Hallgjerd Aksnes

professor i musikkvitenskap

Hallgjerd Aksnes (født 26. februar 1967 i Cambridge, Massachusetts, USA) er en norsk professor i musikkvitenskap. Hun er ansatt ved Universitetet i Oslo.

Hallgjerd Aksnes
Født26. feb. 1967Rediger på Wikidata (57 år)
Cambridge
BeskjeftigelseProfessor Rediger på Wikidata
FarKaare Aksnes
MorLiv Kristin Aksnes
NasjonalitetNorge
UtmerkelserH.M. Kongens gullmedalje (2003)

Aksnes vokste opp i USA og flyttet med familien til Norge i 1978. Hun er datter av Liv Kristin og Kaare Aksnes. Hun har sin utdannelse i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo, hvor hun avla doktorgraden (Dr.art.) med avhandlingen «Perspectives of musical meaning: a study based on selected works by Geirr Tveitt» i 2002. Hun studerte medisin i tre år ved Universitetet i Oslo (1986–1989), men avbrøt denne utdanningen til fordel for musikkstudier. Hun har i tillegg studert musikkterapi gjennom kurs i GIM-terapi[1] (Guided Imagery and Music).

Sentralt i Aksnes forskervirke står norsk musikkhistorie i det 20. århundre med særlig fokus på Arne Nordheims og Geirr Tveitts musikk. Hun var bindredaktør av bind 5 i Aschehoug-prosjektet «Norges Musikkhistorie»[2] fra 2001, og medforfatter av bind 4 og 5. Hun har også publisert 7 artikler om norske komponister i The New Grove Dictionary of Music and Musicians.

Innen musikkognisjonsforskning er Aksnes blant de første som anvender perspektiver fra kognitiv metaforteori og embodied cognition-feltet på musikkanalyse, blant annet etter studieopphold hos filosofen Mark Johnson (University of Oregon) og den kognitive lingvisten George Lakoff (University of California, Berkeley) hvor hun var Visiting Researcher i 1996 for å delta i Berkeley Summer Research Seminars, «Mind, Body, Brain».

Aksnes har forsket på musikalske gester og hvordan sammenhengen mellom det lydlige, det kroppslige og det visuelle påvirker vår opplevelse av musikk. Hun har gjennom hele sin karriere vært interessert i musikkens helsebringende virkning, og flere av prosjektene hun har deltatt i og ledet har hatt elementer av denne koblingen mellom musikk, kognisjon, emosjoner, identitet og helse. Hennes særskilte tverrfaglige bakgrunn fra både medisin, musikkvitenskap og cognitive science danner grunnlaget for hennes forskning som viser hvordan musikk erfares ikke bare auditivt, men i og gjennom hele kroppen gjennom svært heterogene kognitive prosesser hvor også emosjoner spiller en vesentlig rolle. Hun ledet i 2008–2013 forskningsprosjektet «Music, Motion, and Emotion. Theoretical and Psychological Implications of Musical Embodiment»[3], støttet av Norges forskningsråds FRIHUM-program. Prosjektet hadde fokus på måten musikkens positive krefter kan hjelpe oss i hverdagslivet og i krisesituasjoner, og hvordan musikk innehar både en estetisk og terapeutisk dimensjon.

Priser og utmerkelser rediger

  • 2003: Fikk H. M. Kongens Gullmedalje for dr.art.-avhandlingen «Perspectives of Musikal Meaning. A Study Based on Selected Works by Geirr Tveitt».
  • 2005: Kåret til Det humanistiske fakultets fremragende forskertalent ved Universitetet i Oslo.

Publikasjoner rediger

  • Aksnes, H. (2014). Arne Nordheim – en ordets komponist. En sammenlikning av Eco, Doria og Tempora Noctis med hovedvekt på forholdet mellom tekst og musikk. I Herresthal, H. & Nesheim, E. (red.), Arne Nordheim - en ordets komponist musikalsk prosa, med duftende poetisk atmosfære. Oslo: Akademika forlag.
  • Fuglestad, S. & Aksnes, H. (2012). A Comparative Study of Transcriptions Based on Five Selected GIM Programs. I del Campo, P. & Torres, E. (red.), 9th European GIM Conference, «Music, Imagery and Psychotherapy».
  • Aksnes, H. & Ruud, E. (2008). Body-based schemata in receptive music therapy. Musicae scientiae.
  • Aksnes, H. (2006). Kropp og sinn i skjønn forening: Perspektiver på musikalsk mening. Svensk tidskrift för musikforskning.
  • Aksnes, H. & Ruud, E. (2006). Metonymic Associations of Nature and Culture in a BMGIM Program. Nordisk tidsskrift for musikkterapi.
  • Aksnes, H. (2004). Geirr Tveitt: Konsert nr. 4 for klaver og orkester, «Nordljoskonserten». I Erling Sandmo (red.). Et eget århundre. Norsk orkestermusikk 1905–2005. Music Information Centre Norway.
  • Aksnes, H. (2002). Music and its Resonating Body. Dansk årbog for musikforskning.
  • Aksnes, H. (2001). «Nedstigningen» og det moderne samtidsmuseet. I Daliot, Y. (red.). Klingende ord: Samtaler med Arne Nordheim. Aschehoug & Co.

Referanser rediger