Havnnes

Havnnes, tradisjonell uttale Hamnnes, (kvensk: Karkko 'ør; skjær; flat sandstrekning'[1],nordsamisk: Gárgu 'grunne, strand') er et gammelt handelssted i Nordreisa kommune i Troms. Stedet ligger på sørspissen av Uløya og er Norges nordligste bevarte handelssted som fortsatt er i drift. Havnnes har i dag ca. 50 innbyggere. Havnnes er en perle i Nord-Norge, man ser det grønne og frodige møte det ville, vakre og ufruktbare. Havnnes ble i 2004 kåret til årets kulturlandskap i Troms. Stedet har fergeforbindelse til Rotsund på fastlandet (fylkesvei 357). Havnnes er blant annet kjent som hjemstedet til «Mor Lyng» (Ovidia Fredrikke Lyng) i første halvdel av 1800-tallet.

Havnnes
Havnnes handelssted
Land		Norge
Havnnes 69°47′18″N 20°34′01″Ø
Havnnes på Commons

Fra Rotsund på fastlandet mot Havnnes. Fjellene på vestsiden av Lyngenfjorden i bakgrunnen.

Foto: Hesse1309

Historie

Steinalderfunn viser at det har vært bosetting her i ca. 6000 år. Det er funnet kniver, spydodder, økser og fiskesøkker som viser at Havnnes tidlig har vært fast boplass. Siden 1868 har handelsstedet vært eid av familien Giæver. Havnnes er fortsatt i privat eie.

Om bebyggelsen

De fleste husene her er fredet. Bygningene på Havnnes ble ikke brent under evakueringen høsten 1944 – i motsetning til alle andre hus på Uløya. Ved hjemkomsten i mai 1945 ble det funnet plakater med beskjed på tysk om at stedet ikke skulle brennes da det hadde kunstnerisk verdi («Künstlerisch wertvoll – daher nicht zerstören!» var skrevet med tusj på cellulosepapp –krisetidens kraftfôr.)

Om du vandrer mellom husene på Havnnes vil du legge merke til de tre hus som danner en grense mellom inntun og uttun, uttunet er rødmalt og inntunet er hvitmalt. (Hvitmalingen var finest, men rødmalingen var billigst.)

De fleste husene på Havnnes er fredet. I 2014 ble Havnnes tildelt kvalitetsmerket Olavsrosa.

Næringsliv og handel

Den forretning som Johs. H. Giæver overtok i 1868 var startet av Tomas A. Lyng den 22. august 1795 ifølge kopi av kongelig bevilling. Tomas A. Lyng var gift med den legendariske "Mor Lyng" som selv fikk 12 barn hvorav ingen levde opp. Historien forteller at hun tok til seg 32 pleiebarn da hun ikke var forunt å ha egne barn. Det produseres tørrfisk og saltfisk slik det har vært gjort i mange år. I tillegg har stedet en liten, men koselig landhandel hvor man får kjøpt ferske aviser og nybakte brød. Her finnes utleie av hus og båter om man ønsker å koble av i historiske omgivelser omkranset av de vakre Lyngenfjellene. Stedet har gode muligheter for vandring, avkobling og reakreasjon.

Om stedsnavnet

Rygh (1911: 179) opplyser at den tradisjonelle uttalen av stedsnavnet er "ha`mmnés" og at skriftformen Hamnes er belagt i 1723. Han legger til at navnet "I den sidste Matr. skr. Hamnnes."

Litteratur

• John Henrik Lie og Fin Serck-Hanssen: Væreiere og nessekonger. Olympia Press, Horten 2008. ISBN 978-82-992252-5-0 (kapittel Havnnes, s. 304-317)
• N.A. Ytreberg: "Nordlandske handelssteder" F. Bruns bokhandels forlag 1942 Innbundet
• Axel Coldevin "Jordegods og storgårder i Nord-Norge" Lokalhistorisk forlag, 1990. ISBN13 9788274040274
• Guttorm Friis "Skjærvø Sparebank" Utgitt av Skjærvø og Nordreisa Sparebank, 1965
• Guttorm Friis "Handelsstedet Havnnes" 1987
• M. Fugelsøy "Skjervøy Bygdebok I & II"
• John Giæver "Vesle Thomas", Den norske bokklubben, 1970
• John Giæver "De lystige koner i Mårsund" Tiden norsk forlag, 1962
• Nils M. Knutsen "Nessekongene" Gyldendal, 1988, ISBN 8205162999, 9788205162990

Eksterne lenker

• (no) Fylkesmannen i Troms: Havnnes årets kulturlandskap (19. november 2004)
• (no) Johs. H. Giæver AS, Havnnes Handelssted
• (no) «Havnnes». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.