Hanna Resvoll-Holmsen
Hanna Marie Resvoll-Holmsen (født 11. september 1873 i Vågå, død 1943 i Oslo) var en norsk botaniker og forkjemper for naturvern.
| Hanna Resvoll-Holmsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. sep. 1873[2] Vågå | ||
| Død | 13. mars 1943[2] (69 år) Oslo[3] | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, botaniker, økolog, oppdagelsesreisende, plantesamlar | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Gunnar Holmsen (1909–)[4][3] | ||
| Søsken | Thekla Resvoll[3] | ||
| Barn | Per Holmsen[3] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Hun var kjent for sine studier av floraen på Svalbard (1907–1910), dokumentert i hennes avhandling til cand.real. (1910), Observations botaniques (1913) og Om betingelserne for Spitsbergens planteliv (1920).
Familie rediger
Hun var datter av Hans Resvoll (1823–1908) og Julie Martine Deichman (1831–1902). Faren var bankkasserer, og ble senere kopist i Justisdepartementet. Hun var søster til botanikeren Thekla Resvoll (1871-1948).
Hun giftet seg i 1894 med Hans Dieset, og tok navnet Resvoll Dieset. Ekteskapet ble oppløst i 1901.[5]
Senere giftet hun seg med Gunnar Holmsen, som var bror av søsteren Theklas ektemann Andreas Holmsen. De fire etterlot seg en stor fotografisamling som nå i det vesentligste befinner seg i bildeavdelingen til Nasjonalbiblioteket i Oslo (Resvoll-Holmsen-samlingen).
Yrkesliv rediger
Hanna Resvoll studerte ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
I 1907 dro hun som første kvinnelige, norske forsker til Svalbard på feltarbeid, som medlem av fyrst Albert I av Monacos ekspedisjon.[6][7]
I 1908 dro hun tilbake til Svalbard, denne gangen som leder for en ekspedisjon hun selv hadde finansiert og utstyrt. Hun reiste sammen med en norsk ekspedisjon ledet av Adolf Hoel. I Hoels ekspedisjon deltok også Hjalmar Johansen og statsgeolog Gunnar Holmsen, og i 1909 inngikk Hanna Resvoll og Gunnar Holmsen ekteskap.[8]
Fra 1915 til 1920 var hun universitetsstipendiat i plantegeografi, og fra 1921 til 1938 var hun dosent i samme fag. Hun utga verket Om fjeldvegetationen i det østenfjeldske Norge i 1920, og boken Svalbards Flora i 1927. og etterlot seg en større fotografi-samling hvor det vesentligste nå befinner seg i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Bildeavdelingen (Resvoll-Holmsen-samlingen).
Hennes engasjement for å bevare Gjende, Bygdin og Sjoa på 1920-tallet ga henne tilnavnet «den første naturverner».[9] 4. juli 2009 ble en minnestein over Hanna Resvoll-Holmsen avduket ved Gjendesheim.[10]
Bibliografi rediger
Referanser rediger
- ^ «DigitaltMuseum: Portrett, Hanna Marie Resvoll-Holmsen (1...». DigitaltMuseum. Besøkt 27. februar 2012.
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Hanna Maria Resvoll-Holmsen, Norsk biografisk leksikon ID Hanna_Resvoll-Holmsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Hanna Marie Resvoll‐Holmsen: a pioneer in Svalbard», besøkt 16. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hanna Resvoll-Holmsen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 3. mai 2017.
- ^ Ebbell, Clara Thue (red.) (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 21–22. «Ved det math.-naturvidenskabelige fakultet (---) er der for tiden 3 kvindelige studenter, deriblandt fru Hanna Marie Resvoll Dieset, som isommer deltager i fyrsten af Monacos Spitsbergenekspedition.»
- ^ «Hanna Resvoll-Holmsen -». www.polarhistorie.no (norsk). Besøkt 3. mai 2017. «Hanna Resvoll-Dieset (først gift med Hans Dieset) dro i 1907 til Svalbard på feltarbeid, som del av sitt hovedfagsarbeid. Det var hennes interesse for alpine planter som førte henne dit. Hun deltok da som botaniker på Fyrst Albert I av Monacos ekspedisjon, og ble dermed den første kvinnelige norske forsker på Svalbard. Ekspedisjonsleder Gunnar Isachsen hadde i utgangspunktet ikke tenkt seg botaniske undersøkelser i 1907, men lot Hanna bli med etter studiekamerat Adolf Hoels anbefalinger. Hanna ble satt i land alene flere steder på Vest-Spitsbergen med proviant nok til å klare seg til hun ble hentet ut igjen.»
- ^ «Hanna Resvoll-Holmsen -». www.polarhistorie.no (norsk). Besøkt 3. mai 2017. «Året etter, i 1908, dro hun tilbake til Svalbard igjen. Da finansierte og utstyrte Hanna sin egen ekspedisjon, og reiste sammen med den første norske Svalbardekspedisjon ledet av Adolf Hoel. Hun samlet inn planter og undersøkte vegetasjonsforholdene på en rekke steder. Hun fikk i løpet av sine to opphold på Svalbard undersøkt floraen nøye. Fra Klovningen i nord-vest, langs vestkysten ned til Krossfjorden og Kongsfjorden, samt Forlandet. I tillegg ble store deler av Isfjorden undersøkt. Deler av ekspedisjonen på Svalbard i 1908 ble tilbrakt med Gunnar Holmsen og Hjalmar Johansen. Året etter, i 1909 giftet Hanna seg med Gunnar Holmsen som var statsgeolog.»
- ^ Artikkel fra Klartale.no Arkivert 16. september 2006 hos Wayback Machine.
- ^ Minnestein over Hanna Resvoll-Holmsen avduket Arkivert 3. august 2009 hos Wayback Machine.
Litteratur rediger
- Anka Ryall. Hanna Resvoll-Holmsen – en arktisk pioner. Orkana akademisk, 2023. ISBN 978-82-8104-562-0
- Bredo Berntsen. En grønnstrømpe og hennes samtid : Hanna Resvoll-Holmsen: botaniker, Svalbard-forsker, fjellelsker, fotograf og naturvernpioner. Ossiania Vitenskapsforlag, 2006. ISBN 82-8030-008-2
- Finn-Egil Eckblad, «Thekla Resvoll og Hanna Resvoll-Holmsen, to glemte? – pionerer i norsk botanikk» I: Blyttia 49:3-10 (1991)
Eksterne lenker rediger
- (en) Hanna Resvoll-Holmsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Hanna Resvoll-Holmsen [biografi]». Polarhistorie.no. Besøkt 6. januar 2013.
- almamatersdotre.no Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. har bilder og kort biografi