Haraldstårnet
Haraldstårnet ble bygd på Ullandhaug i Stavanger i 1895. Det var Stavanger Turistforening som fikk reist tårnet for å gi turgåere et utfartsmål, og for å minnes rikssamlingen i 872.
Det hele startet med at turistforeningen bygget en veg for 4-hjulskjøretøyer opp til toppen. Den var ferdig i 1892,[1] og det ble besluttet å gi fri grunn til et utsiktshus. Så i 1894, etter at ingen hadde reflektert på tilbudet, foretok styret i foreningen planeringsarbeider på toppen av haugen. Forslag til paviljong eller hus ble utarbeidet og anbud innhentet. Endelig, i 1895 er bygget reist etter arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoffs forslag. Byggeomkostningene kom på 3600 kroner. Året etter tok sogneprest Jonas Dahl initiativ til utsmykning av tårnet og 1930 kroner ble samlet inn. I 1899 ble tårnet overført til Stavanger kommune. Det ble for dyrt å drive tårnet. Etter at kommunen overtok ble det drevet restaurant i noen år av Bondeungdomslaget.
En populær gjenstand var orienteringsskiven som ble satt opp i 1923. Den ble senere satt opp på Ullandhaugtårnet. En lignende skive ble satt opp på Byhaugen. Den står fremdeles. På klare dager kan en bruke skiven og finne topper milevis innover i Ryfylkeheiene.
I tillegg til god utsikt, bød Haraldstårnet på et interiør i dragestil med maleriske fremstillinger av slaget ved Hafrsfjord. Steinene som før sto oppe i tårnet, men som i dag står på bakken, kommer fra Nord-Talgje i Ryfylke. De 16 minnesteinene har navn på vikingtidssteder i Rogaland, på dem som gjorde seg gjeldende i slaget, og senere berømte personer fra regionen, slik som Erling Skjalgsson.[2]
En del kjente personer har vært oppe i tårnet, blant andre Arne Garborg, Kong Oscar II og Kong Haakon VII. Tyskerne ødela en del av tårnet under andre verdenskrig. Tårnet ble revet i 1963.
Galleri rediger
-
Haraldstårnet -
De 16 minnesteinene -
Orienteringsskive
Referanser rediger
- ^ Stavanger Turistforenings annaler 1887-1937
- ^ Slaget i Hafrsfjord ved Torgrim Titlestad