Hans Daae (1865–1926)
Hans Daae (født 15. oktober 1865 i Kragerø, død 10. desember 1926 i Oslo) var en norsk lege og militær offiser (generalmajor). Han var sønn av lege og fengselsdirektør Anders Daae, og Anne Honorie Hanssen (1846-1875). Onkelen Iver Munthe Daae var tolldirektør i Kina.[1][2] Han var gift med Anna Helene Alm.[3]
| Hans Daae | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. okt. 1865 Kragerø | ||
| Død | 10. des. 1926 (61 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lege, skribent | ||
| Far | Anders Daae | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han tok medisinsk eksamen i 1890 og var assistentlege på øre-, nese-, halsavdelingen på Rikshospitalet fra 1891, senere privat praksis.[4] Daae var sjef for hærens sanitet fra 1909, med rang som generalmajor fra 1917 og arbeidet under første verdenskrig for å styrke saniteten.[5]). Daae tok initiativet til og redigerte Norsk Tidsskrift for Militærmedicin.[6] Daae var som sanitetsoffiser med i den gresk-tyrkiske krig i 1897.[7] Han drev vitenskapelige undersøkelser av soldatenes høyde, vekt og hørsel, og forskjeller i høyde mellom landsdeler.[8]
Daae var leder av Centralforeningen for utbredelse af idræt 1916-1920.[9]
Dunant og Røde Kors rediger
I 1898 var han i Heiden der han ble kjent med Henri Dunant og de to ble gode venner. Dunant var på den tiden gammel, fattig og glemt.[10] Dunant skal ha gjort et sterkt inntrykk på Daae som senere ivret for å tildele Dunant Nobels fredspris. En stor samling brev fra Dunant til Daae ble gitt til Norges røde kors.[7] Dunant brukte bare noe av prispengene og overlot resten til Daae for humanitært arbeid i Norge.[11] En del norske kvinneforeninger støttet Daaes innsats for Dunant, blant annet Fredrikke Marie Qvam i Sanitetsforeningen,[12] mens for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson ville gi prisen til Frederic Passy. Det var på den tiden mange som ikke betraktet Røde Kors som en fredsinstitusjon.[10] Sammen med professor Rudolf Müller i Stuttgart hadde Daae hovedæren for tildelingen til Dunant. Daae var tilhenger av Røde Kors blant annet på bakgrunn av erfaringene fra gresk-tyrkiske krig.[13] Daaes engasjement for Dunant medvirket til å redde fra Dunant fra glemsel og fattigdom.[14]
Daae var Norges utsending til konferansen i 1906 for revidering av Genevekonvensjonen av 1864.[15][16]
Utmerkelser rediger
Han ble utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden (1911, for embetsfortjenste)[17] og av Dannebrogordenen.[1] Han var innehaver av de tyrkiske Osmanic- og Medjiordnene.[3]
Verk rediger
- Daae, Hans (red.)) (1925). Fra militærmedicinens omraade ved chefen for armeens sanitet. Oslo: Grøndahl.
- Daae, Hans (1909). Rekrutternes vægt ved skolens begyndelse og slutning: samt vægtens forhold til høiden og taljemaalet. Christiania: Videnskabs-selskabet.
- Daae, Hans (1903). Genfer-konventionen: historisk-kritisk studie. Kristiania.
- Daae, Hans (1907). Militærlægers bidrag til norsk anthropologi. Kristiania.
- Daae, Hans (1899). Henri Dunant: en kulturhistorisk skitse. Kristiania: Cammermeyer.
- Daae, Hans (1899). Notes et impressions de la guerre Turco-Grecque en 1897. Christiania: Imprimerie centrale.
Referanser rediger
- ^ a b «Daae, Hans». Hvem er Hvem? Haandbog over samtidige norske mænd og kvinder (norsk) (1 utg.). Kristiania: Aschehoug. 1912.
- ^ https://snl.no/Daae
- ^ a b c Daae, Aagaat (1917). Stamtavle over familien Daae i Norge. Trondhjem: F. Bruns boghandel.
- ^ Grøn, Fredrik (1933). Det norske medicinske selskab, 1833-1933: festskrift ved selskapets 100-års jubileum. Oslo: Selskapet.
- ^ Reichborn-Kjennerud, I. (1936). Medisinens historie i Norge. Oslo: Grøndahl.
- ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1969. ISBN 8203061664.
- ^ a b Slapgard, Bjarne (1963). Inter arma caritas: Røde Kors gjennom 100 år. [Trondheim]: Rune.
- ^ Soldatens bok. Kristiania: Olaf Brydes boktr. 1914.
- ^ Hodne, Ørnulf (1995). Idrett og fritid: en mellomkrigsstudie i norsk idrettskultur. Oslo: Novus forl. ISBN 8270992445.
- ^ a b Leijonancker, Eric (1956). Nobelprisvinneren på fattighuset. Bergen: Lunde.
- ^ Kåring, Reidar (1951). Henri Dunant: skaperen av Røde kors. Oslo: Cappelen.
- ^ Meinich, Jens (1975). Mitt liv med Røde kors. Oslo: Dreyer. ISBN 82012541 Sjekk
|isbn=-verdien: length (hjelp). - ^ Sæter, Martin (1965). Over alle grenser: Norges røde kors 100 år. Oslo: Aschehoug.
- ^ Fokus: illustrert familieleksikon. Oslo: Aschehoug. 1958.
- ^ Dunant, Henri (1910). Minder fra Solferino. Det Mallingske Bogtrykkeri.
- ^ https://ihl-databases.icrc.org/applic/ihl/ihl.nsf/INTRO/180?OpenDocument
- ^ Den Kongelige norske St. Olavs orden: kort oversigt over ordenens historie og meddelelser om dens nulevende norske medlemmer, med portrætter. Kristiania: Abels kunstforlag. 1913.