Hedvig av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg
1640-1671
Hedvig (født 21. mars 1640, død 31. januar 1671) var en prinsesse av den eldre Glücksborggrenen.
| Hedvig av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. mars 1640[1] | ||
| Død | 31. jan. 1671[1] (30 år) Merseburg[2] | ||
| Beskjeftigelse | Hertuginne | ||
| Far | Philip av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg[3] | ||
| Mor | Sophie Hedvig av Sachsen-Lauenburg[3] | ||
| Søsken | 7 oppføringer
Maria Elisabeth av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg
Augusta av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg Christiane av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg Dorothea Sophie av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg Christian av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg Sophie Hedvig av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg Johann av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg | ||
| Gravlagt | Merseburger Dom | ||
Hun var datter av hertug Philip av Glücskborg og Elisabeth av Braunschweig-Grubenhagen. I 1646 kjøpte faren godset Freienwillen (også kaldt Langballegård) i Grumtofte sogn i Slesvig, og året etter etterlot han det til Hedvig.[4] Hedvig var ugift og bodde hos sin søster Christiane, hertuginne av Sachsen-Merseburg, i Merseburg.[5]
Her døde hun i 1671, og ble bisatt i samme by.[6] I 1676 overlot Hedvigs bror Christian Freienwillen til sin kammerskriver Carsten Lüders.[7]
Referanser rediger
- ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p585.htm#i5843, oppført som Hedwig zu Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hansdenyngre.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kroman, Erik (1959). De Sønderjyske Fyrstearkiver (PDF). København: Rigsarkivet / Munksgård. s. 170.
- ^ Wintzingerode, Heinrich Jobst Graf von (1. januar 2011). Schwierige Prinzen: Die Markgrafen von Brandenburg-Schwedt (tysk). BWV Verlag. ISBN 978-3-8305-2710-7.
- ^ «Merseburg». www.royaltyguide.nl. Besøkt 16. august 2020.
- ^ Trap, J. P. (1864). Statistisk-topographisk Beskrivelse af Hertugdømmet Slesvig (PDF). Kjøbenhavn: G. E. C. Gad. s. 32.