Haymarketopptøyene
Haymarketopptøyene skjedde i Chicago den 4. mai 1886, da streikende arbeidere demonstrerte for 8 timers arbeidsdag på Haymarket-torget.[1] To hundre politimenn gikk til angrep på dem for å oppløse demonstrasjonen, da noen med ett kastet en bombe fra en sidegate. I kaoset som fulgte begynte politiet og noen av arbeiderne å skyte på hverandre. Da røyken lettet, hadde syv politimenn og tre ganger så mange arbeidere blitt dødelig såret.[2][3]
Åtte anarkister og streikeledere ble arrestert, tiltalt og dømt for å ha medvirket til at en bombe ble kastet mot politiet. Fire av de dømte ble hengt. En femte begikk selvmord i fengselet. En av de dømte og henrettede var August Spies.
Da saken ble tatt opp noen år senere, ble det klart at det hadde skjedd justismord – bokstavelig talt – for det var ikke klare bevis for at de hadde gjort lovbruddet de ble dømt og hengt for. Tre overlevende dømte, ble sluppet fri fra fengselet i 1893. De som allerede var hengt ble martyrer for arbeiderbevegelsen.
Til minne om Haymarket-anarkistene ble Første mai valgt som internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen.[4][5] I populærkulturen inspirerte denne hendelsen til den stereotype oppfatningen av «bombekastende anarkist», og hendelsen er fortsatt kontroversiell i USA og bidro til å skape avstand mellom de sosiale klassene.
Stedet for hendelsene ble 25. mars 1992 et minnesmerke for Chicago[6] og minnesmerket i Forest Park, ca. 16 kilometer mot vest, ble oppført i National Register of Historic Places og anerkjent som et nasjonalt minnesmerke 18. februar 1997.[7]
I 2004 ble i tillegg en stilisert bronseskulptur, "Haymarket Memorial"[8], av kunstneren Mary Brøgger, satt opp der hendelsen faktisk fant sted. Denne skulle være begynnelsen på en "Labor Park". Men i 2016 begynte oppføringen av en boligblokk på stedet, og skulpturen ble flyttet til Union Park, nærmere 2 kilometer mot vest. Utbyggeren sa da at skulpturen skulle stå[9] i en mindre "pocket park" på stedet innen 1. mai 2017, men per juni 2022 har dette ikke skjedd.
Referanser rediger
- ^ Opprinnelig hjørnet av gatene Des Plaines og Randolph Arkivert 6. mai 2009 hos Wayback Machine.
- ^ «Patrolman Mathias J. Degan». The Officer Down Memorial Page, Inc. Arkivert fra originalen 18. januar 2008. Besøkt 4. mai 2011.
- ^ Michael J. Schaack, Anarchy and Anarchists. A History of the Red Terror, and the Social Revolution in America and Europe. Communism, Socialism, and Nihilism in Doctrine and Deed. The Chicago Haymarket Conspiracy, and the Detection and Trial of the Conspirators
- ^ Trachtenberg, Alexander (2002) [1932]. The History of May Day. Marxists.org. Besøkt 19. januar 2008.
- ^ FonerPhilip Foner, Philip S. (1986). «The First May Day and the Haymarket Affair». May Day: A Short History of the International Workers' Holiday, 1886-1986. New York: International Publishers. s. 27–39. ISBN 0717806243.
- ^ The Haymarket Memorial Chicago Public Art Collection, besøkt 4. mai 2011
- ^ [1]«Lists of National Historic Landmarks». National Historic Landmarks Program. National Park Service. 2004. Besøkt 19. januar 2008.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. januar 2022. Besøkt 29. juni 2017.
- ^ http://www.chicagotribune.com/news/local/breaking/ct-haymarket-statue-relocated-met-0607-20160606-story.html