Wikipedia

Halvdan Svarte

norsk småkonge

Halvdan Svarte (norrønt: Hálfdan svarti), født ca. 810, død ca. 860 (fødsels- og dødsår er svært usikre), var en norsk småkonge, som regjerte over store deler av Østlandet.[trenger referanse] Han kan ha regjert fra en gang mellom 825 og 835.[trenger referanse] Tilnavnet «Svarte» fikk han på grunn av sitt svarte hår.[trenger referanse]

Halvdan Svarte
Konge av Agder, Raumarike, halv av Hedmark og Vestfold
Fødtca. 810
Vestfold
Dødca. 860
Randsfjorden
EktefelleRagnhild Haraldsdotter
FarGudrød Veidekonge[1]
MorÅsa Haraldsdatter[1]
SøskenOlav Geirstadalv Gudrødsson
BarnHarald Hårfagre
Annet navnHálfdan svarti
Regjeringstidca. 829 – ca. 860
Halvdan Svarte drukner i Reykensvik, illustrasjon til Halvdan Svartes saga av Erik Werenskiold

Tradisjonene om Halvdan Svarte er usikre, men han nevnes i mange historiske verk; blant annet i Historia Norvegiæ (ca. 1170-1235), Ågrip (skrevet i Trondheim, ca. 1190), Halvdan Svartes saga i Heimskringla (Snorre Sturlason på 1220-tallet), og Fagrskinna (trolig skrevet i Trondheim ca. 1220).

Familie rediger

Ifølge Are Frode, som ble gjengitt av Snorre,[trenger referanse] kan han ha bodd på Ringerike eller Hadeland,[trenger referanse] og farsslekten kan stamme fra den svenske Ynglingeætten.[trenger referanse] Fagrskinna viser ikke til noen forbindelse med Ynglingeætten, eller til noe bestemt geografisk område.

Snorre angir at Halvdan Svarte var sønn av Gudrød Halvdansson Veidekonge den gjeve og Åsa Haraldsdatter, og bror til Olav Geirstadalv Gudrødsson.[2]

Med hensyn til hvem som var hans kone er kildene ikke samstemte.[3] De som oftest anføres som hans kone er Ragnhild Sigurdsdatter eller Ragnhild Haraldsdatter. Arkeologen Ólafía Einarsdóttir mente at beretningen i Fagrskinna om at Ragnhild Sigurdsdatter var mora, var laget ettersom kong Håkon Håkonsson av utenrikspolitiske grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske skjoldungsætten.[4] Og at Harald Hårfagres mor var Ragnhild Haraldsdatter, datter av kong Harald Gullskjegg i Sygnafylke (Sogn). En egen tått (korthistorie) om Halvdan Svarte finnes også i Flatøybok.

Sønnen var Harald Halvdansson Hårfagre (Luva), som samlet det meste av Vestlandet (fra ca. 872–900 til 931-932).

Halvdan Svartes liv rediger

Halvdan Svarte vokste ifølge Snorre opp i Agder, der morens slekt kom fra.[5] Han kan ha hersket over deler av Østlandet. Noen[6] tenker seg Halvdan Svarte som konge av Opplandene, kanskje bestående av Romerike, Ringerike, Hadeland, Land, Toten, Hedmark, Solør, Gudbrandsdalen og Østerdalen. Dette er svært usikkert. I Kvadet Nóregs konungatal kalles Halvdan «herska Hringariki» («Ringerikes hersker»).[7] Ifølge Historia Norvegiæ fikk han riket på Opplandene av faren.[8] Han skal etter Snorre ha arvet det nordlige Vestfold og la under seg Opplandene og Viken.[9]

Ifølge et av sagnene som trolig kommer fra den tapte sagaen om Harald Dovrefoster fra 1100-tallet, og som også er gjengitt av Snorre, var Ragnhild Sigurdsdatters far, Sigurd Hjort, konge på Ringerike.[trenger referanse] Berserken Håke drepte først Sigurd Hjort og røvet deretter Ragnhild.[trenger referanse] Halvdan Svarte sendte ut folk som fikk reddet Ragnhild. Halvdan giftet seg så med henne. Det er neppe noen historisk kjerne i denne beretningen.[trenger referanse]

Halvdan utgjør en av de fire kongene i kommunevåpenet til Hole kommune.

Halvdan Svartes død og begravelse rediger

Den første beretningen om Halfdans død finnes i Historia Norvegiæ, som nevner at han var på vei hjem fra gjestebud og druknet i en råk i isen på en sjø som kalles Rand,[10] og etter alt å dømme siktes det til Randsfjorden. Ågrip (ca. 1190) er litt mer utfyllende. Her fortelles at Halvdan (uten tilnavn) hadde vært på Hadeland i gjestebud, og var på vei over isen på Randsfjorden. I Røykenvik gikk hestene gjennom isen og kongen druknet.[11] Denne versjonen gjentas i Heimskringla (ca. 1230), der Snorre legger til at kongen rakk å bli 40 år gammel.[12]

Historia Norvegiæ forteller ingen ting om gravleggingen. Nóregs konungatal forteller ganske kort at Halfdan ble gravlagt på Ringerike.[13] Ågrip[14] og Fagrskinna B[15] (ca. 1220) presiserer dette til at graven er på Stein på Ringerike. Det er først i Heimskringla at Snorre kommer med opplysningen om at liket ble partert. Her heter det at hodet ble begravet på Stein, og at stormenn fra Romerike, Vestfold og Hedmark tok med hver sin del av kongen for å hauglegge ham i sitt fylke. Alle disse gravhaugene ble kalt Halvdanshaug.[16]

I Fagrskinna A, som er skrevet en gang på begynnelsen av 1300-tallet, fortelles det at innvollene ble hauglagt ved Tingelstad på Hadeland, kroppen ble gravlagt på Stein, og hodet ble ført til Skiringssal og hauglagt der. Flateyjarbók (ca. 1390) sier at kongens hode ble begravet på Stein, mens Vestfold, Vingulmork og Romerike fikk hver sin del av kroppen.

En ser at de eldste kildene er ganske knappe på opplysninger, og at beretningen blir mer og mer detaljert i de yngre kildene. Dette har fått forskere til å utvise en viss skepsis til framstillingen. Om dette var sant, ville det være det eneste eksempel på slik praksis i førkristen tid. Professor A.W. Brøgger argumenterte i 1916 mot at historien om parteringen gjenspeiler et historisk faktum. Han mener at ideen om parteringen må være kommet inn gjennom katolsk tankegang, med ideen om at man ved fordeling av helgeners kroppsdeler skulle fordele vedkommende ut over et større område. Dette forhindrer ikke at det opp gjennom årene har vokst fram lokale oppfatninger om at bestemte større gravhauger inneholder større eller mindre deler av Halvdan Svarte.[trenger referanse]

Halvdanshaugene rediger

Halvdanshaugen på Stein, Hole kommune, Ringerike. Haugen er 55 m i diameter og 5,5 m høy. Arkeologiske prøveundersøkelser kan tyde på at haugen er anlagt en gang på 400-tallet, men det er også påvist dateringer fra vikingtiden; 700–900 evt.

Halvdanshaugen på Tingelstad, Gran kommune, Hadeland. Haugen ligger på Grimshaugen, en høyderygg på toppen av Tingelstadplatået, i dag inne på området til Hadeland Folkemuseum. Den er middels stor, med diameter 16 m, og 1,6 m høy. I 1789 skriver Christopher Hammer at den rommer en del av Halfdan Svartes legeme. Flere kilder utover på 1800-tallet beskriver haugen, og kommer til dels med opplysninger som ikke kan verifiseres fra sagalitteraturen. Haugen har ikke vært arkeologisk undersøkt.

Halvdanshaugen på Hovinsholm på Helgøya, Ringsaker kommune, Hedmark. Haugen ligger på Holmen utenfor sørspissen av Helgøya, på det høyeste punktet. Den er 35 meter i diameter og seks meter høy, og er nå skjult av skog. Med åpent terreng har den sikkert vært et landemerke for store deler av Mjøsa. Haugen er første gang beskrevet av Gerhard Schøning i 1775, men da gjengir han tradisjon om at haugen var reist over Guttorm, sønn av Dale-Gudbrand. Han skal ifølge Heimskringla ha falt i et slag mot Halfdan Svarte på Helgøya. I 1816 grov eieren av Hovinsholm i haugen, og han skal da ha funnet tømmerstokker og store mengder menneskeknokler. Fra da skal konklusjonen ha vært at haugen er reist over Halfdan.

Halvdanshaugen på Hubred, Hamar kommune, Hedmark. Haugen er første gang nevnt av antikvar Nicolay Nicolaysen i 1877. Han nevner da at tradisjonen på stedet utpeker den som grav for en fjerdedel av Halfdan Svarte, men mener samtidig at dette nok er grunnløst. Senere har man konkludert med at haugen er en naturdannelse, og at den neppe inneholder noen grav.

Skipsgraven på Borrefeltet, Horten kommune, Vestfold. To av ynglingeættens konger, Øystein Halfdansson og Halfdan Øysteinsson den milde og matille, skal ifølge Heimskringla være begravd i Borrefeltet. I en av haugene ble det i 1852 funnet en rik, men dessverre svært ødelagt skipsbegravelse. I Brøggers gjennomgang av mulige halfdanshauger konkluderer han med at graven tidsmessig kunne passe med Halfdan Svarte. Dette er imidlertid imøtegått av Bjørn Myhre i sammenheng med hans undersøkelser på Borre på begynnelsen av 1990-tallet.[trenger referanse]

Referanser rediger

  1. ^ a b Heimskringla[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Snorre, Ynglingesaga, kap. 48
  3. ^ Fagrskinna og Heimskringla sier at Halvdan Svarte var gift med Ragnhild Haraldsdatter, og deretter Ragnhild Sigurdsdatter. Et senere tillegg til Fagrskinna forteller at Halvdans andre kone var Helga Dagsdatter fra Hadeland. I Landnámabok er Tora ført opp som Halvdans første kone, og ikke Ragnhild. Snorre mente at Ragnhild Sigurdsdatter var datter av Sigurd Hjort, mens forfatteren av Fagrskinna mente det var Sigurd Orm-i-auga.
  4. ^ Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefoster fra Sogn», Historisk Tidsskrift nr 2, 1971.
  5. ^ Snorre, Halvdan Svartes saga, kap. 1
  6. ^ Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie 1, 750-1537
  7. ^ Noregs Konungatal, str. 5
  8. ^ Historia Norvegiæ: 28 "Om kongenes herkomst"
  9. ^ Snorre, Halvdan Svartes saga, kap. 1-2
  10. ^ Historia Norvegiæ: 28 "Om kongenes herkomst"
  11. ^ Ågrip, kap. 1
  12. ^ Snorre: Halvdan Svartes saga, kap. 8-9
  13. ^ Noregs konungatal, str. 5
  14. ^ Ågrip, kap. 1
  15. ^ Fagrskinna, kap. 1
  16. ^ Snorre: Halvdan Svartes saga, kap. 9

Litteratur rediger

  • Brøgger, A.W.: «Borrefundet og Vestfoldkongernes graver». Videnskapsselskapets Skrifter II Hist.-Filos. Klasse. Kristiania, 1916.
  • Fagerskinna, oversatt av Edvard Eikill. Saga Bok, Stavanger 2007.
  • Historia Norvegiæ, oversatt av Astrid Salvesen. Aschehoug, Oslo 1990.
  • Larsen, J.H. og Rolfsen, P.: «Er det flere Halfdanshauger?» i: Viking LXVIII, Oslo, 2005 - ISSN 0332-608x
  • Bjørn Myhre: «Kronologispørsmålet og ynglingeættens gravplasser». Osebergdronningens grav, side 272-278. Oslo, 1992.
  • «Noregs konungatal» i: Fornmanna sögur, bind 10. Hos Google Books
  • Snorre Sturlasson: Ynglingesaga og Halvdan Svartes saga i: Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979.
  • «Ágrip af Noregs konunga sögum». i: Fornmanna sögur, bind 10. Hos Google Books

Eksterne lenker rediger

  Halvdan Svartes saga – originaltekst fra Wikikilden
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Halvdan_Svarte&oldid=24146833»