Havlærskilpadde

krypdyrart

Havlærskilpadde (Dermochelys coriacea) er den største og en av de eldste nålevende skilpaddene. Den veier gjennomsnittlig 700 kg og er 1,7 meter lang. Den største havlærskilpadden som noen gang er funnet, var en hann som veide 916 kg. Den er eneste nålevende arten i familien havlærskilpadder og slekten Dermochelys.

Havlærskilpadde
Nomenklatur
Dermochelys coriacea
Vandelli, 1761
Populærnavn
havlærskilpadde
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkilpadder
OverfamilieHavskilpadder
FamilieHavlærskilpadder
SlektDermochelys
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 2.3
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigAvhengig av lokale tiltak

CR — Kritisk truet

Økologi
Habitat: hav
Utbredelse: tropiske, subtropiske og tempererte hav over hele verden

Skinnskilpadden har den største utbredelsen av alle havskilpadder og finnes så langt nord som Canada og så langt sør som Sør -Amerika.[1] Havlærskilpadden er registrert nokså jevnlig i norske farvann, langs omtrent hele kysten.

Den lever hele livet sitt langt ute til havs, men søker til land for å legge egg. Arten legger egg på tropiske og subtropiske havstrender, men foretar næringssøk etter maneter helt opp til våre breddegrader, idet de (fleste antakelig) følger Golfstrømmen fra sørvest. Når den legger egg, foretrekker den tropiske strender som er omgitt av dypt hav like utenfor kysten, og som ikke er omgitt av korallrev.

Arten kan lett kjennes på det svarte, læraktige ryggskjoldet med sju lengdekjøler. Disse kjølene bidrar til å gjøre skinnet hydrodynamisk i vannet, noe som gjør det til den raskeste havskilpadden. Alle andre havskilpadder har et hardt keratinskjold for å beskytte seg selv, det har ikke Havlærskilpadden.[1]

Havlærskilpadden kan dykke like dypt som en hval, så dypt som 1200m, mye dypere enn noen annen havskilpadde. De kan holde pusten i over en time.[1]

En annen tilpasning denne arten har som ikke andre skilpadder har, er at de er i stand til å opprettholde en varm kroppstemperatur i kaldt vann. De gjør dette ved hjelp av sin store kroppsstørrelse, endringer i svømmeaktivitet og blodstrømmen, og et tykt lag med fett. De vandrer også lenger enn noen annen arter av havskilpaddene mellom hekke- og spise-plassene sine, i gjennomsnitt 6000 km hver vei.[1]

De er kjent for å spise hovedsakelig maneter, men de spiser også andre myke dyr som kappedyr. Forskere mener at for å mette et dyr av denne størrelsen, må de konsumere opptil 1000 maneter per dag.[1]

Havlærskilpadden legger omtrent 80 egg i hvert reir, inkludert et lag med ufruktbare egg på toppen som en måte å beskytte reiret mot rovdyr; de vil bli mett av de ufruktbare eggene og forhåpentligvis blir de befruktede eggene liggende i reiret. I løpet av en sesong kan det hende at en enkelt hunn hekker 10 ganger.[1]

Som så mange andre skilpadder kan den sannsynligvis bli svært gammel.

Vern rediger

Havlærskilpadden graver reir på tropiske sandstrender. Mange slike strender blir utbygd og forstyrret av turisme og ferdsel, og skilpaddegropene blir plyndret av folk, villhunder og naturlige bytteetere.

Noen populasjoner av skilpaddene er tilsynelatende stabile, men andre, f.eks. stillehavsbestanden synker med en uholdbar hastighet, dette skyldes blant annet egghøsting, bifangst av fiskeri, kystutvikling. Noen av disse stillehavsbestanden har forsvunnet helt.[1]

For å beskytte havlærskilpadden har man satt inn flere tiltak, deriblant innsamling av egg, som så klekkes ut i trygge omgivelser. Når ungene har absorbert plommesekken sin, blir de sluppet ut i havet.

Utseende rediger

  • Lengde: 1,3 - 1,8 m
  • Ynglemåte: Egg
  • Levested: I vann

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g Conservation, Local Ocean. «Sea Turtles». Local Ocean Conservation (engelsk). Besøkt 13. oktober 2021. 

Eksterne lenker rediger