Harald Damsleth

norsk tegner, illustratør og reklamemann

Harald Damsleth (født 16. august 1906 i Vegesack i Bremen i Tyskland,[5] død 1. mars 1971[6]) var en norsk tegner, illustratør og reklamemann. Han var en av de fremste reklametegnerne i Norge i 1930-årene, mest kjent for sine plakater og bokomslag. Han ble særlig kjent som frimerketegner, emblemdesigner og plakatkunstner for Quislings naziparti Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig.[7]

Harald Damsleth
Født16. aug. 1906[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bremen
Død1. mars 1971[1][2][3]Rediger på Wikidata (64 år)
BeskjeftigelseIllustratør, frimerkekunstner, tegneserieskaper Rediger på Wikidata
PartiNasjonal Samling (19331945*)
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
Medlem avKulturtinget[4]
FeltIllustrasjon, bokomslag, reklame, plakatkunst
UtdannelseArkitektstudiet ved NTH i Trondheim, Städtische Kunstgewerbeschule i Berlin
Kjente verkPropagandaplakater for Nasjonal Samling, frimerker

Bakgrunn rediger

 
Harald Damsleth og hans reklamebyrå Herolden produserte store mengder propagandamateriell for Quislings fascistparti Nasjonal Samling (NS) under andre verdenskrig i Norge, blant annet verveplakat for Den Norske Legion og kampanjeplakat for «Mot lysere tider». Damsleths lett gjenkjennelige og tidsriktige plakatstil ble for mange et karakteristisk uttrykk for okkupasjonen og nazismen i landet. Plakaten for NS Kvinneorganisasjon er tegnet av kollegaen Kaare Sørum.

Damsleths far var ingeniøren Olaf Martinius Damsleth og moren var den tyske Katharina Elise Foss.[7] Faren arbeidet ved et verft i Bremen da han ble født, og hadde etablert seg der. Moren døde da Damsleth var syv år,[8] og faren flyttet med sønnen tilbake til Norge for å arbeide ved Fredrikstad Mekaniske Verksted hvor Harald Damsleth vokste opp.[5]

Han vokste opp også hos gudfaren sin i Norge, banksjefen Erling Sandberg, som seinere ble kommissarisk statsråd.

Etter examen artium i realfag i 1925 fra Fredrikstad høiere almenskole, reiste han til Rouen for å opparbeide seg praksis for arkitektstudiet.[5] Han påbegynte deretter arkitektstudiet ved Norges tekniske høgskole i Trondheim, men han måtte avbryte studiet på grunn av lungebetennelse og andre helseproblem fra praksistiden i Frankrike og at han ikke kunne tilpasse seg klimaet i Trøndelag.[5] I stedet begynte han hos Kildahls Boktrykkeri i Oslo, hvor han var med på å formgi bladet Norske Gutter.[5] Han studerte tegning og illustrasjon ved Städtische Kunstgewerbeschule i Berlin i årene 1929 til 1931.[7] 12. september 1935 giftet han seg med den tyske Liselotte Frida Friedemann[7], som han hadde truffet i Berlin og som flyttet til Norge samme år, og de slo seg ned i Oslo.[8]

Virke rediger

Han virket etter studiene i Berlin en periode som reklametegner i Norge, men reiste i 1933 til USA for arbeid og videre studier. Han returnerte til Norge året etter. I tiden i USA besøkte han blant annet Chicago og Hollywood, hvor han prøvetegnet for Walt Disney.[7] Etter å ha giftet seg, ble han stadig mer etterspurt som reklametegner. da han igjen besøkte USA i 1939 fikk han tilbud om å arbeide for Disney, noe han avslo av hensyn til familie.[7]

Han arbeidet fra midten av 1930-årene i flere reklamebyråer i Oslo før han overtok Myres reklamebyrå og deretter Heroldens reklamebyrå i 1939.[7] Han arbeidet både som reklametegner og som illustratør i bøker, tidsskrifter og ukeblader. Damsleth lagde også en rekke postkort, blant annet mange nissekort. Han laget også framsidene til publikasjonene til Fedrelandslaget rundt 1930 og ble medlem av Nasjonal Samling allerede i 1933. Han skal ha latt være å betale medlemskontingenten for årene 1933-1939, men etter det tyske felttoget i Polen skal han ha forsterket sitt medlemskap og betalt kontingenten for årene 1933 til 1939.[8]

Damsleth kunne arbeide i flere stilarter, men den vanligste tegnestilen var tidstypisk med tydelige former og reine flater i en slags realistisk forenkling. Denne ga en blanding av fart og stivnede bevegelser, markert med diagonale linjer, forenkling, eleganse og fantasifulle perspektiv. Han framsto som individualist i norsk sammenheng, selv om det er klare spor fra tysk reklamekunst. Han startet innen modernismen, men forlot den etterhvert, da den ble ansett som «degenerert» av nasjonalsosialistene, og gikk mer i retning av en naturalistisk stil. I begynnelsen av krigen fokuserte han på vanlige, arbeidende mennesker. Etter hvert, og særlig da krigen nærmet seg slutten, ble særlig plakatene mer militaristiske og med krigstema, gjerne med sterke russofobiske innslag.[8]

Andre verdenskrig rediger

 
Under krigen ble Damsleths arbeider kjent over hele Norge gjennom propagandaplakater og andre oppdrag for norske og tyske myndigheter som reklamebyrået Herolden fikk eneretten til. NS' politiske reklamekampanjer var særlig synlige i aviser og oppslag på offentlige steder. Bildet over viser plakater for Den Norske Legion, frontkjempertjeneste og «SS-dagen 1943» da de ble utstilt i Kulturhistorisk museum i Oslo i 2014.
 
NS-arrangement ved Herredshuset i Verdalsøra trolig 1943 eller 1944. Taleren er flankert av hirdmenn med Damsleths nei-plakat på veggen over. Dekoren er ellers norsk flagg og NS' eget røde og gule partiflagg.

Heroldens reklamebyrå ble et samlingspunkt for mange norske nasjonalsosialister og sto i krigsårene for utformingen av det meste av propagandamateriellet som både den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling ga ut. Hans propagandaplakater, nesten 200 av i alt rundt 300, er blitt berømte for sine karakteristiske ariske vikingskikkelser. Det store volumet på disse produksjonene gjorde at Damsleths stil og uttrykk ble landskjent i løpet av krigen. Han sto også for utformingen av en rekke symboler og emblemer under krigen.[7] Hans monopol for NS-myndighetene og de tyske okkupasjonsmyndighetene skyldtes også at de andre reklamebyråene boikottet disse myndighetene. På denne tiden mistet Damsleth også avtalene med de store forlagene.[8]

 
Damsleths antikommunistiske «NEI»-plakat fra 1943 i kjempeformat som dekor da Quisling talte om «forrædere i London» og kamp mot «bolsjevikisk besettelse» på Universitetsplassen i Oslo i mai 1944.[9]

Plakatene ble en stadig viktigere del av Nasjonal Samlings sentralstyrte propagandakampanjer fra 1941.[10] Satsningen kan skyldes at avisannonsering indirekte ble svekket av papirrasjoneringen, radiopropagandaen ble forhindret etter beslagleggingen av radioer høsten 1941, og at kinoreklame var vanskelig.[10] Både Damsleth og Willy Klevenberg i partiets propagandaledelse var unge og hadde reklameutdannelse fra Tyskland.[10] NS' politiske reklame fulgte derfor prinsippene for moderne kommersiell markedsføring.[10] Budskapet var enkelt, gjerne positivt og vinklet mot publikum.[10] Det var stadige gjentakelser, og temaer og ordbruk ble samkjørt i de ulike mediekanalene som ble brukt.[10] Bildene i den visuelle propagandaen skulle vekke følelser og interesse og ble spredt bredt gjennom særlig avisannonser og plakater i store opplag.[10]

Det ble etter hvert påbudt med oppslag på offentlige kontorer, på tog- og busstasjoner, i postkontorer og banker og ellers i det offentlige rom.[10] NS' lokallag fikk dessuten klare råd og instrukser om hvordan de skulle henge opp plakatene og følge opp propagandaarbeidet.[10] I tillegg var det forbudt å skade «offentlig informasjon», et nødvendig tiltak fordi mange var svært negative til NS og ofte ødela eller rev ned plakatene.[10]

Da NS-myndighetene opprettet det såkalte Kulturtinget høsten 1942, ble Damsleth pekt ut til å sitte i det.[7]

Frimerkeutforming rediger

Damsleth sto bak 35 frimerkeutgivelser i Norge under krigen.[11][12][13] Blant frimerkene han tegnet, var flere til Rikard Nordraak-jubileet i 1942 og tre i serien Krigsforlis, trykket i dyptrykk,[14] som viste vrakene etter tre norske passasjerskip senket av de allierte. Skipene som ble gjengitt, var NK322 DS «Barøy», NK323 DS «Irma» og NK324 DS «Sanct Svithun».[15]

Etter krigen rediger

I 1950 ble Damsleth dømt til fem års straffarbeid for landssvik under krigen. Han ble benådet etter to års soning.[7] Han var knapt 40 år gammel da karrieren offisielt var over, selv om han fikk en del oppdrag der han ikke kunne bruke sin kjente signatur, bokstaven «d» eller navnet «damsleth». Særlig fikk han hjelp av Odd Myre, eier av Myres Reklamebyrå og tidligere motstandsmann under krigen. Mot slutten av 1940-årene fikk Damsleth også flere småoppdrag for kunstforlaget Børrehaug & Remen. I løpet av første halvdel av 1950-årene tegnet han en rekke bokomslag for religiøse forlag og forlag som ga ut lettere underholdnings- og spenningsbøker som ble solgt i kiosker.[7] Han laget også omslag til blant andre bokutgivelser av Aschehougs populære forfattere Sigrid Boo og Margit Ravn. Damsleth tegnet i tillegg postkort og glansbilder.[8] Han eksperimenterte også innen psykedelisk kunst.

Referanser rediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Harald_Damsleth[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Harald_Damsleth, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 4d1886d1-6f89-4412-bf00-835045e42487, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e Per W. Schulze (4. januar 2007). «Biografi». Harald Damsleth. damsleth.info. Arkivert fra originalen 13. august 2015. Besøkt 20. oktober 2015. 
  6. ^ «Etter krigen: Harald Damsleth, den anonyme illustratøren». damsleth.info. Arkivert fra originalen 13. august 2015. Besøkt 20. oktober 2015. 
  7. ^ a b c d e f g h i j k Einar Økland. «Harald Damsleth». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 20. oktober 2015. 
  8. ^ a b c d e f Inger Merete Hobbelstad (18. oktober 2008). «Nazional-romantikeren». Dagbladet. 
  9. ^ Damsleths kjente «NEI»-plakat. Plakaten blir beskrevet i artikkelen «Oslo i antibolsjevismens tegn.» i Aftenposten 25. september 1943: «En særlig plakat tiltrekker seg oppmerksomheten. Den er laget av tegneren Harald Damsleth og forestiller en bolsjevikisk-jødisk neve som søker å gripe etter og rive ut av det norske flagg det blå-hvite korset, så bare en rød klut blir tilbake. Men tegningen viser noe annet også. Man ser et N e i, formet som et lyn. Det treffer hånden og gjør den maktesløs.»]
  10. ^ a b c d e f g h i j Jensen, Tom B. (1941-) (1988). Parti og plakat: NS 1933-1945. Oslo: Samlaget. s. 293–317. ISBN 8252131026. 
  11. ^ Per W. Schulze. «Frimerker av Harald Damsleth». damsleth.info. Arkivert fra originalen 13. august 2015. Besøkt 20. oktober 2015. 
  12. ^ Norsk Filatelistisk Tidsskrift 7-1998 om Damsleths forslag til nye bruksfrimerker under krigen (PDF fra Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistories arkiver)
  13. ^ Norsk Filatelistisk Tidsskrift 5-1998 om Damsleths bidrag til en frimerkekonkurranse 1941 (PDF fra Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistories arkiver)
  14. ^ Oslo Filatelistklubb (2016). Norgeskatalogen 2016. ISBN 9788299761895. Arkivert fra originalen 29. mars 2017. 
  15. ^ Engdal, Odd G. (2006). Norsk marinehistorisk atlas 900–2005. Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. s. 200. ISBN 82-419-0454-1. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger