Hannibal Lecter

Dr. Hannibal Lecter er en fiktiv person skapt av forfatteren Thomas Harris. Han opptrer i bøkene Den røde drage, Nattsvermeren, Hannibal og Hannibal Rising samt filmatiseringen av disse. Han dukker først opp i boken Den røde drage der han viser seg som en briljant psykiater, men likefullt som en brutal kannibalistisk seriemorder. Han viser trekk av sosiopati, men på grunn av sin høye intelligens fungerer ingen av de kjente prøvene på ham. Til tross for at han er kjent i medisinske kretser for sin intelligens, er han mest kjent blant menigmann som Kannibalen Hannibal (Hannibal the Cannibal). Han ble fremstilt av Brian Cox i filmen Manhunter, basert på romanen Den røde drage, men han er trolig best kjent fra filmene Den røde drage, Nattsvermeren og Hannibal der han fremstilles av Sir Anthony Hopkins. I den siste filmen, Hannibal Rising, blir en ung Lecter fremstilt av den franske skuespilleren Gaspard Ulliel. Det amerikanske filminstituttet kåret Hannibal Lecter (fremstilt av Hopkins) til den mest skremmende filmfiguren noensinne.

De fleste kjenner Hannibal Lecter gjennom fremstillingen til Anthony Hopkins.

I 2011 begynte TV-kanalen NBC produksjonen av serien Hannibal. Mads Mikkelsen fikk rollen som Hannibal Lecter, og ble dermed den fjerde skuespilleren som fremstiller Lecter.

Biografi (fiktiv person)

Biografien baserer seg på bøkene av Thomas Harris og ikke filmatiseringen av dem.

Opphav

Lecter ble født i Litauen i 1933 av en familie som blir fremstilt som aristokratiske og rike. Hans far er bare kjent som greve Lecter, og var etterkommer av krigsherren «Hannibal den bistre» som beseiret Den tyske orden i slaget ved Tannenberg i 1410. Hans mor, Simonetta Sforza, er etterkommer av både Visconti-familien og Sforza-familien som var herskere av Milano i 250 år under renessansen. I romanen Hannibal blir det også nevnt at han kan være en fjern slektning av kunstneren Balthus, en mulighet han selv undersøker uten resultat.

Barndom

Lecters barndom blir først omtalt i romanen Hannibal, der søsteren Mischa Lecter blir introdusert samtidig som deler av hans barndomshistorie blir kjent. Men det er i romanen Hannibal Rising hele historien blir presentert.

Under oppveksten utviklet han et tett og kjærlig bånd med sin lillesøster, som han beskyttet og tok vare på. Under andre verdenskrig flyktet familien fra slottet sitt og tok tilflukt i en jakthytte i skogen for å unngå Hitlers blitzkrieg under Operasjon Barbarossa. Der bodde de i tre år frem til krigens slutt. Like før tyskernes tilbaketrekning ble hans mor og far, hans jødiske privatlærer, og familiens tjenere drept av et tysk jagerfly som bombet en sovjetisk stridsvogn som stod utenfor jakthytten. Bare Lecter og søsteren overlevde. Hytten ble så okkupert av Totenkopfere, tidligere nazivennlige litauere som nå plyndret alt de kom over. Lederen for denne gruppen var Vladis Grutas. De tok Lecter og hans søster til fange og spiste senere Mischa i mangel på mat. Dette traumatiserte Lecter særdeles mye og han opplevde hukommelsestap og ble stum.

Mischas død forfølger Lecter resten av livet, og i Hannibal forklarer Lecter at det ødela hans tro på Gud og en reell rettferdighet i verden. Etter at krigsforbryterne flyktet og forlot Lecter, vandret han uten mål og mening rundt omkring i skogen før han ble funnet av sovjetiske styrker. Han ble tatt med til sin families tidligere slott som nå hadde blitt gjort om til et barnehjem. Krigen ga mange varige inntrykk på barn og mange av dem ble bøller. Under sin tid på barnehjemmet angrep og alvorlig skadet han barn, men bare de som mobbet eller skadet andre barn som var mindre enn dem selv. Han hentet frem det vage minnet om Vladis Grutas for å fremkalle raseriet til å angripe og skade de andre. Han var veloppdragen rundt de mindre barna og lot dem ofte gjøre narr av ham og gav dem godteri som var mangelvare. I Den røde drage beskriver Harris at Lecter var voldelig mot dyr, men i Hannibal Rising blir ikke dette nevnt. Snarere tvert imot, han viser tegn til hengivenhet for hesten sin og svanene som bor på tomten til Lecter.

Dragning mot mord

Da Lecter var 13 år, fant hans onkel, den nye greve Robert Lecter, ham på barnhjemmet. Robert Lecter tar ham med til sitt hjem i Frankrike. Lecter fikk et nært vennskap med Robert Lecters kone Lady Murasaki som han forelsket seg i. Han ble utdannet i sin onkels hjem i Essonne, og ble oppmuntret til å male kunst, mens tanten lærte ham om japansk kultur. Fortsatt stum og traumatisert etter sin søsters død begynte han å besøke en psykiater, Dr. Rufin. Og det er i denne perioden han begynte å snakke igjen, mye takket være Murasaki. I samme periode angrep han en lokal slakter, Paul Momund, som slengte slibrige bemerkninger til hans tante mens de var på et marked.

Robert Lecter døde kort tid senere i en konfrontasjon med samme mann. En rasende Lecter begikk så sitt første mord, der han drepte Momund med en katana som tilhørte hans tantes forfedre Date Masamune. Han halshogde Momund og skar ut deler av hans kinn som han tilberedte og spiste. Dette gjorde han etter råd han hadde mottatt fra husets kokk mens de tilberedte fisk sammen. Dette mordet fanget oppmerksomheten til politiinspektør Pascal Popil. Under avhøret av Lecter benyttet Popil seg av alle sine ferdigheter for å få Lecter til å tilstå, men fikk ingenting ut av den unge gutten. Lecter bestod også en polygraftest. Etter Robert Lecters død flyttet Murasaki til Paris der Lecter gikk på pensjonatskole. Popil som var fascinert av både Lecter og Murasaki, beholdt nær kontakt med dem begge. Lecter avla en tidlig eksamen på lycée (tilsvarende norsk videregående skole) med utmerkede resultater og ble den yngste personen noensinne til å begynne på legestudiet i Frankrike.

Etter at han fant et av sin fars malerier til salgs i Paris, kom han på sporet av krigsforbryterne som hadde holdt ham fanget i Litauen. I 1951 reiste han tilbake til Litauen og hytten der hans søster ble drept. En av de som drepte og spiste hans søster, Enrikas Dortlich, ankom hytten på samme tidspunkt, med den hensikt å drepe Lecter. Dortlich tjenestegjorde nå i grensepolitiet i Sovjetunionen og hadde derfor merket seg Lecters ankomst. Lecter overrasket imidlertid Dortlich og drepte ham i stedet, også denne gangen ved halshogging. Igjen spiste Lecter deler av offerets kinn. Dortlichs død gjorde da resten av gruppen oppmerksom på Lecter. Gruntas sendte et annet medlem av gruppen, Zigmas Milko, for å drepe Lecter. Milko angrep Lecter på skolen i Paris, men ble selv drept ved at Lecter druknet ham i formaldehyd. Både Murasaki og Popil frarådet Lecter å jakte på resten av gruppen, men han stoppet ikke.

Under et møte med Murasaki hadde Lecter nesten samleie med henne, men trakk seg i det siste og sa til henne at han hadde avlagt et løfte til Mischa. Han dro så for å drepe Gruntas i hans eget hjem, men Gruntas ble reddet av sine livvakter. Gruntas kidnappet så Murasaki og holdt henne fanget for å lokke Lecter til seg på sin elvebåt. Lecter tok med seg Murasakis tantōer og angrep Gruntas i en siste konfrontasjon. Under denne konfrontasjonen påstod Gruntas at de hadde matet Lecter med hans søster, da han var nær besvimt. Fra seg av sinne drepte Lecter Gruntas ved å skjære inn søsterens initialer på Grunats' kropp om og om igjen. Murasaki ble svært bekymret og forstyrret over Lecters oppførsel og forlot ham, til tross for at han sa at han elsket henne.

Popil arresterte Lecter for mordene han hadde begått, men det fantes få bevis og det faktum at de drepte uten tvil var krigsforbrytere, gjorde at han ble løslatt. Før han ble løslatt, besøkte Murasaki ham en gang i fengslet. Under dette besøket ble Murasaki klar over hvor følelsesløs Lecter hadde blitt og forlot ham for alltid. Etter at han ble løslatt dro Lecter til USA og Baltimore for å studere etter å ha fått anbefalinger fra Dr. Dumas og overlegen for politiets rettsmedisinske avdeling. Like før han ankom USA drepte han den siste av gruppen, Bronys Grentz, mens han var på ferie i Montreal. Harris skriver at Lecter ikke lenger føler raseri, men at Lecter er på ferie og dreper av forlystelse.

Amerika

Lecters anbefalinger og karakterer gjør at han får turnustid ved Johns Hopkins Hospital hvor han blir uteksaminert i medisin. Han slår seg etter hvert også ned i Baltimore. Han etablerte en psykiatrisk praksis i byen på 1970-tallet og ble en ledende skikkelse i Baltimores sosietetskrets. Han finansierer sin livsstil ved å overtale sine pasienter til å etterlate ham penger i testamentene sine. Han ble verdenskjent som en briljant klinisk psykiater, men han hadde lite til overs for psykologi. Han sa senere at han ikke engang vurderte det som vitenskap og avfeide det som barnslig. Han kommenterte at psykologiske avdelinger var fulle av «radioamatører og utilstrekkelige personligheter».

Lecter drepte minst ni personer før han ble arrestert av Will Graham. Kun tre av hans ofre overlevde, Will Graham inkludert. Et annet av ofrene var Mason Verger som har en viktig rolle i Hannibal. Bare to av hans ofre før hans fangenskap er kjent ved navn, Benjamin Raspail som dør og Verger som overlever. Verger er eier av et stort kjøttprodusentkonsern og en tidligere pasient av Lecter. Verger ble henvist av retten til Lecter etter at han ble dømt for seksuelt overgrep mot barn og for grov voldtekt av sin egen søster Margot Verger. Mason Verger inviterte Lecter til hans hjem i Owings Mills, Maryland hvorpå Lecter dopet ham ned og foreslo at Verger skulle skjære av sitt eget ansikt med biter av et knust speil. Og igjen etter Lecters forslag, fôrer han sitt ansikt til sine dobermann-hunder som også spiser hans nese. Lecter knakk så Vergers nakke og etterlot ham for å dø. Hundene ble senere drept og pumpet for å gjenfinne deler av Vergers ansikt. Hans ansikt ble sterkt deformert og han kunne ikke leve uten hjelp fra maskiner som holdt ham i live.

Benjamin Raspail var det siste kjente offeret av Lecter i den såkalte Chesapeake-ripper perioden. Da hans identitet fortsatt var ukjent fikk han tilnavnet Chesapeake-ripper av media. Raspail var en fløytist som ikke var så talentfull som forventet. Han spilte for Baltimore Philharmonic Orchestra, og det er antatt at Lecter drepte ham for hans mangel på talent som ødela konsertene til orkesteret. Også han var en pasient av Lecter. Lecter forklarte senere til Starling at årsaken til Raspails død var at Lecter ikke orket mer av klagingen hans under deres sesjoner. Raspail ble funnet sittende i en kirkebenk uten hans brissel og bukspyttkjertel. Hans hjerte var også spiddet. Det er trodd at Lecter serverte disse kroppsdelene i et matselskap han holdt for orkesterets styreledelse. Raspail hevdet overfor Lecter at han hadde drept en mann som ble funnet i Raspails leiegarasje mange år senere, men Lecter mistenkte at han prøvde å ta skylden for Jame Gumb, som senere ble involvert i Lecters liv i boken Nattsvermeren.

Raspails rolle i filmene er inkonsekvent. I filmversjonen av Nattsvermeren sier Lecter at Jame Gumb drepte Raspail, men i filmversjonen av Hannibal sier Clarice Starling at han ble drept av Lecter. Romanene nevner også et par små detaljer om Lecters andre ofre. En som overlevde ble innlagt ved en privatklinikk i Denver, Colorado. Andre som blir nevnt er en jeger, en folketeller som Lecter spiser leveren til med «åkerbønner og en stor Amarone» (i filmversjonen «en fin Chianti»). Det nevnes også at han drepte en Princeton-student. FBI forsøkte å gi Lecter sannhetsserum, men han gav dem bare en oppskrift på en potetdipp.

Fangenskap

Sårmannen

Lecter ble fanget i mars eller april 1975 av etterforsker Will Graham. Graham etterforsket en seriemorder i Baltimore-området og lette opp Lecter etter at han fant ut at han hadde behandlet et av ofrene for en jaktskade. Da han snakket med Lecter på hans kontor, la han merke til en del antikke medisinbøker. Det førte til at han forstod at Lecter var morderen, da det siste offeret var arrangert som sårmannen, en illustrasjon som ble brukt i mange tidlige medisinbøker. Han koblet det faktum at jaktsåret som hadde ledet ham til Lecter lignet på et av sårene i illustrasjonen og dermed inspirerte Lecter til å ta dette lengre. Graham gikk for å varsle politiet, men ble angrepet av Lecter med en kniv. Han klarte å skyte Lecter og såre ham slik at han kunne bli arrestert av politiet.

Retten dømte at Lecter var sinnssyk og dermed unngikk han dødsstraff. Han ble isteden innsatt ved Chesapeake State Hospital for the Criminally Insane, der Frederick Chilton var administrator. Flere av hans tidligere pasienter forsøkte å få sine mapper ødelagt og FBI gravde opp fire av Lecters tidligere pasienter for å etterforske deres død. En FBI-etterforsker pensjonerte seg etter å ha vært den første personen som var nede i Lecters kjeller. En av Lecters middagsgjester besvimte i retten. Mens Lecter var i fangenskap forsøkte legene seg på flere tester, men hans elektroencefalogram viste et merkelig mønster og han hånet legene ved å lage origami av prøvene de gav ham. Det blir sagt at Lecter er «altfor sofistikert» for alle kjente prøver.

Lecter var en mønsterpasient frem til 8. juli 1976. Etter å ha klaget over smerter i brystet ble han tatt med til sykestuen. Han ble sluppet fri slik at de kunne undersøke ham bedre, da angrep han en sykepleier, rev ut det ene øyet, ødela kjeven og beit av tungen hennes. Senere gjorde Chilton ofte et poeng av at pulsen til Lecter aldri oversteg 85 under hele angrepet. Under kampen mot vaktene gikk også skulderen hans ut av ledd. Etter denne hendelsen ble Lecter meget nøye bevoktet av sykehusets vakter og fikk aldri bevege seg utenfor cellen uten tvangstrøye og munnkurv som hindret ham i å bite.

Under fengselsoppholdet kommer det også tydelig frem at Chilton og Lecter ikke har mye til overs for hverandre. Chiltons status som psykolog, hans middelmådighet, og hans syn på seg selv som en viktig person fornærmet Lecter, som ofte benyttet anledningen til å rakke ned på Chilton. Han reagerte som regel med å straffe Lecter ved å frata ham bøkene og toalettsetet. Som en kontrast var det en felles respekt mellom fangevokteren Barney Matthews og Lecter. De diskuterte ofte Matthews' brevkurs, og etter hvert diskuterte de også Clarice Starling.

FBI

Under oppholdet på Baltimore State Hospital hjalp Lecter FBI med fire saker. Graham kom tilbake fra pensjonisttilværelsen for å dele sine tanker om «Tannfe»-saken. Da Graham stod fast, dro han til Lecter for å få hjelp, som han hadde gjort ved to tidligere anledninger. Lecter gav Graham noen viktige ledetråder i saken, men sendte også en kodet beskjed til seriemorderen i all hemmelighet. Den inneholdt Grahams adresse og en anmodning om å drepe han og hans familie. Det førte til at morderen senere angrep Graham og familien etter å ha fingert sin egen død. Graham overlevde, men ble knivstukket og sterkt deformert i ansiktet. Lecter skrev deretter et triumferende brev til Graham, som ble stanset og destruert av Grahams sjef og betrodde venn, Jack Crawford. Mye tyder på at Graham fikk store emosjonelle vanskeligheter i ettertid, bla. alkohol- og ekteskapsproblemer.

Fem år senere sendte Crawford FBI-lærlingen Clarice Starling for å intervjue Lecter. Starling trodde i utgangspunktet at det var en del av hennes utdanning, men fikk etter hvert veldig viktig informasjon i «Buffalo Bill»-saken. I begge disse tilfellene brukte Lecter ordspill og subtile hint for å hjelpe Graham og Starling frem til sine egne konklusjoner.

FBIs segl

Forholdet mellom Lecter og Starling var dels en fiendtlig innstilling og dels forføring. Starling delte personlige tanker og følelser med Lecter mot informasjon om «Buffalo Bill», og Lecter ble fascinert av henne. Men Lecter var ikke fornøyd med Starlings psykoanalyse av ham, der hun utfordret ham til å rette sitt skarpe sinn mot seg selv, men konkluderer spørrende med at han mest sannsynlig er redd for seg selv.

Jakten på Buffalo Bill ble intensivert da han kidnappet Catherine Martin, datter av senator Ruth Martin. Lecter fortalte Chilton at han ville fortelle navnet på Buffalo Bill, men kun personlig til senatoren. Han ble da fløyet til Memphis, Tennessee for å møte Senator Martin der han ble holdt i Shelby County Courthouse. Da han snakket med Senator Martin ga ham henne et falskt navn på Buffalo Bill, «William Rubin» eller «Billy Rubin». (Bilirubin er et fargestoff som finnes i avføring og har samme farge som Chiltons hår. I filmversjonen er navnet byttet til «Louis Friend», et anagram for «iron sulfide», også kjent som «narregull».)

Starling besøkte Lecter senere i hans midlertidige celle, og Lecter gav henne noen siste ledetråder før han like etter klarte å rømme. Under denne flukten drepte han to erfarne politimenn og unnslapp ved å lage en maske av den ene politimannens ansikt. Han tok på seg politiuniformen og utgav seg for å være kritisk skadet, slik at han ble hastet av gårde i ambulanse, mens spesialstyrker jaktet på ham.

Clarice Starling

Lecter fjernet like etter flukten sin sjette finger på venstre hånd. Han gjennomgikk også plastikkirurgi for å endre sitt utseende. Han flyttet så til Firenze og benyttet psevdonymet «Dr. Fell». Hans sjarm gjorde at han fikk en stilling som museumskurator, etter at den forrige plutselig forsvant. Det viser seg senere at Lecter drepte denne mannen for å få arbeidet.

Lecters identitet ble avslørt av en italiensk etterforsker, Rinaldo Pazzi, syv år etter at Lecter rømte. Pazzi var uglesett av sine kolleger, spesielt etter hans katastrofale etterforskning av en seriemorder som fikk tilnavnet «Il Mostro». Pazzi så derfor arrestasjonen av Lecter som en mulighet for gjenreising av sitt navn. Pazzi gjør etterhvert en avtale med Mason Verger som ønsker hevn over Lecter. Verger ønsker å fange Lecter levende slik at han kan fôre ham til sine spesialtrente villsvin. I et forsøk på å fange Lecter, drepte Lecter en av Vergers menn og Pazzi. Lecter drepte Pazzi ved å kutte opp magen hans og henge ham utenfor museet med innvollene dinglende ned mot gaten.

Lecter beveget seg så tilbake til USA, der han ble jaktet på av både Starling og Verger. Det var Vergers menn som først fikk tak i Lecter, men han ble befridd av Starling. Under redningsaksjonen ble Starling beskutt av Vergers menn med bedøvelsespiler. Lecter reddet henne ved å bære henne vekk fra villsvinene som drepte Vergers menn. Lecter overtalte så Vergers søster Margot til å drepe Verger. Han påtar seg senere skylden for dette mordet ved å legge igjen en beskjed på telefonsvareren til Verger.

Lecter dopet så ned Starling og forsøkte å hjernevaske henne ved å bruke flere psykiatriske metoder for å få henne til å tro at hun er Mischa. Etter flere måneder med dette, kidnappet Lecter Paul Krendler, som var en fiende av Starling i FBI, for en siste test. Lecter gjennomførte en kranie-ektomi på en bedøvet Krendler. Mens Krendler fortsatt var i live, tilberedte Lecter deler av hans hjerne med Starling til stede. Krendler spiste også deler av sin egen hjernemasse. Men Lecters plan om å hjernevaske Starling sviktet og hun nektet å sublimere sin egen personlighet til fordel for Mischa. Hun forførte i stedet Lecter ved å vise ham sine bryster.

Paret forsvant så uten spor. Det siste som ble fortalt om paret er Lecters tidligere fangevokter, Barney Matthews, som observerer dem i Buenos Aires der det later til at de tilhører sosietetsklassen. Livredd forlot Barney Argentina i all hast for aldri å komme tilbake. På siste side i boken ble det fortalt at både Lecter og Starling er i stand til å drepe når som helst.

Ofre

På slutten av Hannibal vet FBI om 16 av de personene Lecter har drept. Det som er kjent er at han har minst drept 27 mennesker. Romanene etterlater usikkerhet om FBI vet at Lecter drepte Krendler eller ikke. I begynnelsen av Hannibal antydes det sterkt at Lecter drepte den forrige kuratoren på museet i Firenze. I både Nattsvermeren og Hannibal kommer det frem sterke indikasjoner på at Lecter drepte Chilton etter sin rømning. Lecter drepte totalt åtte mennesker i Europa før han returnerte til USA. Han drepte ni stykker da han bodde i Baltimore-området, to andre overlevde, inkludert Mason Verger. Lecter forsøkte også å drepe Will Graham, men også han overlevde.

Under sitt opphold i fengsel angrep han en sykepleier og han drev I.J. Miggs, en pasient i cellen ved siden av Lecter, til selvmord etter at Miggs kastet sæd på Starling under et av hennes besøk. Under hans rømning drepte han minst fem personer, to politimenn, to (kanskje flere) ambulansepersonale, og en turist ved navnet Lloyd Wyman som Lecter drepte på flyplassen for å ta hans identitet. Syv år senere, i romanen Hannibal, drepte Lecter en lommetyv, politetterforsker Rinaldo Pazzi og en av Mason Vergers menn. Deretter drepte han en jeger, Donald Barber, og Paul Krendler etter hans retur til USA.

Kjennetegn og evner

I bøkene blir Hannibal Lecter beskrevet som kort, men med en merkbar senete styrke og en holdning som gjør ham tilsynelatende sterkere enn hva som er vanlig for hans alder. Han har mørkerøde øyne og rette rader med små hvite tenner. En av hans «mest entusiastiske beundrere» Francis Dolarhyde beskriver ham som et «mørkt portrett av en renessanseprins». I Nattsvermeren blir det beskrevet at han har viker i sitt mørke hår. Etter hans operasjoner har han annerledes hår, samt endringer på nese og kinn. Da Barney Matthews så Lecter og Starling sammen på slutten av Hannibal hadde han igjen gjort små endringer i ansiktet sitt. Hans stemme blir beskrevet som om den har en metallisk klang.

Lecters venstre hånd har den ekstremt sjeldne deformasjonen polydaktyli, der han har en perfekt formet ekstra finger. Denne fingeren fikk han fjernet på et tidspunkt etter han rømte, da det var en stor risiko for at han kunne gjenkjennes grunnet den. Denne deformasjonen nevnes ikke i Hannibal Rising eller i noen av filmene til tross for at den spiller en rolle i hans rømning fra politiet.

Lecter blir portrettert som ekstremt intelligent, men samtidig har han veldig primitive tvangshandlinger. Ved flere anledninger i romanene blir hans intellekt beskrevet som umålbart etter menneskelige standarder. Hans naturlige holdning er rett stillestående og han bøyer hodet til siden når han lytter til mennesker. Lecters sanser er så ekstreme at de kan betraktes som overnaturlige. Hans mest kjente sans er hans luktesans, han kan kjenne igjen mennesker på lukten de avgir eller parfymen de benytter.

Lecter blir beskrevet som en superb kunstner og hans nøyaktige gjengivelser av den menneskelige anatomien var en viktig faktor i hans søknad på Johns Hopkins. Han er også en utmerket kirurg og psykiater. Han er også en briljant pianist og fekter. Hans morsmål er litauisk, og han snakker også flytende italiensk, tysk, russisk, polsk, engelsk og fransk. Han kan også gjøre seg forstått på japansk.

Lecter organiserer minnene sine i et utarbeidet «minnepalass», også kjent som Loci-metoden. I Hannibal beskriver Harris dette palasset detaljert. Lecter lærte dette som ung gutt av privatlæreren Jakov, som beskrevet i Hannibal Rising. Lecter kan huske hele bøker og samtaler han har hatt med personer flere år etter det faktisk har funnet sted. Harris beskriver også at dette palasset er et farlig sted for Lecter. Ved en anledning trekker Lecter seg tilbake til dette minnepalasset for trygghet, men blir hjemsøkt av traumatiske opplevelser som hans underbevissthet har lagret vilkårlig i palasset. Han har også fotografisk hukommelse.

Hans detaljerte kunnskaper om den menneskelige anatomien og hans lærdom fra hans tante om kendo og budo, gjør at han kan drepe både med og uten våpen.

Psykologisk tilstand

Lecter blir flere ganger beskrevet som «en ren sosiopat». Men i henhold til Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders viser Lecter kun to av tre symptomer som må oppfylles for å fylle rollen som sosiopat. Harris skriver også i Den røde drage at Lecter ikke passer inn i noen psykologisk profil, og leger som undersøkte Lecter under hans fengselsopphold beskrev hans hjernebølger som unormale, og viste aktiviteter som de ikke hadde sett før. I samme bok sier også Will Graham at Lecter viste de tidligste symptomene på sosiopati, nemlig sadisme mot dyr, men dette har aldri blitt omtalt ellers i noen av bøkene. Tvert imot viser Lecter hengivenhet for hesten sin og svanene som bodde ved slottet i Litauen som beskrevet i Hannibal Rising.

Innflytelser

Harris, som var krimjournalist før han ble forfatter, har aldri oppgitt spesifikke innflytelser og inspirasjoner han hadde for Lecter. Men i en dokumentar om Hannibal Rising oppgir filmskaperne at Lecters første mord var inspirert av et mord Harris dekket som journalist. Det er også antatt at kannibaler fra virkeligheten som Albert Fish og Andrei Chikatilo har vært til inspirasjon for Harris. Han ble også observert under rettssaken mot Pietro Pacciani, som var mistenkt for å være en seriemorder som fikk tilnavnet «Monsteret av Firenze».

Flere har også påpekt en likhet mellom Lecter og Dracula. Denne sammenligningen bygger Harris på i Hannibal Rising, der Lecter blir beskrevet som en østeuropeisk greve, i likhet med Dracula. Begge benytter også voldsom biting som våpen og innehar en mørk sjarm. Deler av beskrivelsene av Lecter stemmer også overens med Dracula, som hans røde øyne, viker i håret og hans sterke sanser.

Litteratur

• Den røde drage av Thomas Harris ISBN 0-399-12442-X
• Nattsvermeren av Thomas Harris ISBN 0-312-02282-4
• Hannibal av Thomas Harris ISBN 0-385-33487-7
• Hannibal Rising av Thomas Harris ISBN 0-385-33941-0
• The Hannibal Files av Daniel O'Brien og Adrian Rigelsford ISBN 1-903111-19-6