Hamremoen
Hamremoen er en gammel storgård og en mo beliggende ved Slevika nordøst i Krøderfjorden i Krødsherad kommune, Buskerud.[1] Navnet brukes også som betegnelse på Hamremokrysset (60°10′01″N 9°43′37″Ø), som er en rundkjøring der fylkesvei 280 mellom Vikersund og riksvei 7 ved Ørgenvika møter fylkesvei 288 mellom Sokna og Hamremoen. Fylkesvei 288 inngikk tidligere som en delstrekning på riksvei 7, men da den nye veistrekning mellom Sokna og Ørgenvika åpnet, ble gamleveien omdefinert som fylkesvei 288.
| Hamremoen | |||
|---|---|---|---|
 Hamremoen gård | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Krødsherad | ||
| Status | gårdsbruk | ||
| Regionsenter | Noresund | ||
| terreng | mo og barskog | ||
 Hamremoen 60°10′05″N 9°44′13″Ø | |||
Krøderfjorden er kjent for godt fiske, men fiskekort er nødvendig. I sørenden er helst abbor, sik og gjedde man får, mens det i nordenden også finnes en stamme med storørret. Fjorden kan også by på dypvannsrøye, som imidlertid mer er sjelden å få. Dessuten finnes det ørekyt, karuss og edelkreps der. Minstemålet for ørret er 25 cm, mens det for de andre artene er 20 cm.
Hamremoen inngår i Holleia, et skogkledd åsplatå beliggende mellom Krøderfjorden/Snarumselva, Tyrifjorden og Soknedalen/Hamremoen. Området er kjent for sin vakre natur og tiurleik, samt som kilde til bær, sopp, fiske og jakt. Det er godt med både småvilt og storvilt der, men jakt på sistnevnte er strengt regulert. Og mens bær og sopp kan plukkes fritt av alle, trenger man ulike fiskekort for å fiske i innsjøene og både jegerprøve og jaktkort for å jakte. Storviltjegere må dessuten ha gyldig skyteprøve for storviltjegere.
Hamremoen ligger også nært Norefjell, som er et svært populært vintersportssted, med alle sine hoteller og skiheiser som kan ta deg fra bunnen nær Krøderfjorden og helt opp til snaufjellet. Norefjell var olympisk arena for alpint under Vinter-OL 1952. Fjellområdet har hatt utpreget hytteutbygging i senere år.
Like forbi Hamremokrysset, på veien mot Noresund, står også det gamle eiketreet vi kaller «Den gamle Mester», gjort kjent gjennom dikterpresten Jørgen Moes dikt Den gamle Mester.