HMS «Berwick» (1775)
HMS «Berwick» var et tredjegrads linjeskip med 74 kanoner som ble bygget i Portsmouth i 1775. Skipet hadde en besetning på 550 menn og hadde 28 32-punds, 28 18-punds og 18 nipunds kanoner.
| HMS «Berwick» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Karriere | |||
| Skipstype | Tredjegrad | ||
| Klasse | Elizabeth-class third-rate ship of the line | ||
| Bygget | 1775 ved | ||
| Kjølstrekking | mai 1769 | ||
| Sjøsatt | 18. april 1775 | ||
| Tekniske data | |||
| Framdrift | seil | ||
Som et av de nyeste linjeskipene, ble hun umiddelbart satt i tjeneste da Frankrike gikk inn i den amerikanske uavhengighetskrigen i 1778 og sluttet seg til flåten i Den engelske kanal. I juli deltok hun i slaget ved Ushant, ledet av kaptein Keith Stewart. Hun var i kanalflåten gjennom hele 1779.
Hun ble sendt til Karibia i 1780 som del av en skvadron under kommodor Walshingham som ble sendt for å forsterke flåten under admiral George Rodney. Men Walshinghams skip ankom for sent for slagene det året og ble sendt til Jamaica.
Mens hun var stasjonert ved Jamaica, ble «Berwick» alvorlig skadet i en orkan i oktober 1780. Hun mistet alle mastene, drev ut til sjøs og tvunget tilbake over Atlanterhavet til England.
Etter reparasjonene ble «Berwick» sendt til Nordsjøen hvor kaptein Stewart ble øverstkommanderende på stasjonen. Nordsjøen ble en stadig viktigere konvoirute siden franske og spanske skvadroner som patruljerte i den vestlige ankomstruten i Den engelske kanal hadde gjort ruten utrygg for britiske konvoier.
Da britene fikk nyheter om at nederlenderne som hadde sluttet seg til de allierte i begynnelsen av 1781, utrustet en skvadron til tjeneste i Nordsjøen, ble «Berwick» forsterket med en skvadron under viseadmiral Hyde Parker. Da skvadronen eskorterte en konvoi over Nordsjøen, møtte Parker en nederlandsk skvadron, noe som resulterte i slaget ved Doggerbank. Etter krigen gikk «Berwick» i opplag.
Hun ble utrustet igjen ved utbruddet til de franske revolusjonskrigene og sendt til Middelhavet for å slutte seg til flåten under lord Hood. «Berwick» seilte for å slutte seg til den britiske flåten ved Leghorn, men traff på den franske flåten om morgenen den 7. mars 1795. Klokka 11.00, da hun var nær Cape Corse, passerte fregatten «Alceste» på utsiden av skipet og åpnet ild på «Berwick»s akterdel. «Minerve» og «Vestale» angrep også skipet.
En time etter at hun ble angrepet, var seilene hennes skåret i stykker. Ute av stand til å flykte, overgav hun seg. Kaptein Littlejohn var den enste som omkom. Hun ble så tauet til Toulon som bytte.
For hennes etterfølgende karriere i den franske marine, se Berwick (fransk skip). Hun ble til slutt tatt tilbake i slaget ved Trafalgar i 1805 bare for å bli ødelagt i stormen som fulgte.
Litteratur rediger
- Gossett, William Patrick (1986). The lost ships of the Royal Navy, 1793-1900. Mansell. ISBN 0-7201-1816-6.
- Lavery, Brian (2003) The Ship of the Line - Volume 1: The development of the battlefleet 1650-1850. Conway Maritime Press. ISBN 0-85177-252-8.
- Michael Phillips. Berwick (74) (1775). Michael Phillips' Ships of the Old Navy. Retrieved 26 November 2008.
- Troude, Onésime-Joachim (1867). Batailles navales de la France (fransk). 2. Challamel ainé.
- Winfield, Rif (2008). British Warships in the Age of Sail 1793–1817: Design, Construction, Careers and Fates. Seaforth. ISBN 1-86176-246-1.