Wikipedia

Hagtornsommerfugl

sommerfuglart

Hagtornsommerfugl (Aporia crataegi) er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Den er på Norsk rødliste for arter og har hatt stor tilbakegang flere steder, fordi artens leveområder er redusert.

Hagtornsommerfugl
Foto: Michael Apel
Nomenklatur
Aporia crataegi
Linnaeus, 1758
Populærnavn
hagtornsommerfugl[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
OverfamilieDagsommerfugler
FamilieHvitvinger
UnderfamiliePierinae
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: åpen skog og buskmarker
Utbredelse: Asia, Europa
i det sørøstlige Norge
Larven.
Foto: James K. Lindsey
Puppen.
Foto: Olaf Leillinger

Utseende rediger

Kjønnene er like. Vingeoversiden er lys hvit, med markert mørkt ribbenett. Vingene har en avrundet form. Vingespennet er mellom 58 og 77 millimeter.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er lyst brunsvart og lite håret på oversiden.

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene.

På beina finnes sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.

  •  
    Aporia crataegi ♂
  •  
    Aporia crataegi ♂ △
  •  
    Aporia crataegi ♀
  •  
    Aporia crataegi ♀ △

Indre organer rediger

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver rediger

Egget er rundt og kjegleformet. Toppen er flat, mens det på sidene finnes noen lengderibber.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den har mørk grunnfarge, med noen lysere oransje flekker på hvert av kroppens ledd. Den har lange utstående hår, som er oransje på oversiden og mer grå nederst på kroppen. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen vorteføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen rediger

Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i analenden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.

Levevis rediger

Hagtornsommerfugl finnes på gresskledde og buskmarker i åpen løvskog. Den flyr også i åpen furuskog.

Flygetiden er fra juni til midten av juli. Hagtornsommerfugl flyr de korte turer fra blomst til blomst, men også mer rettlinjet og over større områder, for å finne blomsterrike lokaliteter.

Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning rediger

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene rediger

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larvene er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser på steinfrukter, som rogn og hagtorn.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen rediger

Hagtornsommerfugl tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Rødlisteart rediger

Hagtornsommerfugl er på Norsk rødliste for arter[2], og har kategorien EN – «Sterkt truet».

I løpet av 1900-tallet forsvant den fra de flere lokaliteter på Øst- og Sørlandet, men den finnes med sterke forekomster på enkelte lokaliteter, hvor den som regel opptrer tallrikt.

Utbredelse rediger

Hagtornsommerfugl finnes enkelte steder i Danmark, og det sørøstlige Sverige og Finland. I sørøstlige Norge noen få steder langs kysten, samt enkelte steder på Vestlandet. Den finnes i det sørlige Europaog østover helt til Kina og Japan.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  2. ^ a b Elven H, Aarvik L og Berggren K (24. november 2021). «Sommerfugler. Vurdering av hagtornsommerfugl Aporia crataegi for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hagtornsommerfugl&oldid=23443944»