Hamar bispedømme
Hamar bispedømme (opprettet 1864) er et bispedømme i Den norske kirken som omfatter menighetene i Innlandet, med Hamar domkirke som bispesete. Bispedømmet er organisert i 10 prostier, 47 kirkelige fellesråd og 163 sogn.[1]
Ole Kristian Bonden ble i november 2022 valgt til biskop, og vigslet til biskop i Hamar domkirke den 29. januar 2023.[2]
Prostier i Hamar bispedømme rediger
Historikk rediger
Katolsk bispedømme rediger
Hamar bispedømme regnes som ett av de fem historiske bispesetene i Norge, skilt ut i 1153 fra Oslo bispedømme av pavelig legat (og senere pave), Hadrian IV som var i landet 1152–54.[3] Det omfattet den gang også Ringerike, men ikke Valdres, Solør og de øvre bygdene i Østerdalen, i tillegg til bygdene Idre og Særna som nå tilhører Sverige.
Ved reformasjonen i 1537[4] ble erkebiskopen og de katolske biskopene avsatt og Hamar bispedømme atter lagt inn under Oslo bispedømme. Samtidig ble kongen øverste leder for kirken i Norge og alt geistlig gods tilfalt Christian III som var konge i Danmark-Norge.
Hamar bispedømme fra 1864 rediger
I 1864 ble Hamar bispedømme skilt ut fra Christiania stift som eget bispedømme, der Vang kirke (Hamar) ble bispesete de første to årene, inntil Hamar kirke, nå Hamar domkirke, sto ferdig.
Administrativ inndeling rediger
Prostier fra 1864 rediger
- Hamar domprosti, bestående av Vang prestegjeld med Furnes anneks og kjøpstaden Hamar.
- Hedemarken prosti, bestående av 5 prestegjeld.
- Solør og Odalen prosti, bestående av 7 prestegjeld.
- Østerdalen prosti, bestående av 12 prestegjeld. Delt 1867 i:
- Gudbrandsdalen prosti, bestående av 9 prestegjeld. Delt 1871 i:
- Toten prosti, bestående av 6 prestegjeld.
- Hadeland og Land prosti, bestående av 4 prestegjeld.
- Valdres prosti, bestående av 5 prestegjeld.
Prostier fra 1921 rediger
Ved kgl. resolusjon av 30. september 1921 ble det foretatt en omfattende omregulering av prostiene i bispedømmet, så det kom til å bestå av følgende prostier:
- Hamar domprosti, bestående av 3 prestegjeld.
- Hedemarken prosti, bestående av 5 prestegjeld, fra 1925 7 prestegjeld.
- Vinger og Odal prosti, bestående av 4 prestegjeld.
- Solør prosti, bestående av 5 prestegjeld.
- Sør-Østerdal prosti, bestående av 5 prestegjeld.
- Nord-Østerdal prosti, bestående av 6 prestegjeld.
- Nord-Gudbrandsdal prosti, bestående av 5 prestegjeld.
- Midtre Gudbrandsdal prosti, bestående av 4 prestegjeld.
- Sør-Gudbrandsdal prosti, bestående av 5 prestegjeld.
- Toten prosti, bestående av 5 prestegjeld.
- Hadeland og Land prosti, bestående av 6 prestegjeld.
- Valdres prosti, bestående av 6 prestegjeld.
Senere endringer rediger
- Hedemarken prosti: nedlagt 1972 og innlemmet i Hamar domprosti.
- Solør prosti og Vinger og Odal prosti slått sammen i 2013 til Solør, Vinger og Odal prosti.
Biskoper rediger
- For biskoper før reformasjonen, se Liste over biskoper i Hamar i katolsk tid.
- Halvor Folkestad, 1864–87
- Arnoldus Hille, 1887–06
- Christen Brun, 1906–17
- Otto Jensen, 1917–18
- Gustav Johan Fredrik Dietrichson, 1918–22
- Mikkel Bjønness-Jacobsen, 1922–34
- Henrik Hille, 1934–42
- Henrik Hille, 1945–46
- Kristian Schjelderup, 1947–64
- Alexander Johnson, 1964–74
- Georg Hille, 1974–93
- Rosemarie Köhn, 1993–2006
- Solveig Fiske, 2006–2022
- Ole Kristian Bonden, 2023–[6]
Se også rediger
Referanser og fotnoter rediger
- ^ «Om bispedømmet». Hamar biskop og bispedømmeråd. Besøkt 15. februar 2023.
- ^ Fosser Vogt, Line; Tønset, Arne Egil (29. januar 2023). «Ole Kristian Bonden vigslet til biskop». NRK. Besøkt 27. mars 2023.
- ^ Oddrun Kårstad (1953). Hamar bispestols historie. [s.n].
- ^ Årstallene for in/eksklusjon er fra (no) «Hamar bispedømme» i Store norske leksikon.
- ^ a b Disse biskopene var innsatte av Nasjonal Samling
- ^ Hågensen, Kristina (10. november 2022). «Dette er den nye biskopen i Hamar». NRK. Besøkt 10. november 2022.