Harald Gullskjegg var en norsk høvding, og var småkonge i Sygnafylke (Sogn) på 800-tallet.[1]

Harald Gullskjegg
Født8. århundreRediger på Wikidata
BeskjeftigelseKonge Rediger på Wikidata
EktefelleSolvor Hundolfsdottir
BarnRagnhild Haraldsdatter

Sagaen forteller at han var far til Ragnhild Haraldsdatter, som var gift med Halvdan Svarte. Gullskjegg fikk ingen sønner, men hans barnebarn Harald, barn av Ragnhild og Halvdan Svarte, ble oppfostret på gården hans. Før sin død overlot han Sygnafylke til Harald. Ragnhild døde like etter sin far, og Harald døde påfølgende vår, bare 10 år gammel. Da Halvdan Svarte hørte om sin sønns død reiste han dit og gjorde krav på Sygnafylke.[2][3] Folket der tok vel imot den nye kongen, og Halvdal Svarte satte Atle jarl fra Gaular til å styre i riket. Halvdan Svarte giftet seg ifølge sagaen senere med Ragnhild Sigurdsdatter og fikk med henne sønnen Harald Hårfagre.

Ifølge sagaen arver altså den første Harald det rike morfaren Harald Gullskjegg hadde i Sogn, men dør selv like etterpå, slik at faren Halvdan Svarte arver Sygnafylke av sin sønn. Siden blir det etter sagatradisjonen født en ny sønn av Halvdan Svarte, også han med navnet Harald, og også denne gang med en Ragnhild, denne gang en som oppgis å være av dansk kongeslekt på morssiden: "Mor til Ragnhild var Tyrne, datter til kong Klakk-Harald i Jylland; hun var søster til Tyre Danmarksbot, som var gift med Gorm den gamle som rådde for Danevelde den gang."

Historikeren Claus Krag legger i "Norges Historie fram til 1319" til grunn at Harald Gullskjegg faktisk var morfar til den Harald som senere skulle bli kjent som Harald Hårfagre. Tolkningen må innebære at han antar at de to sønnene med navnet Harald som nevnes i Halvdans Svartes saga er en og samme person, eller at han mener den andre Harald er et litterært grep av Snorre for å knytte Hårfagreætten tettere til Østlandet og Danmark. Dette kan stemme med at den åpenbart mytologiske fortellingen om "Ragnhilds drøm" knyttes til den andre Ragnhild.

Referanser rediger