Harald Stake
Harald Stake (født 20. juni 1598, død 28. september 1677) var en svensk guvernør, riksråd og friherre.
| Harald Stake | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. juni 1598 | ||
| Død | 28. sep. 1677 (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Far | Eirik Olavson Stake, Lord of Hönsäter[1] | ||
| Mor | Ingeborg Lagadotter av Hellekis och Tun, Heiress of Forsby, Maltorp and Brännegården[1] | ||
| Søsken | Olof Stake | ||
| Barn | Baroness Kerstin Stake[1] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Han ble født i Västergötland som sønn av stattholderen Erik Stake. Han ble kammerpasje hos hertug Johans kone i 1614 og kammerjunker hos Gustav II Adolf i 1618. Kongen likte hans hurtige vesen og så tidlig hans krigertalenter, så han sendte den unge Stake til prins Moritz av Oranien for å lære krigskunsten. Etter hjemkomsten i 1624 ble Stake kornett, deretter løytnant i 1627 og rittmester i 1629. Året etter fulgte han Gustav II Adolf i krigen mot Russland, og reddet i 1631 kongen fra å bli tatt til fange. Med bare et kompani ryttere angrep han et fiendtlig regiment, og sørget for at Gustav II Adolf slapp unna fangenskap. Heltegjerningen gjorde ham til kongens faste sidemann i strid, og denne plassen hadde han til Gustav II Adolfs død i 1632.
Siden steg han raskt i gradene inntil han i 1638 ble oberst i Västgöte kavaleri. Undertiden utviste han det mot som senere gjorde ham til en av Sveriges fremste helter. Under Hannibalfeiden forsvarte han Göteborg mot dansk-norsk angrep, og ble etter krigen utnevnt til landshøvding for Skaraborgs län. I 1654 ble han friherre og innlemmet i den svenske høyadelen. Under krigen mot danskene i 1657 ble han generalmajor, og fikk kommandoen over troppene som opererte mot Norge. Etter freden i Roskilde ble han utnevnt til guvernør over det nye svenske länet Bohus. Da Karl X Gustav gikk til angrep på Danmark-Norge i 1658, fikk Stake i oppdrag å gå mot Norge. Etter denne krigen fortsatte han som guvernør for Bohuslän, en stilling han hadde til sin død i 1677. Han er ansett som en av Sveriges dyktigste feltherrer og gjorde mange bragder for sitt land.