Wikipedia

Hans Skar

lærer og forfatter fra Snåsa

Hans Albert Juel Skar (født 14. mars 1875 i Nord-Rana, død 23. april 1971 på Snåsa) var en lærer, forfatter og lokalhistoriker som levde og virket på Snåsa hele sitt voksne liv.[3]

Hans Skar
Født14. mars 1875[1]Rediger på Wikidata
Nord-Rana
Død23. apr. 1971[2]Rediger på Wikidata (96 år)
Snåsa kommune
BeskjeftigelseLærer, forfatter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Han var født på gården Taperskar i Nord-Rana, av den ugifte piken Olava Christine Enget (1850–1888). Hun ble i 1876 gift med gårdbrukeren Hans Mikkelsen på Taperskar.[4] Hans Skar var utdannet ved Levanger lærerskole fra 1895 til 1899.[4]

Lærer og straffedømt rediger

Han kom til Snåsa høsten 1899 og var lærer i bygda fra 1899 til 1925, hele tiden på sentrumsskolen Vinje skole.[5]

Han var den første formannen i Snåsa idrettslag i 1902,[5] og var formann i Snåsa skytterlag i 1905.[6] Han var litt politisk aktiv, og var formann i skolestyret 1921–23.[4] Han var også opptatt av fiske og friluftsliv.[7] Han eide og bodde på plassen Prestmoen fra 1907 til 1925.[8] I disse årene var han gift med Marie Belbo (1879–1952), datter av gårdbruker og ordfører Erik Belbo.[9]

I september 1926 ble han arrestert, tiltalt og dømt for seksuell omgang med 15 gutter som han hadde vært lærer for.[4] Etterforskningen viste at saken hadde større omfang, og kan ha omfattet opptil 8-10 gutter fra eldste årskull hvert år gjennom hele hans tid som lærer.[4] Skar ble dømt til 8 års fengsel. Han anket straffeutmålingen og fikk straffen nedsatt til 5 år. Han sonet i Botsfengselet i Oslo fram til januar 1929.[4]

 
Skar utenfor hytta ved Grønningen i 1937

Skar vendte tilbake til Snåsa våren 1929. Fra 1931 til 1944 drev han Grønningseteren ved fjellsjøen Grønningen øst i Snåsafjellene, og arbeidet blant annet som gjeter.[4] I Arbeiderbladet for 1939 omtales han som «forfatteren Hans Skar som bor alene i en hytte i fjellet».[10] Fra 1936 eide han en heim på jorda til klokkergården Forberg, og fra 1953 til sin død i 1971 bodde han på Gammelheimen på Snåsa.[4]

Forfatter rediger

Skar skrev tidlig to bøker om Det gamle Snaasen, basert på arkivgransking, eldre skrifter og folkeminne. Bøkene hørte til den tidligste fasen av lokalhistoriske utgivelser i Norge,[11] og ble gjenutgitt av Snåsa historielag i 1982.[12]

Diktsamlingen I ensomme stunder (1930) er basert på inntrykk fra tiden i Botsfengselet.[4] Kveldane i hytta (1932) er ei samling noveller. Boka ble gjenutgitt av Snåsa historielag i 2022.[13]

Blant Skars etterlatte papirer finnes tre dagbøker og ett større manuskript.[4] Dagbøkene har titler: I Feriene fra 1900, Vandringer i fjeldet og Fisketurer fra 1929–1930 og Minner fra Grønningssetra fra 1935–39. Manuskriptet Mennesker og hendelser i Snåsa er på 315 sider, og består av 250 korte artikler, datert fra 1923 til 1954.[4] Utdrag fra dagbøkene og manuskriptet er trykt i Kumur, årsskrift for Snåsa historielag.[14][15][16]

Forfatterskap rediger

  • Det gamle Snaasen. 1906
  • Erindringer fra Mo i Ranen til aar 1900. 1907
  • Det gamle Snaasen ; Snaasens kulturhistorie til aaret 1907. 1907
  • «Snåsa folkeskoles saga fra 1800 til 1923». Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende 1923 [17]
  • I ensomme stunder. Dikt, 1930.[18]
  • Kveldane i hytta. 1932[19]
  • Fjell-samar. Roman, 1936[20]

Referanser rediger

  1. ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Trønder-Avisa, utgitt 29. april 1971[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dødsannonse i Trønderavisa 29.4.1971
  4. ^ a b c d e f g h i j k Arnt-Erik Selliaas. «Hans Skar». Kumur, årsskrift for Snåsa historielag 2013. Side 6–22
  5. ^ a b Sandnes, Jørn (1960). Snåsaboka. 2. Bygdehistorien etter år 1800. Kommunen. s. 343f, 378f. 
  6. ^ Oldervik, Heidun (1999). Snåsa skytterlag 1874-1999. [Skytterlaget]. s. 21. 
  7. ^ Kjenstad, Helge (1983). Gjevsjø-gubben. Grøndahl. s. 39, 44. ISBN 8250406532. 
  8. ^ Skavlan, Gunnar (1962). Snåsaboka. 4. Brukarhistoria. Kommunen. s. 294. 
  9. ^ Vigsel: Marie Eriksdtr. Belbo; Ministerialbok for Snåsa prestegjeld, Snåsa sokn 1902-1927; Digitalarkivet
  10. ^ Arbeiderbladet 28.2.1939. Oslo. 1939. s. 3. 
  11. ^ Johnsen, Oscar Albert (1920). Den nyere lokalhistoriske forskning. Kristiania: Grøndahl. s. 5. 
  12. ^ Hans Skar (1982). Det gamle Snaasen. Det gamle Snaasen; bind 2: Snaasens kulturhistorie til aaret 1907. Snåsa: Snåsa historielag. ISBN 8272790122.  Faksimileutgave av bøker fra 1906 og 1907. 2 bøker i ett bind.
  13. ^ Snåsa historielags Facebookside, 19.7.2022
  14. ^ «Været, det evige samtaleemnet». Kumur, årsskrift for Snåsa historielag 2013. Side 23–25. Utdrag fra dagboka for årene 1929 og 1930, med innledning av T.E. Bruvoll
  15. ^ «Lærer og kirkesanger Gunnerius Larsen». «Lærer Ole Husås». «Størker Jørstad». «Julekvelden 1942». «Aktieselskapet Snåsa dampskipssamlag». Kumur, årsskrift for Snåsa historielag 2013. Alle med R. Velde oppført som forfatter.
  16. ^ «Minner fra Grønningssetra 1935–1939». Kumur, årsskrift for Snåsa historielag 2014. Side 11-33
  17. ^ Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende 21. mars 1923. Steinkjer. 1923. s. 6. . Fortsettelse i flere senere nummer
  18. ^ Nevnt i notis i avisa Inntrøndelagen, 24.3.1930; Annonse i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende 3.4.1930
  19. ^ Skar, Hans (1932). Kveldane i hytta. Steinkjer. 
  20. ^ Skar, Hans (1936). Fjell-samar. Oslo: Noregs boklag. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hans_Skar&oldid=23189871»