Harald Alfred Stenmark (født 25. oktober 1960 i Honningsvåg, Norge) er en norsk kreftforsker og cellebiolog, kjent for sine studier på molekylære mekanismer som fører til at normale celler utvikler seg til kreftceller [1]. Han er leder for Senter for kreftcelle-reprogrammering, et Senter for fremragende forskning under Universitetet i Oslo (UiO). Stenmark leder også Seksjon for molekylær cellebiologi ved Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus.

Harald Stenmark
Født25. okt. 1960Rediger på Wikidata (63 år)
Honningsvåg
BeskjeftigelseNaturviter, professor Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi (2004–)
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (2016–)
European Molecular Biology Organization (2002–)
Utmerkelser
7 oppføringer

Stenmark tok examen artium ved Brønnøysund videregående skole i 1979. Han ble cand.pharm. i 1985 ved Universitetet i Oslo og Dr.Philos. ved Radiumhospitalet 1991 under veiledning av professor Sjur Olsnes. Deretter var han tre år som postdoktorstipendiat ved European Molecular Biology Laboratory i Heidelberg under veiledning av Dr. Marino Zerial. Han mottok i 1995 forskerstipend fra Kreftforeningen, og siden 1997 har han vært ansatt som forsker ved Institutt for kreftforskning. I perioden 2007-2017 var Stenmark leder for Senter for kreftbiomedisin, et Senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo.

Stenmark har vært professor I ved UiO siden 2007, og han er tilknyttet Institutt for klinisk medisin. Han har vært professor II ved Farmasøytisk institutt (1999-2003) og ved Senter for molekylær inflammasjonsforskning, NTNU, siden 2004. Stenmark har vært medlem av Toppforskningsprogrammet, og han har oppnådd Advanced Grant fra Det europeiske forskningsråd i 2008 og 2018.

Faglig arbeid rediger

Stenmarks doktoravhandling handlet om difteritoksin, et giftstoff produsert av difteribakterien, og hvordan dette trenger inn i celler. I avhandlingen viste Stenmark blant annet at en ufarlig variant av difteritoksin kan brukes til å frakte "fremmede" proteiner inn i celler. Som postdoktorstipendiat i Marino Zerials gruppe studerte Stenmark Rab-GTPaser, en gruppe proteiner som styrer intracellulær transport. Stenmark var den første til å vise at Rab-GTPaser er aktive når de har bundet GTP og inaktive når de binder GDP [2]. Han identifiserte også den første "effektoren" som binder til den GTP-bundne formen av Rab5 på endosomer, Rabaptin-5 [3].

Et tidlig funn fra Stenmarks egen forskningsgruppe har vist seg å ha stor betydning for vår forståelse av hvordan cytosoliske proteiner blir rekruttert til cellens indre membraner. Stenmark identifiserte en sink-bindende proteinmodul som han kalte for FYVE-domenet [4][5]. Sammen med to andre forskningsgrupper viste hans gruppe at FYVE-domenet binder til et spesielt membranlipid, fosfatidylinositol 3-fosfat (PI3P) [6]. Det finnes ca 30 ulike humane proteiner som inneholder et FYVE-domene, og Stenmarks forskningsgruppe har vist hvordan disse rekrutteres til intracellulære membraner på en PI3P-avhengig måte og regulerer cellulære prosesser som membranfusjon [7], degradering av vekstfaktor-reseptorer [8][9], autofagi [10], celledeling [11][12] og dannelse av cellulære utløpere [13]. Stenmarks gruppe har også vært blant de ledende i verden i studier av såkalte ESCRT-proteiner, som er involvert i cellulær reseptorsortering og membran-dynamikk [9]. Et viktig funn var at ESCRT-proteiner forårsaker lukking av membranen som omgir nydannede cellekjerner ved slutten av celledelingen [14].

Stenmarks arbeid har ført til oppdagelse av flere tumor-suppressorer, cellulære proteiner som forhindrer kreft, og enzymet som danner PI3P er også kjent som en tumor-suppressor [15].

Utmerkelser rediger

Familie rediger

Stenmark er sønn av skolesjef Harald Erik Stenmark (1926-1991) og lærer Randi Stenmark (f. Heitmann-Olsen, 1933). Han har to brødre, psykologspesialist Håkon Stenmark og lektor og forfatter Asbjørn Stenmark. Stenmark er gift med forsker Yan Zhen og har en datter, Embla Siping Stenmark.

Referanser rediger

  1. ^ «Harald Stenmark CV». 
  2. ^ Stenmark, H; Parton, R G; Steele-Mortimer, O; Lütcke, A; Gruenberg, J; Zerial, M (15. mars 1994). «Inhibition of rab5 GTPase activity stimulates membrane fusion in endocytosis.». The EMBO Journal. 6. 13: 1287–1296. ISSN 0261-4189. PMID 8137813. Besøkt 27. juli 2018. 
  3. ^ Stenmark, Harald; Vitale, Gaetano; Ullrich, Olver; Zerial, Marino (3. november 1995). «Rabaptin-5 is a direct effector of the small GTPase Rab5 in endocytic membrane fusion». Cell. 3 (engelsk). 83: 423–432. ISSN 0092-8674. doi:10.1016/0092-8674(95)90120-5. Besøkt 27. juli 2018. 
  4. ^ Stenmark, Harald; Aasland, Rein; Toh, Ban-Hock; D'Arrigo, Antonello (27. september 1996). «Endosomal Localization of the Autoantigen EEA1 Is Mediated by a Zinc-binding FYVE Finger». Journal of Biological Chemistry. 39 (engelsk). 271: 24048–24054. ISSN 0021-9258. PMID 8798641. doi:10.1074/jbc.271.39.24048. Besøkt 27. juli 2018. 
  5. ^ Sedwick, Caitlin (21. februar 2011). «Harald Stenmark: Hands on FYVE-fingers». The Journal of Cell Biology. 4 (engelsk). 192: 544–545. ISSN 0021-9525. PMID 21339328. doi:10.1083/jcb.1924pi. Besøkt 27. juli 2018. 
  6. ^ Gaullier, Jean-Michel; Simonsen, Anne; D'Arrigo, Antonello; Bremnes, Bjørn; Stenmark, Harald; Aasland, Rein (juli 1998). «FYVE fingers bind PtdIns(3)P». Nature. 6692 (engelsk). 394: 432–433. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/28767. Besøkt 27. juli 2018. 
  7. ^ Simonsen, Anne; Lippe, Roger; Christoforidis, Savvas; Gaullier, Jean-Michel; Brech, Andreas; Callaghan, Judy; Toh, Ban-Hock; Murphy, Carol; Zerial, Marino;, Stenmark, Harald (juli 1998). «EEA1 links PI(3)K function to Rab5 regulation of endosome fusion». Nature. 6692 (engelsk). 394: 494–498. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/28879. Besøkt 27. juli 2018. 
  8. ^ Raiborg, Camilla; Bache, Kristi G.; Gillooly, David J.; Madshus, Inger Helene; Stang, Espen; Stenmark, Harald (29. april 2002). «Hrs sorts ubiquitinated proteins into clathrin-coated microdomains of early endosomes». Nature Cell Biology. 5 (engelsk). 4: 394–398. ISSN 1465-7392. doi:10.1038/ncb791. Besøkt 27. juli 2018. 
  9. ^ a b Raiborg, Camilla; Stenmark, Harald (26. mars 2009). «The ESCRT machinery in endosomal sorting of ubiquitylated membrane proteins». Nature. 7237 (engelsk). 458: 445–452. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/nature07961. Besøkt 27. juli 2018. 
  10. ^ Simonsen, Anne; Birkeland, Hanne C. G.; Gillooly, David J.; Mizushima, Noboru; Kuma, Akiko; Yoshimori, Tamotsu; Slagsvold, Thomas; Brech, Andreas; Stenmark, Harald (15. august 2004). «Alfy, a novel FYVE-domain-containing protein associated with protein granules and autophagic membranes». Journal of Cell Science. 18 (engelsk). 117: 4239–4251. ISSN 0021-9533. PMID 15292400. doi:10.1242/jcs.01287. Besøkt 27. juli 2018. 
  11. ^ Sagona, Antonia P.; Nezis, Ioannis P.; Pedersen, Nina Marie; Liestøl, Knut; Poulton, John; Rusten, Tor Erik; Skotheim, Rolf I.; Raiborg, Camilla; Stenmark, Harald (7. mars 2010). «PtdIns(3)P controls cytokinesis through KIF13A-mediated recruitment of FYVE-CENT to the midbody». Nature Cell Biology. 4 (engelsk). 12: 362–371. ISSN 1465-7392. doi:10.1038/ncb2036. Besøkt 27. juli 2018. 
  12. ^ Thoresen, Sigrid B.; Campsteijn, Coen; Vietri, Marina; Schink, Kay O.; Liestøl, Knut; Andersen, Jens S.; Raiborg, Camilla; Stenmark, Harald (11. mai 2014). «ANCHR mediates Aurora-B-dependent abscission checkpoint control through retention of VPS4». Nature Cell Biology. 6 (engelsk). 16: 547–557. ISSN 1465-7392. doi:10.1038/ncb2959. Besøkt 27. juli 2018. 
  13. ^ Raiborg, Camilla; Wenzel, Eva M.; Pedersen, Nina M.; Olsvik, Hallvard; Schink, Kay O.; Schultz, Sebastian W.; Vietri, Marina; Nisi, Veronica;, Bucci, Cecilia;; Johansen, Terje;, Stenmark, Harald (april 2015). «Repeated ER–endosome contacts promote endosome translocation and neurite outgrowth». Nature. 7546 (engelsk). 520: 234–238. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/nature14359. Besøkt 27. juli 2018. 
  14. ^ Vietri, Marina; Schink, Kay O.; Campsteijn, Coen; Wegner, Catherine Sem; Schultz, Sebastian W.; Christ, Liliane; Thoresen, Sigrid B.; Brech, Andreas; Raiborg, Camilla;, Stenmark, Harald (juni 2015). «Spastin and ESCRT-III coordinate mitotic spindle disassembly and nuclear envelope sealing». Nature. 7555 (engelsk). 522: 231–235. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/nature14408. Besøkt 27. juli 2018. 
  15. ^ Stenmark, Harald (26. oktober 2010). «How a lipid mediates tumour suppression. Delivered on 29 June 2010 at the 35th FEBS Congress in Gothenburg, Sweden». FEBS Journal. 23 (engelsk). 277: 4837–4848. ISSN 1742-464X. PMC 3015057 . PMID 20977678. doi:10.1111/j.1742-4658.2010.07900.x. Besøkt 27. juli 2018. 

Eksterne lenker rediger