Hattfjelldal

kommune i Nordland

Hattfjelldal[a] er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord mot Hemnes, i vest mot Grane og Vefsn, og i sør mot Røyrvik kommune i Trøndelag. I øst ligger Sverige (kommunene Storuman og Vilhelmina i Västerbottens län). Hattfjelldal ble en del av forvaltningsområdet for samisk språk 1. juli 2017.

Hattfjelldal kommune
Aarborten tjïelte

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
Statuskommune
Innbyggernavnhattfjelldaling
Grunnlagt1862
HovedstadHattfjelldal
Adm. senterHattfjelldal
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

2 684,32 km²[3]
2 411,13 km²[2]
273,19 km²[2]
Befolkning1 278[4] (2023)
Bef.tetthet0,53 innb./km²
Antall husholdninger602
Kommunenr.1826
MålformNøytral
Høyeste toppKvigtinden (1699,3 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerSølvi Andersen (Ap) (2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Hattfjelldal kommune Aarborten tjïelte
Kart
Hattfjelldal
65°32′51″N 14°08′04″Ø

b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Kommunen har administrasjonssentrum i tettstedet Hattfjelldal, som har 522 innbyggere per 1. januar 2023. Her ligger også Sameskolen, som gir opplæring i sørsamisk språk. Skogbruk og landbruk er de viktigste næringsveiene i kommunen. Den største industribedriften er sponplatefabrikken Arbor. Kommunen har riksveiforbindelse til Sverige og til Trofors.

Geografi rediger

Store deler av kommunen består av skog- og fjellområder. Kommunen har fått navn etter fjellet «Hatten». Størsteparten av Norges nest største innsjø, Røssvatnet, ligger i kommunen. Andre innsjøer er Krutvatnet, Elsvatnet, Daningen og Unkervatnet

Verneområder rediger

Geologi rediger

Berggrunnen tilhører Seve-Köli-komplekset i Sverige, som består av to grupper av skifre hvorav den underste fører marmor (Pieske kalk). Regionalt ligger dette innenfor en kaledonsk provins som dekker det meste av Nordland unntatt Lofoten. I sør går Hattfjelldal-bergartene over i skyvedekkene som tilhører Grongfeltet.[6]

Historie rediger

Hattfjelldal var opprinnelig en del av Vefsn, men ble utskilt som egen kommune i 1862. Fjell- og skogsområdene var opprinnelig bosatt av samer. Fra midten av 1800-tallet begynte nybyggere å etablere gårdsbruk i distriktet, noe som gjorde at beiteområdene til samene ble redusert.

Under 2. verdenskrig bygget tyskerne en flyplass i kommunen samt en bunker ved Finnmomyren. Allerede før krigen var det flyaktivitet i Hattfjelldal da man brukte slettene ved sentrum som landingplass. Under 2. verdenskrig ble landingsforholdene forbedret og etter krigen fikk flyplassen betongdekke som gav den det utseendet den har i dag.

Hattfjelldal prestegjeld ble opprettet i 1859 og utfaset etter 2004.

Turistnæringen og kommunen har i mange år brukt ordspråket, «Ta Hatten av for Hattfjelldal»

Kommunen ble landskjent da de i likhet med flere andre norske kommuner, investerte i et komplisert spareprodukt i det amerikanske obligasjonsmarkedet og tapte store penger. Saken er kjent som den såkalte Terra-skandalen.

Politikk rediger

Kommunestyrevalget 2019 rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 46,2 +7,9 361 +31 5 -2 2
Arbeiderpartiet 40,0 -1,4 313 -44 5 -1 2
Hattfjelldal Bygdeliste 7,7 -8,1 60 -76 1 -2 1
Sosialistisk Venstreparti 4,3 -0,2 34 -5 -1
Venstre 1,8 +1,8 14 +14
Valgdeltakelse/Total 72,2 % 789 11 5
Ordfører: Harald Lie (Sp) Varaordfører: Trine Bolstad (Hattfjelldal bygdeliste)
Merknader: Kilde: Valgresultat.no[7] og innsyn.hattfjelldal.kommune.no[8]

Kommunestyrevalget 2023 rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 51,9 +11,9 345 +29 8 +3 3
Senterpartiet 48,1 +1,9 320 −41 7 +2 2
Andre −13,8 −108 −1
Valgdeltakelse/Total 67,1 % 695 15 5
Ordfører: Sølvi Andersen (Ap) Varaordfører: Glenn Tustervatn (Ap)
Merknader: Kilde: [9][10]

Kultur rediger

 
Tettstedet Hattfjelldal

Den sørsamiske kunnskapsparken Åarjelsaemien Vierhtiesåafoe ble etablert i kommunesenteret Hattfjelldal i 1951. Der finnes også det sørsamiske kultursenteret Sijti Jarnge, som ble innviet i mai 1987. Tanken om et kultursenter i Hattfjelldal ble lansert på et møte som Nordisk sameråd hadde i den nordfinske kommunen Utsjoki i mars 1972.[11][12]

Kommunen deltok i Skulpturlandskap Nordland, og skulpturen «Alveborg» av den islandske kunstenren Hreinn Friðfinnsson (f. 1943) stod ferdig i ferdig i 1993.[13]. I 2008 fikk sponplatefabrikken Arbor ny fasade. Fasaden er beskrevet som Norges største maleri og heter «Industrialisering i rødt, hvitt og blått».[14]

Tusenårssted rediger

Kommunens tusenårssted var planlagt å være Fjellfolkets hus. Dette bygget ble reist i 2016 med offisiell innvielse i mai 2017. Kommunens tusenårstre, en hengebjørk, ble plantet foran bo- og servicesenteret. I tillegg ble det plantet tusenårstrær ved alle kommunens tre skoler. Dette ble gjort i samarbeid med Det norske hageselskap og Fylkeslandbruksstyret.

Flyklubb rediger

Hattfjelldal har en aktiv flyklubb som bruker flyplassen som ble bygd under krigen.

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ Navn på sørsamisk Aarborte[5]

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger