Hans Christian Olsen
Hans Christian Olsen (født 11. oktober 1845 på gården Stenshoug i Østre Aker, død 12. februar 1909 i Kristiania) med foreldrene smed Ole Olsen Steenseie og Berthe Andersdatter Nordby, regnes gjerne som Norges dyktigste xylograf.
| Hans Christian Olsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. okt. 1845[1] Østre Aker | ||
| Død | 12. feb. 1909[1] (63 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Grafiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
14/5 1871 ble han gift med Andrine Johnsen (f. 27/1 1848) fra Maridalen. De fikk mange barn.
Læreår rediger
Faren ønsket at Hans Christian skulle bli smed som ham selv, men moren støttet guttens tanker om å bli xylograf. Bare 16 år gammel kom han i lære hos xylograf Andreas Ludvig Søborg (1830-1906) på Grorud. Senere ble han elev av tyskeren Henrich Uhlrich (f. 1846), som redaktøren Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) hadde fått hit for å skjære bilder for Norsk Folkeblad. Han ble også selv leverandør av xylografier til Bjørnsons ukeblad.
I 1868 ble Hans Christian Olsen elev av billedhugger Julius Middelthun ved Den kongelige tegneskole i Christiania, og ble værende til 1870. I 1871 reiste han til København for lære av Johan Frederik Rosenstand (1820–1887).
Yrkesliv rediger
Sammen med Anthon Olsen startet han xylografiverkstedet Brødrene Olsen. De leverte en masse tresnitt til Ny illustreret Tidende, Skilling-Magazin, Menneskevennen og i en rekke andre norske ukeblader og bøker. Han var dessuten en av svært få norske xylografer som fikk skjære bilder til Peter Christen Asbjørnsens og Jørgen Moes Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg (1879). Et annet praktverk han skar bilder for var Frederik Christian Schübelers Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige I-III, (1886-1889).
Med håndverkernes reisestipendium kom Olsen til verdensutstillingen i Paris, og tilegnet seg flere reproduksjonsmåter som galvanoplastikk og arbeidet for L’Illustration
I 1888 reiste Olsen til London på oppfordring fra journalist Brekstad, og fikk ansettelse i prestisjetunge publikasjoner som British Workmen, Black & White og The Grafic. Med dårligere arbeidsvilkår vendte han hjem til Norge i 1892 som gårdbruker Hobøl, før han opprettet en moderne reproduksjonsanstalt i Christiania. Da Sigurd Ibsen startet bladet Ringeren var Hans Christian Olsen blant den som fikk i oppdrag å skjære illustrasjonene til dette. Erik Werenskiold og tekstredaktør Nordahl Rolfsen fikk ordnet det slik at Hans Christian Olsen ble hentet inn for å ha ansvaret for reproduksjon av bildene til den storslåtte jubileumsboka Norge i det nittende aarhundrede (1900).
Omkring 1900 var kjemigrafi og sinketsinger i ferd med å utkonkurrere xylografiet. Siste skanse var de flotte forsidene til ukebladene i stort folioformat. Hans Christian Olsen flyttet nå til København hvor han ble mester for forsideportrettene til både de danske, svenske og norske utgavene av Allers Familie-Journal. Hans forsider var ansett for å være de flotteste og mest kunstferdige i hele Norden.
Han var også en dyktig komponist, musiker, amatørfotograf og skytter, som skaffet en masse premier.
Referanser rediger
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 53be872b-75fd-46e4-8400-995f7648db75, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Erik Henning Edvardsen: Xylografer virksomme i norske bøker, tidsskrifter og blader. (Stensil). Nasjonalmuseet for kunst, Nasjonalbiblioteket i Oslo, Norsk Folkemuseum. u.å.
- Hallvard Gunnleikson Heggtveit: Norsk Arbeide. III. Zylograf [sic] H.C. Olsen. Menneskevennen No. 17. Kristiania den 3die September 1887, s. 129-130.
- August Mortensen: «Xylograf H.C. Olsen» (s. 16). Nordisk Trykkeritidende Nr. 2. Februar 1909.
Eksterne lenker rediger
- (en) Hans Christian Olsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons