Harald Granraude (Norrønt: Haraldr hinn Granrauði) skal ha levd rundt år 800 og ha vært konge i Agder. Hans eksistens er usikker i og med at han bare såvidt er nevnt i Snorre Sturlasons Ynglingesagaen som ble skrevet 400 år etter at han skal ha levd. Ifølge Snorre var Harald gift med Gunhild Ragnvaldsdatter, datter av Ragnvald Sigurdsson, storbonde på Huseby i Lister. Harald var far til Åsa Haraldsdatter og Gyrd Haraldsson[1].

Da kongen av Vestfold, Gudrød Veidekonge, sendte menn for å fri til Haralds datter Åsa, takket Harald nei. Dette førte til at etter en stund satte kong Gudrød skip på vannet, og så seilte han med stor flåte vest til Agder og kongsgårdenTromøya, han kom helt uventet på dem, gjorde landgang og kom til Haralds gard om natta. Da Harald merket at en hær var kommet gikk han ut med alt det folk han hadde. Det ble en hard kamp, men overmakten var for stor. Der falt Harald og Gyrd, sønn hans. Kong Gudrød tok stort hærfang, han tok også Åsa, datter til kong Harald, med seg hjem og holdt bryllup med henne.

En lokal legende sier at Harald Granraude gjemte seg i en underjordisk tunnel med Åsa, men de ble funnet og Harald ble halshugget[trenger referanse].

Forgjenger:
 Herbrand Vigbrandsson 
Konge av Agder
(?–ca. 815)
Etterfølger:
 Gudrød Veidekonge 

Referanser rediger

  1. ^ Snorre Sturlasson, Ynglingesagaen (Heimskringla), kap. 48