Hapkido
Hapkido 合氣道 (hanja); 합기도 (hangul) er en moderne koreansk kampkunst som ble grunnlagt og systematisert i årene etter andre verdenskrig, og slutten på den japanske okkupasjonen av Korea. Ordet «hapkido» er sammensatt av ordene 합 eller «hap» (å koordinere, å samle), 기 eller «ki» (kraft), og 도 eller «do» (vei). Ordet hapkido kan dermed oversettes til «den koordinerte kraftens vei».
Hapkido har sine opprinnelige røtter i Japan, og stilarten daito-ryu aiki ju-jutsu, som hapkido har mye til felles med både teknisk og filosofisk. Hapkido som stilart ble først systematisert i det 20. århundret av Choi Yong-Sul. Choi hevdet selv at han hadde blitt opplært direkte av Takeda Sensei. Dette er bekreftet av Kondo Katsuyuki, nåværende overhode for Daito Ryu Aiki-Ju-Jutsu. [1]
Kjennetegn rediger
Hapkido kan kategoriseres som en stilart i jujutsu-familien, og baserer sin forsvarsstrategi mer på å bevege seg ut av banen til et angrep gjennom effektivt fotarbeid og bevegelse, enn på å blokkere angrepet direkte. Hapkido-utøveren jobber i tillegg mye i sirkler for å maksimalisere egen kraft og for å gjøre det vanskelig for motstanderen å møte kraft med kraft. Det handler mye om å nøytralisere sin motstanders angrep ved å endre retning på den kraften motstanderen legger i angrepet, legge til sin egen kraft, og deretter benytte denne kombinerte kraften til å mønstre et effektivt motangrep. Hapkido er generelt kjent som en relativt «hard» stilart når det gjelder utførelse av offensive teknikker, og motsetning til den mer kjente koreanske kampsporten taekwondo konsentrerer hapkido-utøveren sine slag og spark mer om å generere ødeleggende kraft og på å treffe vitale områder, enn om å være så rask som mulig.
Fra et rent teknisk perspektiv kan man si at hapkido har daito-ryu aiki ju-jutsus sirkulære bevegelser og effektive nærkampteknikker som utgangspunkt. I tillegg har majoriteten av dagens Hapkido-stilarter også inkorporert taekyons praktiske og meget dynamiske sparketeknikker, samt en rekke kast og låser fra judo. Moderne hapkido inneholder derfor både spark og slag, diverse kast, stående håndledd- og armlåser, og enkelte bakkekampteknikker. Det blir også trent med våpen i flere av hapkido-stilartene. De mest vanlige våpnene er kniv, kort og lang stokk, samt spaserstokk.
Prinsipper rediger
Alle teknikker i hapkido baserer seg i større eller mindre grad på et eller flere av de tre primære prinsippene Yu (vann, mykhet), Won (sirkel) og Wha (harmoni, ikkemotstand).
- 유, Yu (Vann, mykhet) viser til hvordan vann flytter seg rundt et objekt, i stedet for å kjempe mot det direkte. En mye brukt metafor for dette prinsippet, er at hvis en kaster en sten i en dam, tar ikke vannet skade av dette, og flytter seg i stedet til side og lar stenen synke til bunnen. Det samme skjer om en kaster en sten i en elv, der vannet i elven, i stedet for å kjempe direkte mot stenen, finner en ny rute rundt stenen. Det koreanske ordet "Yu" er analogt til det japanske ordet "Ju", som en finner i navnet til stilarter som jujutsu og judo. Tilsvarende er Yu et viktig prinsipp i hapkido, og viser til det å møte et angrep med mykhet fremfor hardhet, og at i stedet for å møte et angrep direkte, for eksempel med en hard blokkering av typen en finner i stilarter som karate og taekwondo, er det mer effektivt å forflytte seg rundt angrepet på samme måte som vann forflytter seg rundt en sten.
- 원, Won (Sirkel, sirkulære bevegelser) viser til de sirkulære bevegelsene en kan finne eksempler på i en rekke ulike hapkido-teknikker. Ved ulike frigjøringsteknikker vil for eksempel sirkulær bevegelse vanskeliggjøre at en motstander kan møte frigjøringen med direkte motkraft, da sirkelbevegelsen medfører at kraftens retning er i konstant endring. Dermed kan en hapkidoutøver i prinsippet frigjøre seg fra grepet til en mye sterkere motstander, siden den sirkulære bevegelsen i frigjøringen gjør det vanskelig for motstanderen å benytte seg av sin egen overlegne styrke til å møte kraft med kraft. Sirkulær bevegelse benyttes også i flere av hapkido sine kast, og ikke minst i mange av stilartens spark og slag, da disse genererer kraft gjennom blant annet hofte - og kroppsrotasjon.
- 화, Wha (Harmoni, ikkemotstand) viser til hvordan en god hapkidoutøver i stedet for å møte et angreps kraft med direkte motkraft, istedet kan kombinere den kraften en motstander legger i et angrep med utøverens egen kraft i den hensikt å benytte den samlede kraften i et effektivt motangrep. Ofte oppsummeres dette prinsippet kort som at hvis man blir dyttet så drar man, og hvis man blir dratt, så dytter man. Et eksempel på dette prinsippet brukt i praksis, kan være en situasjon der man velger å kontre et kraftig slag med et slagvåpen ved å forflytte seg til siden av slagvåpenets bane, ødelegge motstanders balanse, og deretter benytte seg av kraften i motstanders angrep kombinert med egen kraft til å kaste motstanderen i bakken.
Historie rediger
Hapkido som stilart ble først systematisert i det 20. århundret av Choi Yong-Sul, som antageligvis (i henhold til flere kilder) var tjener hos Takeda Sensei i Japan før og under andre verdenskrig. Choi kom hjem til Korea etter krigen og startet opp igjen med trening i Korea. Choi fortsatte da å trene aiki-jujutsu som han hadde lært i Japan, og han kalte det han lærte bort på dette tidspunktet for yawara og yusul, koreanske ord for jujutsu.
Choi hevdet selv at han hadde blitt opplært direkte av Takeda Sensei. Dette er bekreftet av Kondo Katsuyuki, nåværende overhode for Daito Ryu Aiki-Ju-Jutsu. [2]
Hapkido fikk mye av sin nåværende form og navn etter at Chois elever selv begynte å videreutvikle stilarten. En av dem som er mest kjent for å ha utviklet hapkido til hva det i stor grad er kjent for idag er grandmaster Ji Han-Jae, som blant annet la til en rekke spark fra den tradisjonelle koreanske kampstilen taekkyon. Han var også en av de første som benyttet begrepet hapkido som navn på kampstilen han lærte bort.[3] Grandmaster Ji Han-Jae grunnla senere sinmoo hapkido stilen, som er i dag er utbredt over hele verden.
Hapkido har etterhvert blitt splittet opp i veldig mange ulike stiler. Mange av disse lærer bort bruk av våpen, mens andre fokuserer utelukkende på ubevæpnede teknikker. Videre er det flere stiler som nå har mindre fokus på tradisjonelle, formelle stillinger og i stedet har mer fokus på praktisk bruk av selve teknikkene. Det er vanskelig å si hva som er «korrekt» hapkido, da stilarten ikke har vært styrt «med hard hånd» vedrørende teknikker og pensum på samme måte som mange andre asiatiske kampkunster har blitt. Likevel kan en dele inn alle de ulike Hapkido-stilene inn i to primære grupper. Den første gruppen er de stilene som forsøker å holde sitt tekniske pensum så nært opptil Choi Yong-Sul sin opprinnelige lære som mulig. Disse stilene er lite utbredt utenfor Taegue-området i Korea, og kjennetegnes av stor teknisk likhet med daito-ryu aiki-jujutsu og det faktum at de lærer bort få eller ingen spark over midjehøyde. Den andre gruppen er stiler som kan spores tilbake Ji Han-Jae og hans elever. Disse stilene er lett gjenkjennelige ved at de i større grad har inkludert teknikker fra andre stilarter, og at de har et mye større fokus på høye spark enn det den første gruppen har. Gruppe to er desidert mest utbredt verden over, dog finnes det representanter for førstnevnte gruppe i Europa gjennom utøvere tilknyttet Kim Jung-Soo, en annen av Choi Yong-Sul sine opprinnelige elever.
En kuriositet er at mange av de tidligste taekwondo-instruktørene som emigrerte fra Korea hadde grader i både hapkido og taekwondo. Siden taekwondo ble mer populært enn hapkido, gikk flere og flere instruktører over til kun å instruere i taekwondo. Flere av taekwondos velkjente spark er en direkte arv fra hapkido. «Spinning back heel kick» (med stivt ben) er et av sparkene som er blitt et velkjent «trademark» i taekwondo i dag, men som har opprinnelse i hapkido.
Organisasjoner rediger
Etterhvert som Choi Yong-Sul sine elever spredte seg verden over, har flere og flere forbund og separate under-stilarter blitt dannet.
Blant de største (internasjonale) forbundene er:
- Korea Ki Do Association (Det eldste Hapkido forbundet samt et av tre forbund som er godkjent av den sørkoreanske regjeringen)
- Korea Hapkido Federation (KHF) i Korea
- World Hapkido Federation (WHF) i USA
- World Hapkido (General) Federation (WHF) i Korea og Europa
- Korea Kidowae (Korea og USA)
- Global Hapkido Federation (GHF) i Korea
- Sinmoo Hapkido (USA, Europa)
- International Hapkido Alliance (IHA) i Oceania og Europa
- Hapkidowon i USA. Tilknyttet WHF
Referanser rediger
- ^ «Hapkido’s Connection to Daito Ryu confirmed». Arkivert fra originalen 25. oktober 2022. Besøkt 25. oktober 2022.
- ^ «Hapkido’s Connection to Daito Ryu confirmed». Arkivert fra originalen 25. oktober 2022. Besøkt 25. oktober 2022.
- ^ «True History of Korean Hapkido a nd Hapkido - Founder “DoJuNim” Ji, Han Jae» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 16. januar 2016. Besøkt 30. januar 2016.