Halvor Heyerdahl
Halvor Heyerdahl (født 11. juni 1825 i Tinn, død 1900) var en norsk ingeniør, som ble Drammens første stadsingeniør og brannsjef.[3][4]
| Halvor Heyerdahl | |||
|---|---|---|---|
 Halvor Heyerdahl og ektefellen Hilda. Dobbeltportrett fra 1889 av sønnen Hans Heyerdahl. Tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. | |||
| Født | 11. juni 1825[1] | ||
| Død | 27. feb. 1900[2] (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, ingeniør | ||
| Utdannet ved | Chalmers tekniska högskola Kungliga Tekniska högskolan | ||
| Barn | Hans Heyerdahl | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Familie og bakgrunn rediger
Halvor Heyerdahl var sønn av prost i Stange Hans Olai Fremming Heyerdahl (1789–1866) og Margrethe Marie Schwabe, og bror til blant andre oberstløytnant Christian Eilert Heyerdahl. Han ble gift 12. oktober 1855 i Kopparberg i Sverige med Hilda Margreta Haak. De var foreldre til maleren Hans Heyerdahl.
- Se Heyerdahl for mer om farsslekten
Liv og virke rediger
Etter å ha arbeidet i Kristiania hos børsemaker Pettersen og instrumentmaker Lundh,[5] studerte Halvor ved Chalmerska Slöjdskolan i Göteborg (etablert 1832, i dag Chalmers tekniska högskola) og ble derpå ekstraelev ved Teknologiska Institutet i Stockholm (etablert 1827, i dag Kungliga Tekniska högskolan). Etter å ha fullendt sine studier der ble han bestyrer av Hällefors mekaniske verkstad i Södermanland og senere sentral i bygging av jernbane i Dalarna.
I 1859 fikk han stillingen som stadsingeniør i Drammen. Han var byens første stadsingeniør og brannsjef, en stilling han besatte til 1896, foruten å være tegnelærer. Han var dessuten arkitekten bak flere viktige bygg i Drammen:
- Drammens brannstasjon (1865, overlevde bybrannen i 1866),
- Bragernes allmueskole (1865, brent 1866).
- Landfaldøbroen (1867). Erstattet på 1960-tallet, deler av originale bevart.
- Distriktsfengselet i Hokksund (1867)
- Drammen sykehus, første byggetrinn (1884–87,[6] ombygget 1900).
Heyerdahl laget også den nye reguleringen av Drammen etter bybrannen i 1866.[7][8]
Lyrikeren rediger
Halvor Heyerdahl var en meget populær dikter i sin samtid. I «Haakon Haakonssøn» finnes hans mest berømte vers:
«Aldrig saa man slig en Sommer:
To Gang’ lagde Svanen Æg
To Gang’ knopped Markens Blommer
To Gang’ blomstred Rogn og Heg.»
Dette finnes i hans «Historiske Sange fra Norges fortid», som ble tonesatt av komponisten Ludvig Mathias Lindeman.
Flere av de historiske sangene hans ble tatt med i Ole Vigs «Sange og Rim for det Norske Folk» (1864) og ble derfra tatt opp i skolesangbøkene, der de overlevde til langt opp på 1900-tallet.
Bibliografi rediger
- Se også hans digitaliserte utgivelser hos Nasjonalbiblioteket
- Halvor Heyerdahl (1848). Historiske Sange fra Norges fortid. Christiania: Abelsted. [For Folket forfattede af Halvor Heyerdahl]
- Halvor Heyerdahl og Ludvig Mathias Lindemann (1853). Melodier til historiske sange: For 2 stemmer tenor og bas eller sopran og alt. Christiania: Carl C. Werner Comp. Bog- & Nodetrykkeri. [Af Halvor Heyerdahl; komponerede af Ludv. M. Lindeman]
- Halvor Heyerdahl (1868). Christian Frederik Arbo : 27de August 1868.
- Halvor Heyerdahl (1869). For Norden ved Studentergildet i Drammen 1869. [Ved det nordiske studentmøtet]
- Halvor Heyerdahl (1872). Jaabæk, Storthinget, Pressen og den norske Regjering. Kristiania.
- Halvor Heyerdahl (1872). Sang ved Norges tusindaars-fest, den 18de Juli 1872. Drammen.
- Halvor Heyerdahl (1884). Til vor Arbeiderstand!. Kristiania.
Referanser rediger
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 0898bf8e-c4ce-4b4a-a051-a6fc21b4416f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Halvor Heyerdahl i Norsk bibliografisk leksikon.
- ^ Halvor Heyerdahl i Norsk kunstnerleksikon.
- ^ Heyerdahl, Anders (1832-1918) (1890). Genealogiske optegnelser om slægtlinierne "Heyerdahl", samlet og ordnet i slægtregisterform. Lillestrøm.
- ^ Heyerdahl, Halvor E. Arkitekt og stadskonduktør Arkivert 20. oktober 2014 hos Wayback Machine. i Terra Buskerud.
- ^ Halvor Heyerdahl i arkitekturbasen artemisia.no
- ^ Per Otto Borgen – Drammen Byleksikon, 1995