Hans Ernst Karl von Zieten
Hans Ernst Karl, Graf von Zieten (født 5. mars 1770 i Dechtow i markgrevskapet Brandenburg, død 3. mai 1848 i Warmbrunn) var en offiser av den prøyssiske armé under Napoleonskrigene.[1][2]
| Hans Ernst Karl von Zieten | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. mars 1770 Fehrbellin | ||
| Død | 3. mai 1848 (78 år) Cieplice Śląskie-Zdrój | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Pour le Mérite
Den sorte ørns orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen 1. klasse av Den røde ørns orden 2. klasse av Sankt Georgsordenen | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var sønn av Ernst Dietrich von Zieten (1739–1798), Herr auf Dechtow, og hans hustru Charlotte Sophie Margarethe, født von Moeller.
Militær karriere rediger
I felttogene mot Napoleon gjorde han det godt som kavalerifører og korpsfører. Hans militære fremganger innbragte ham den 18. februar 1809 en førtidig forfremmelse til oberst.[trenger referanse] Etter forslag fra Gerhard von Scharnhorst ble han medlem av en kommisjon for «Avskaffelse av kavaleri-eksersisregimentet». Den 20. mars 1813 ble han generalmajor. Den 26. mai 1813 klarte han ved stor fremgang å styrke prøyssernes anseelse forut for våpenhvilen ved Poischwitz: Han kunne ved Haynau lokke den franske general Nicolas-Joseph Maisons styrker inn i et bakhold og beseiret dem; dermed lettet han de allierte styrkers tilbaketrekning fra Bautzen til Liegnitz. For dette ble han tildelt Jernkorset av I. klasse.
I kampene i Frankrike i 1814 utrettet han noe lignende under slaget ved Laon, der han kom seg rundt motstanderen og dermed var med på å sikre seieren. Hans skvadroner klarte samtidig å sikre seg storparten av motstanderens skyts og ammunisjonsvogner.
Kampene i 1815 rediger
Under opptakten til Waterloo i 1815 kommanderte generalløytnant von Zieten det prøyssiske I. korps. Korpset utkjempet en oppholdende kamp mot franskmennene den 15. juni, og var tungt engasjert mot de franske styrker den påfølgende dag i slaget ved Ligny, og igjen to dager senere den 18. juli i slaget ved Waterloo. I en situasjon der hertugen av Wellingtons sterkt pressede styrker stod i fare for å bli overrent, klarte Zieten å komme til unnsetning fra øst. Dette angrepet kan ha vært det som snudde et sannsynlig nederlag til seier over Napoleon.[trenger referanse]
Den 1. kjempet Zietens I. korps i slaget ved Issy rett utenfor Paris' murer. Ved slutten av felttoget den 7. juli ble hans korps gitt æren av å være den første koalisjonsstyrke til å marsjere inn i Paris.[3]
Kong Fredrik Vilhelm III av Preussen gav Zieten tittelen Graf, eller greve, den 3. september 1817.[1] I en alder av 69 år ble han forfremmet til Generalfeldmarschall den 9. september 1839.[1]
Zieten døde i Warmbrunn.
Litteratur rediger
- Kurt von Priesdorff: Soldatisches Führertum, Band 4, Hanseatische Verlagsanstalt Hamburg, S. 253-260
- Jürgen Hahn-Butry (utg.): Preußisch-deutsche Feldmarschälle und Großadmirale. Safari, Berlin 1937.
- (de) Hermann von Petersdorff: «Zieten, Hans Graf von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 45, Duncker & Humblot, Leipzig 1900, s. 220–225.
Referanser rediger
- ^ a b c Gnessner, Michael (17 April 2013) (på de), Hans Karl Friedrich Ernst Graf von Zieten, Epoche-Napoleon.net, http://www.epoche-napoleon.net/bio/z/zieten.html, besøkt May 2015
- ^ Decorations and Awards: Awards of the ‘Pour le Merite’ to Prussian General Officers 1792-1815, The Napoleon Series, http://www.napoleon-series.org/research/decorations/c_pourlemerite1.html, besøkt May 2015
- ^ Prussian Army During the Napoleonic Wars: The Race to Paris, http://napoleonistyka.atspace.com/Prussian_army.htm#prussian1815paris, besøkt May 2015
Eksterne lenker rediger
- Eintrag über Hans Ernst Karl von Zieten i Kalliope (Datenbank)
- Hans Ernst Karl von Zieten in EPOCHE NAPOLEON