Halsnøy kloster ble bygget på 1100-tallet og ligger på Halsnøya i Kvinnherad kommune, Vestland fylke.

Halsnøy kloster
LandNorge
StedKvinnherad
Etablert12. århundre
Kart
Kart
Halsnøy kloster
59°47′49″N 5°39′21″Ø

Hovedbygning.

Halsnøy kloster var et av fem augustineranlegg i middelalderen. Ifølge en senere, men likevel antatt troverdig, skriftlig kilde skal klosteret være grunnlagt i 116364 av jarlen Erling Skakke, i sammenheng med at sønnen Magnus Erlingsson ble kronet til norsk konge. Halsnøy kloster fikk i løpet av middelalderen store jordeiendommer og ble et av de rikeste klostrene i norsk middelalder.

Ved reformasjonen i 1536 ble klosteret nedlagt og gikk da over til å være krongods, i likhet med mange andre klostereiendommer i Norge. Fra 1539-1659 ble Halsnøy kloster organisert som et len med egen lensherre. I 1664 ble lenet slått sammen med Hardanger amt til Søndhordland og Hardanger fogderi under Bergenhus stiftamt. Futen, Kammerråd Andreas Juel fikk i 1758 kjøpe futegården Kloster. Det meste av klostergodset ble solgt i siste halvdelen av 1700-tallet. Fra 1758 og fram til 1956 har gården Kloster blitt drevet som storgård/herregård av Juel-familien. Rundt 1840 ble restene av det indre klosteranlegget og kirkeruinen revet av løytnant Andreas Juel, og nytt våningshus bygget av steinen.

I 1956 kjøpte Sunnhordland Folkemuseum klostertunet, som omfatter klosterruinene, våningshuset fra 1841, hageanlegg, naust og brygge. Hovedhuset har senere år blitt restaurert, soverommene oppe i loftsetasjen, kjøkken, stuer og toalett er i dag i god stand. Slik bygningsrestene ligger i dag, avspeiler de det utbygde klosteranlegget slik det lå fra rundt 1300. I norsk sammenheng er Halsnøy kloster særegent ved at det er det ytre anlegget som er bevart og ikke den sentrale klosterfirkanten. Bortsett fra Halsnøy kloster finner vi dette bare ved to andre klosteranlegg i Norge; Selje kloster i Nordfjord og Hovedøya kloster i Oslo.

Eksterne lenker rediger

  • (no) «Halsnøy kloster». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.