Hanns Eisler
Hanns Eisler (født 6. juli 1898 i Leipzig, død 6. september 1962 i Berlin) var en østerriksk-tysk komponist og musikkteoretiker.
| Hanns Eisler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. juli 1898[1][2][3][4] Leipzig[5][6] | ||
| Død | 6. sep. 1962[1][2][3][7] (64 år) Øst-Berlin[8][6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, manusforfatter, universitetslærer, filmmusikkomponist, musiker | ||
| Utdannet ved | Universität für Musik und darstellende Kunst Wien | ||
| Partner(e) | Hedwig Gutmann | ||
| Far | Rudolf Eisler | ||
| Søsken | Gerhart Eisler Ruth Fischer | ||
| Barn | Georg Eisler | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn Weimarrepublikken USA Øst-Tyskland | ||
| Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder | ||
| Medlem av | Akademie der Künste der DDR den andre wienerskolen | ||
| Utmerkelser | DDRs nasjonalpris | ||
| Musikalsk karriere | |||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Auferstanden aus Ruinen, symfoni | |||
Bakgrunn rediger
Eislers jødiske far, Rudolf Eisler, var professor i filosofi. I 1901 flyttet familien til Wien. Eislers søster Ruth Fischer (Elfriede Eisler) var leder for det tyske kommunistpartiet (KPD) i 1920-årene, skrev en rekke bøker, og ble i 2010 avslørt som spion for CIA. Eislers bror Gerhart var journalist, og mistenkt for å være en viktig Komintern-agent med dekknavnet Hans Berger. Hanns Eisler var frontsoldat i første verdenskrig og flere ganger såret i kamp. Etter Østerrikes nederlag studerte han under Arnold Schönberg 1919-23. Eisler var den første av Schönbergs elever som anvendte tolvtoneteknikken i komposisjoner, men vakte læremesterens irritasjon ved å trekke inn elementer fra jazz og kabaret.[9]
Karriere rediger
I 1925 flyttet Eisler til Berlin og ble lærer ved marxistenes arbeiderskole. Han støttet den revolusjonære arbeiderbevegelsen i tett forbund med Bertolt Brecht, og måtte flykte fra Tyskland ved den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933. Han var innom blant annet Spania og Danmark før han kom til USA i 1938, der han skrev filmmusikk i Hollywood. For filmene Hangmen Also Die! og None but the Lonely Heart ble musikken hans nominert til Oscar. Brecht arbeidet også med Hangmen Also Die!, han skrev historien sammen med regissøren Fritz Lang.[10] Eisler komponerte også sangsyklusen The Hollywood Songbook til tekster av Brecht.[11]
Men som kommunist ble han i 1947 anklaget av amerikanske myndigheter for anti-amerikansk virksomhet. FBIs mappe på ham er på 686 sider, en av de mest omfangsrike på Freedom of Information Act-nettsiden. Selv om underordnede tidlig frarådet videre etterforskning, forfulgte Hoover Eisler i seks samfulle år med noe nær lidenskap. Ett av mappens siste dokumenter er et notat datert 15. desember 1947, som informerer Hoover om at Eisler og frue har besluttet å forlate USA frivillig.[12] Under dette maskinskrevne notatet ses en håndskrevet beskjed med Hoovers håndskrift: «Det ville jammen være å gjøre en farse av rettsvesenet å la dem reise frivillig.»[13]
En av Eislers første oppgaver i DDR var å lage en nasjonalsang for Øst-Tyskland. Valget falt på Auferstanden aus Ruinen fra 1949, men Eisler hadde også et alternativ, en tonesetting av Brechts Anmut sparet nicht noch Mühe.[14] Ellers er han kjent for revolusjonære arbeidersanger og teatermusikk til Brechts Galileo Galilei fra 1947 og Schweyk im zweiten Weltkrieg fra 1957. Han skrev også et rekviem for Lenin.[15] Hele livet kjempet han mot «dumheten i musikken» og hevdet at «musikken er et ludder som har stilt seg til rådighet for alt som er godt og dårlig i samfunnet».[16]
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005496, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 17275[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эйслер Ханс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 119768, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.bach-cantatas.com/Lib/Eisler-Hanns.htm
- ^ https://www.imdb.com/title/tt0035966/
- ^ https://www.latimes.com/entertainment/arts/la-et-cm-hollywood-songbook-review-20160615-snap-story.html
- ^ https://www.criticalpast.com/video/65675053617_Hanns-Eisler_Deportation-charges_Gerhard-Eisler_Aircraft-taxiing
- ^ https://quod.lib.umich.edu/m/mp/9460447.0002.202/--hanns-eisler-and-the-fbi?rgn=main;view=fulltext
- ^ https://www.globkult.de/gesellschaft/projektionen/441-nationalsymbole-und-pathos-in-deutschland-bert-brechts-kinderhymne
- ^ http://www.requiemsurvey.org/composers.php?id=281
- ^ https://denstoredanske.lex.dk/Hanns_Eisler?utm_source=denstoredanske.dk&utm_medium=redirect&utm_campaign=DSDredirect
Eksterne lenker rediger
- (en) Hanns Eisler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hanns Eisler på Internet Movie Database
- (sv) Hanns Eisler i Svensk Filmdatabas
- (da) Hanns Eisler på Filmdatabasen
- (fr) Hanns Eisler på Allociné
- (en) Hanns Eisler på AllMovie
- (en) Hanns Eisler hos The Movie Database
- (en) Hanns Eisler hos Internet Broadway Database
- (en) Hanns Eisler på Discogs
- (en) Hanns Eisler på MusicBrainz
- (en) Hanns Eisler på Songkick
- (en) Hanns Eisler på AllMusic
- (en) (de) Den internasjonale Hanns Eisler-stiftelsen
- (de) Tidslinje
- (en) FBI-dokumenter fra 1942-1948 mot kommunisten Hanns Eisler