH CLASS WHORE.(actress Hedy Lamarr)». Arkivert fra originalen 12. august 2011. Besøkt 9. august 2016. 
  29. ^ HEDY LAMARR, SCREEN BEAUTY AND CELLULAR PHONE INNOVATOR
  30. ^ Anne Helen Petersen: Scandals of Classic Hollywood: The Ecstasy of Hedy Lamarr
  31. ^ IT-girl: Racy actor and technology pioneer, BBC Culture
  32. ^ Anne Helen Petersen: Scandals of Classic Hollywood: The Ecstasy of Hedy Lamarr
  33. ^ a b The ecstasy, The Independent, 30. januar 2005
  34. ^ US-Patent Nr. 2,292,387 Secret Communication System.
  35. ^ Eliza Schmidkunz: Player Pianos, Sex Appeal, and Patent #2,292,387 Arkivert 27. august 2016 hos Wayback Machine.. I: Inside GNSS, September 2006.
  36. ^ Hans-Joachim Braun: Advanced Weaponry of the Stars. Arkivert 14. mars 2011 hos Wayback Machine.
  37. ^ Hollywood Walk of Fame directory Arkivert 15. april 2009 hos Wayback Machine., Hollywood Chamber of Commerce
  38. ^ Calling Hedy Lamarr Arkivert 5. desember 2007 hos Wayback Machine., Mischief Films

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hedy_Lamarr&oldid=24147477»