Harvey Bernard Milk (født 22. mai 1930 i Woodmere i Nassau County i New York, død 27. november 1978 i San Francisco i California) var en amerikansk politiker. Han var den første folkevalgte i California som var åpent homofil. Han satt elleve måneder i San Francisco Board of Supervisors før han ble myrdet av en annen politiker.

Harvey Milk
FødtHarvey Bernard Milk
22. mai 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Woodmere (New York)[5]
Død27. nov. 1978[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (48 år)
San Francisco (California)
BeskjeftigelsePolitiker, marineoffiser (1962–1964), menneskerettsaktivist, LHBT-aktivist Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet statlige universitetet i Albany
Bay Shore High School
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtSan Francisco Columbarium
UtmerkelserPresidentens frihetsmedalje (2009)
California Hall of Fame (2009)

Liv og politisk karriere rediger

Harvey Milk var ikke åpen om sin homofile legning eller politisk aktiv før han var omkring 40 år. Han forlot da New York City for å bosette seg i San Francisco i forbindelse med en migrasjon av homofile menn som flyttet til Castro-området på 1970-tallet. Områdets voksende politiske og økonomiske makt fremmet Milks interesser. Han stilte opp som kandidat til politiske embeter tre ganger uten suksess. Teatralske valgkampanjer økte imidlertid Milks popularitet, og i 1977 ble han valgt til bystyremedlem i San Francisco, et resultat av breiere sosiale endringer i byen. Harvey Milk beholdt embetet i elleve måneder og var ansvarlig for en kommual bestemmelse som fastslo de homofiles rettigheter. 27. november 1978 ble Milk og borgermesteren George Moscone drept av Dan White, et annet bystyremedlem som nettopp hadde sluttet, men ville ha tilbake jobben. Liberale strømninger i San Franciscos politikk førte til valget av Harvey Milk. Motstanden fra konservativt hold var tydelig i det som skjedde etter drapene. Til tross for sin korte karriere innen politikken, blir Harvey Milk ofte kalt en martyr for de homofiles rettigheter og regnes av mange som et ikon i byens politiske historie.

I 2008 ble Harvey Milk portrettert i spillefilmen Milk. Hovedrollen ble spilt av Sean Penn.

Avskjed i unåde rediger

Fra 1993 til 2011 hadde de amerikanske styrkene en personalpolitikk som ble kjent som «Don't ask, don't tell». Den innebar at homofile ble tolerert, så lenge de ikke var åpne om legningen sin.[6]

Milk tjenestegjorde som løytnant i den amerikanske marinen under Koreakrigen om bord på ubåtredningsskipet USS «Kittiwake» (ASR-13).[7] Milk er en av tjenestemennene i den amerikanske marinen som ble råket av forbudet mot homofile og bifile i det amerikanske militæret før «don't ask, don't tell» trådte i kraft. Han trakk seg fra marinen i 1955 med det som kalles en «avskjed i unåde».[8] Milk trakk seg for ikke å bli stilt for krigsrett som homofil.[9] I 2021 oppkalte den amerikanske marinen skipet USNS «Harvey Milk» (T-A0-206) etter Milk, for å hedre han.[10]

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 80949, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 14119653, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 84325, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Elster, Kristian (8. november 2021). «USAs marine kaller opp skip etter homoaktivist». NRK. Besøkt 10. april 2022. 
  7. ^ «Navy to Name Ship After Gay Rights Activist Harvey Milk». USNI News (engelsk). 28. juli 2016. Besøkt 10. april 2022. 
  8. ^ «Naval records indicate SF library's Milk discharge paperwork a fake». Bay Area Reporter (engelsk). Besøkt 10. april 2022. 
  9. ^ Shivaram, Deepa (7. november 2021). «The U.S. Navy has christened a ship named after slain gay rights leader Harvey Milk». NPR (engelsk). Besøkt 10. april 2022. 
  10. ^ Elster, Kristian (8. november 2021). «USAs marine kaller opp skip etter homoaktivist». NRK. Besøkt 10. april 2022. 

Eksterne lenker rediger