Wikipedia

Harriet Beecher Stowe

amerikansk forfatter og abolisjonist

Harriet Beecher Stowe (født 14. juni 1811 i Litchfield i Connecticut i USA, død 1. juli 1896) var en amerikansk forfatter og slaverimotstander. Hennes kanskje mest kjente bok var Onkel Toms hytte, som beskriver et liv i slaveri. I 1986 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Harriet Beecher Stowe
FødtElizabeth Harriet Beecher
14. juni 1811[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Litchfield[5][6][7]
Død1. juli 1896[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Hartford[8]
BeskjeftigelseRomanforfatter,[9] lyriker, barnebokforfatter, novelleforfatter, skribent,[10][11][12] antislaveriaktivist[13]
Utdannet vedHartford Female Seminary
EktefelleCalvin Ellis Stowe (1836–1886)
FarLyman Beecher[14][15][16][7]
MorRoxana Foote Beecher
Søsken
6 oppføringer
Isabella Beecher Hooker
Henry Ward Beecher[7]
Edward Beecher
Thomas K. Beecher
Catharine Beecher[7]
Charles Beecher
BarnCharles Edward Stowe
NasjonalitetUSA[17][6]
GravlagtPhillips Academy Cemetery
MorsmålEngelsk
SpråkAmerikansk-engelsk, engelsk[18][19][20]
UtmerkelserNational Women's Hall of Fame (1986)[21]
Connecticut Women's Hall of Fame (1994)[22]
Ohio Women's Hall of Fame (1999)[23]
Distinguished Americans-serien (2007)
SjangerRoman, fortelling
Notable verkOnkel Toms hytte, A Key to Uncle Tom's Cabin, Dred: A Tale of the Great Dismal Swamp, Still, Still with Thee
Nettstedhttps://harrietbeecherstowecenter.org
IMDbIMDb
Signatur
Harriet Beecher Stowes signatur
Harriet Beecher Stowe på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Hun ble født i Litchfield men vokste hovedsakelig opp i Hartford i samme delstat, der hennes far Lyman Beecher (1775-1863) var kalvinistisk prest og en av de ledende i bevegelsen for avskaffelsen av negerslaveriet. Broren Henry Ward Beecher ble en fremstående predikant.

Lærer, journalist, abolisjonist rediger

Hun giftet seg i 1836 med Calvin Ellis Stowe og fikk syv barn. Hun arbeidet i flere år som lærer i en skole som en av hennes søstre hadde opprettet, før hun som skjønnlitterær medarbeider i en lokalavis fikk sitt gjennombrudd i 1852 med romanen Uncle Tom's Cabin or, Life Among the Lowly (Onkel Toms hytte), opprinnelig publisert som føljetong i en abolisjonistisk avis.

Forfatter rediger

Stowe skrev romanen Onkel Toms hytte som et svar på Fugitive Slave Act, som var blitt vedtatt i 1850 og som straffet dem som hjalp rømte slaver og reduserte rettighetene både for rømte og frigitte svarte.[trenger referanse] Boken ble hovedsakelig skrevet i Brunswick der hennes mann, Calvin Stowe, underviste ved sitt alma mater, Bowdoin College.

Stowe fikk inspirasjon til å skrive romanen fra Josiah Hensons selvbiografi.[trenger referanse] Josiah Henson var en svart mann som levde og arbeidet på en 14,8 km² stor tobakkplantasje i North Bethesda, Maryland, eid av Isaac Riley. Henson rømte fra slaveriet i 1830 ved å flykte til Øvre Canada (nå Ontario) og ble værende der for å hjelpe andre rømte slaver med å komme seg dit og bli selvforsørgende. Der skrev han også sine memoarer.

Stowe sa senere at Hensons memoarer inspirerte henne til Onkel Toms hytte.[trenger referanse] Da Stowes bok fikk oppmerksomhet, ga Henson på nytt ut sin bok med tittelen The Memoirs of Uncle Tom og reiste mye rundt i Europa og Amerika. Stowes roman «lånte ut» navnet til Hensons hus – Onkel Toms hytte, en historisk plass nær Dresden i Ontario – som siden 1940 har vært museum. Den faktiske hytten som Henson bodde i som slave finnes fremdeles i Montgomery County i Maryland.

Også i 1852 utkom A key to Uncle Tom's Cabin (Nøkkelen til Onkel Toms hytte, 1853), der hun, etter at det var stilt spørsmål om romanen, ville dokumentere at den bygde på virkelige begivenheter. Den ble fulgt i 1856 av Dred, a tale of the dismal swamp.

Under den amerikanske borgerkrig traff hun president Abraham Lincoln. Da skal han ha sagt: «So this is the little woman who wrote the book that started this great war?».[trenger referanse]

I 1870 utkom Lady Byron vindicated: a history of the Byron controversy from its beginning in 1816 to the present time der Beecher Stowe beskyldte Lord Byron for incest.[24]

Hun var en tidlig vegetarianer og en av pionærene i American Vegetarian Society.[25] Hun var inspirert av den svenske litteratur og den danske kultur.[trenger referanse]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Harriet-Beecher-Stowe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Harriet Elizabeth Beecher Stowe, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ en.wikisource.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 1036[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, Wikidata Q18328141 
  10. ^ https://cs.isabart.org/person/158227; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 158227.
  11. ^ (på en) American Women Writers: A Critical Reference Guide from Colonial Times to the Present, 1979, Wikidata Q106787730 
  12. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  13. ^ https://ohiohistorycentral.org/w/Harriet_B._Stowe.
  14. ^ EB-11 / Stowe, Harriet Elizabeth Beecher[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ EB-11 / Beecher, Lyman[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Q20917812[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Harriet-Beecher-Stowe, besøkt 2. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119256275; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119256275.
  19. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 13008483, Wikidata Q16744133 
  20. ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/ 
  21. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.cwhf.org[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.ohiohistory.org[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Libris
  25. ^ HistoryHouse, vegetarisk historia

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Harriet_Beecher_Stowe&oldid=21525869»