Hadza er et isolert språk som snakkes av mindre enn tusen hadzafolk rundt Eyasisjøen i Tanzania. Hadzfolket er det siste heltdids jeger-samler-folket i Afrika. Til tross for at det er så få som snakker det, lever språket i beste velgående, og de fleste hadzabarn lærer det fra de er små. Hadza har tradisjonelt blitt klassifisert som et khoisanspråk, mye på grunn av at det har klikkelyder, men denne klassifiseringa er ikke lenger allment akseptert.

Hadza
Hazane
Brukt iTanzania[1]
RegionEyasisjøen
Antall brukere1000[2]
EtnisitetHadza
Lingvistisk
klassifikasjon
Isolert språk
Språkkoder
ISO 639-3hts
Glottologhadz1240

Klassifisering rediger

Hadza er et isolert språk.[3] Det har tradisjonelt blitt klassifisert som et khoisanspråk, sammen med nabospråket sandawe, primært fordi begge har klikkelyder. Hadza har imidlertid veldig få kognater med sandawe og andre khoisanspråk, og mange av de som har blitt foreslått virker tvilsomme. Koblingene til for eksempel sandawe er innlånte ord fra kusjittiske språk, mens koblingene til språka i sørlige Afrika er så få og korte (vanligvis CV-stavelser) at de lett kan være tilfeldige. Noen få ord binder hadza til oropom, et språk man er usikre på om i det hele tatt har eksistert, mens tallorda itchâme «én» og pihe «to» kan indikere en kobling med kw'adza, språket til et nå utdødd jeger-samler-folk som kan ha gått over til å bruke et kusjittisk språk. (Høyere tallord blei lånt inn fra andre språk i både hadza og kw'adza.)

Teorier om tidlig menneskespråk rediger

I 2003 var det mange nyhetssaker som rapporterte om forslag fra Alec Knight og Joanna Mountain fra Stanford University om at det første menneskespråket kan ha hatt klikkelyder. Evidensen for dette er genetisk: brukere av hadza og juǀʼhoansi har mest forskjellig mitokondrielt DNA av alle folkegrupper, noe som kan indikere at de var de første, eller blant første, gjenlevende folkeslag som forlot det menneskelige familietreet. Med andre ord kan de tre opprinnelige greinene til menneskeheten være hadzaene, juǀʼhoansiene, og alle andre. Siden to av disse tre gruppene snakker språk med klikkelyder, kan det hende at deres felles urspråk, som da vil være hele menneskehetens urspråk, også hadde klikkelyder.

Denne konklusjonen hviler imidlertid på flere antagelser uten støtte:

  • at begge grupper har beholdt språket sitt slik det har vært, uten språkveksling, siden de forgreina seg fra resten av menneskeheten;
  • at ingen av språka lånte klikkelyder som følge av språkbunter, slik xhosa, zulu og shona gjorde;
  • at verken juǀʼhoansienes eller hadzaenes forfodre utvikla klikkelyder uavhengig av andre eller hverandre.

Alec Knight har også foreslått en praktisk fordel med klikkelyder: Juǀʼhoansiene sier at når de jakter, kommuniserer de ikke med vanlig tale, men kun ved hjelp av klikkelyder og håndsignaler, for ikke å skremme byttet sitt. (Hadzaene jakter for det meste aleine.) Om Knight har rett i dette, er det meget usannsynlig at klikkelydene ikke har utvikla seg uavhengig, eller i det minste spredt seg via andre språk, i løpet av titusener av år. Hadzaene har imidlertid nesten ingen klikkelyder i det spesialiserte jaktordforrådet deres, som dyrenavn og lignende.

Lyder rediger

Hadzas stavelsesstruktur er begrensa til CV (konsonant–vokal) eller CVN (konsonant–vokal–nasal) om nasale vokaler analyseres som kodanasaler. Stavelser som begynner med vokal forekommer ikke i begynnelsen av ord, og er uvanlige i midten av ord, og er muligens begrensa til lånord.

Toner rediger

Det er ukjent om hadza har leksikale toner. Det kan ha et tonelagssystem, men dette har ikke blitt undersøkt. Det er ingen kjente minimale par for trykk/tone, men suffikset for habituell modus er tonebasert.

Vokaler rediger

Hadza har fem vokaler: [i], [e], [a], [o] og [u]. Lange vokaler kan forekomme når en [ɦ] mellom vokaler utelates. For eksempel [kʰaɦa] eller [kʰaː] «å klatre». Nasale vokaler er uvanlige, men finnes, men aldri før konsonanter som har prenasaliserte homologer. (Med andre ord det komplementær distribusjon mellom CṼCV og CVNCV.) Vokaler er også nasalisert foran glottaliserte nasale klikkelyder.

Konsonanter rediger

Labial Dental Alveolar Postalveolar Palatal Velar Epiglottal Glottal
sentral lateral sentral lateral sentral lateral vanlig labialisert
Klikk Aspirert /ᵏǀʰ/ ch /ᵏǃʰ/ qh /ᵏǁʰ/ xh
Tenuis ᵏǀ c ᵏǃ q ᵏǁ x
Nasal (/ᵑʘʷ
~ ᵑʘˀ/

mcw)[a]
ᵑǀ nc ᵑǃ nq ᵑǁ nx
Glottalisert nasal[a] ᵑǀˀ cc ᵑǃˀ qq ᵑǁˀ xx
Plosiv Aspirert /pʰ/ ph /tʰ/ th /kʰ/ kh /kʷʰ/ kwh
Tenuis /p/ p /t/ t /k/ k /kʷ/ kw /ʔ/
Stemt /b/ b /d/ d /ɡ/ g /ɡʷ/ gw
Ejektiv (/p/ʼ bb)[b]
Aspirert prenasalisert /mpʰ/ mp /ntʰ/ nt /ŋkʰ/ nk
Stemt prenasalisert /mb/ mb /nd/ nd /ŋɡ/ ng /ŋɡʷ/ ngw
Nasal[c] /m/ m /n/ n /ɲ/ ny /ŋ/ ng’ /ŋʷ/ ng’w
Affrikat Aspirert /t͜sʰ/ tsh /t͜ʃʰ/ tch /c͜ʰ/ tlh[d]
Tenuis /t͜s/ ts /t͜ʃ/ tc c͜ tl[d]
Stemt /d͜z/ z /d͜ʒ/ j
Ejektiv /t͜sʼ/ zz /t͜ʃʼ/ jj c͜ʼ dl[d] /k͜xʼ/ gg[e] /k͜xʷʼ/ ggw
Aspirert prenasalisert /nt͜sʰ/ nts
Stemt prenasalisert /nd͜z/ nz /ɲd͜ʒ/ nj
Frikativ /fʷ/ f /s/ s /ɬ/ sl /ʃ/ sh (/ʜ/ hh)[f]
Approksimant /ɾ ~ l/ l[g] /j/ y /w/ w /ɦ ~ h/ h[h]
Merknader
  1. ^ a b Nasaliseringa av glottaliserte nasale klikkelyder kommer fram på foregående og av og til etterfølgende vokaler, men ikke under selve klikket. Labialen [ᵑʘˀ] (eller [ᵑʘʷ]) finnes i et enkelt ideofonisk ord hvor den alternerer med [ᵑǀ].
  2. ^ Den labiale ejektiven /pʼ/ finnes kun i noen få ord.
  3. ^ De prenasaliserte konsonantene /ɲ ŋ ŋʷ d ɡ ɡʷ dʒ/, og muligens /dz/ (i kursiv) ser ut til å være lånte (Elderkin 1978).
  4. ^ a b c De palatale affrikatene kan uttales med alveolar opptakt (/t͡/ etc.), men dette kreves ikke. (Om transkripsjonen ikke vises korrekt, kan den også skrives [c͡ʎ̥˔] etc.)
  5. ^ Den velare ejektiven /k͡xʼ/ varierer mellom en plosiv [kʼ], en sentral affrikat [k͡xʼ], en lateral affrikat [k͡ʼ] og en frikativ [xʼ]. De andre ejektivene kan også forekomme som ejektive frikativer.
  6. ^ Den ustemte epiglottale frikativen [ʜ] er kun kjent fra ett enkelt ord, hvor den alternerer med /kʰ/.
  7. ^ Den laterale approksimanten /l/ finnes som en flapp [ɾ] mellom vokaler og av og til andre steder, spesielt når man snakker raskt.
  8. ^ Glottalen /ɦ/ er av og til ustemt, spesielt i toniske stavelser.

Hadza er uvanlig i at det har klikkelyder inni morfemer. Noen kan analyseres historisk ved at de har blitt produsert morfologisk (mange ser ut til å reflektere leksikal reduplikasjon, for eksempel), men noen er opake. Som i sandawe er de fleste glottaliserte klikker, men ikke alle: puche «milt», tanche «å sikte», tacce «belte», minca «å slikke seg på leppene», laqo «å spenne bein på noen», keqhe-na «treig», penqhenqhe ~ peqeqhe «å skynde seg», haqqa-ko «stein», shenqe «å glane over», exekeke «å lytte», naxhi «å være folksomt», khaxxe «å hoppe», binxo «å bære små bytter i beltet sitt».

Ortografi rediger

En praktisk ortografi har blitt utvikla av Miller og Anyawire.[4] Den er i brede trekk lik ortografien til nabospråk som iraqw og sandawe. Apostrofen, som er framtredende i transkripsjoner i antropologisk litteratur, men skaper leseferdighetsproblemer, har blitt droppa (med unntak av i swahililånet «ng'» for /ŋ/): Glottal plosiv indikeres av vokalsekvenser (for eksempel skrives /beʔe/ <bee>, som i <Hazabee> /ɦadzabeʔe/ «Hadzaene»), og ejektiver og glottaliserte klikk med geminasjon (fordobling), med unntak av <dl> for /cʼ/. Ejektivene er basert på stemte konsonanter (<bb>, <zz>, <jj>, <dl>, <gg>, <ggw>), siden disse ellers bare fins i lånord og derfor er uvanlige. <tc> /tʃ/ og <tch> /tʃʰ/ er som i sandawe, <sl> /ɬ/ er som i iraqw. (Dette kommer egentlig fra fransk.) Nasaliserte vokaler er <an> <en>, <in> og <un>. Lange vokaler skrives <â> eller <aha>, siden de vanligvis kommer fra en utelatt /ɦ/; på samme måte skrives vokalsekvenser med en <h> (eller <y> eller <w>) i mellom, siden to vokaler etter hverandre indikerer glottal plosiv. En tonisk stavelse kan skrives med akutt aksent <á>, men markeres vanligvis ikke.

Referanser rediger

  1. ^ «ScriptSource - Tanzania». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ Ethnologues tall fra 2017
  3. ^ Bonny E. Sands (1998). «The Linguistic Relationship between Hadza and Khoisan» i Matthias Schladt (red.) Language, Identity, and Conceptualization among the Khoisan (Quellen zur Khoisan-Forschung, vol. 15), Köln: Rüdiger Köppe, s. 265–283.
  4. ^ Kirk Miller (2008). «Hadza Grammar Notes». 3rd International Symposium on Khoisan Languages and Linguistics, Riezlern.