H. Rider Haggard

britisk skribent

Henry Rider Haggard (født 22. juni 1856 i Bradenham Hall i Norfolk i England, død 14. mai 1925 i London) var en britisk forfatter som med sine eventyrromaner fra Afrika introduserte sjangeren «tapte verdener».[11] Flere av bøkene handlet om storviltjegeren og eventyreren Allan Quatermain.[11] Han var også involvert i jordbruksreformer rundt om i det britiske imperiet. Hans fortellinger, som utgjorde en retning av lettere underholdning innenfor viktoriatidens litteratur er til dels fortsatt populære.

H. Rider Haggard
Født22. juni 1856[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bradenham
Død14. mai 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
London[5]
BeskjeftigelseSkribent,[6] romanforfatter,[7] manusforfatter, science fiction-forfatter, prosaforfatter
Utdannet vedIpswich School
EktefelleMariana Louisa Margitson (1880ukjent)[8]
FarWilliam Meybohm Rider Haggard[9]
MorElla Doveton[9]
BarnLilias Rider Haggard[9]
Arthur John Rider Haggard[9]
Agnes Angela Rider Haggard[9]
Sybil Dorothy Rider Haggard[9]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtChurch of St Mary, Ditchingham[10]
SpråkEngelsk
UtmerkelserKommandørridder av Order of the British Empire
Knight Bachelor
PeriodeViktoriatiden
SjangerFantasy, eventyrfiksjon, historisk litteratur, science fiction, eventyrroman
DebutCetywayo and his White Neighbours (1882)
Debuterte1882
Aktive år1882
Notable verkKong Salomons miner, Hun
Påvirket avRobert Louis Stevenson
Signatur
H. Rider Haggards signatur

Liv og virke rediger

 
Portrett fra ca 1905

Han fikk en beskjeden utdannelse og startet yrkeskarrieren i 1875 som ulønnet assistent til Sir Henry Bulwer, som var viseguvernør i Natal i Sør-Afrika. Han oppholdt seg i Natal/Transvaal inntil 1879. Under et opphold i England 1879-80 giftet han seg med Louisa Margitson i 1880.[12] Paret bodde i Sør-Afrika hvor han drev en strutsefarm til 1882. Etterhvert bosatte de seg på Ditchingham, hvor hun kom fra. Paret fikk en sønn og tre døtre. Sønnen, Jack, døde av meslinger 10 år gammel mens foreldrene var i Mexico. En av døtrene, Lilias Rider Haggard, skrev i 1951 en bok om faren: The Cloak That I Left.

Ved siden av forfatterskapet ble Haggard etter hvert jurist, og engasjerte seg i politikk, arkeologi og spiritisme.[12] Han ble utnevnt til Knight Bachelor i 1912 og til Commander of the British Empire i 1919.

Forfatterskap rediger

Han debuterte i 1882 med en dokumentarbok om Sør-Afrika, Cetywayo and his White Neighbours; Remarks on Recent Events in Zululand, Natal, and the Transvaal. Han utga to romaner i 1884, og fikk sitt gjennombrudd i 1885 med Kong Salomos miner, hvor han introduserte eventyrhelten Allan Quatermain. Quatermain dør i siste kapittel av den neste boken om ham, men i flere påfølgende romaner og novellesamlinger skriver Haggard om Quatermains unge år.

Haggards andre gjennomgangsfigur er Ayesha, hovedpersonen i Hun og tre andre bøker. Ayesha er en mektig, sensuell og hvit kvinne som hersker over et skjult rike i det indre av Afrika. Hun er også en trollkvinne som har levd i 2000 år, og som drives av kjærlighet og sjalusi. Både Freud og Jung interesserte seg for Haggards kvinneskildring.

Haggards bøker er filmet flere ganger, og har også vært inspirasjonskilde for Indiana Jones. Allan Quatermain har fått et nytt liv som medlem av The League of Extraordinary Gentlemen, en tegneserie skrevet av Alan Moore og siden filmatisert med Sean Connery i rollen som Quatermain.[12]

Bibliografi rediger

Oversatt til norsk med år for første utgave
  • Kleopatra, utgitt i serien Illustreret romanbibliothek fra Folkebladet 1889
  • Maiwas Befrielse, Dagbladets føljetong 1889
  • Beatrice. Kristiania: Schibsted. 1890. 
  • Jagteventyr fra Afrika, 1892. originaltittel Maiwas Revenge
  • Hun, Christiania: Carl Allers Etablissement 1899.[13] ny utgave med tittelen Dødsgrottene ved Kôr 1948[14] og samme tittel i 1987.[15]
  • Svalen. Kristiania. 1899. 
  • Kong Salomons miner. Kristiania. 1901. 
  • En Kjærlighedshistorie fra Boernes Land, 1902
  • Et eventyrland, 1902 (Allan Quatermain; 1887), også til nynorsk som Det ukjende Afrika-landet, 1960
  • Jess : en engelsk pikes eventyr i Transvaal / Jess : kjærlighedsroman 1902
  • Dronningen av Sabas ring, 1913
  • Jessie, 1955
  • Montezumas datter, 1990
Forfatterskap på engelsk
  • Cetywayo and His White Neighbours (1882)
  • Dawn (1884)
  • The Witch's Head (1884)
  • King Solomon's Mines (1885) (en) e-bok, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg
  • Hunter Quatermain's Story (1885)
  • Long Odds (1886)
  • Allan Quatermain (1887) (en) e-bok, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg
  • She (1887) (en) e-bok, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg
  • Jess (1887)
  • A Tale of Three Lions (1887)
  • Mr Meeson's Will (1888)
  • Maiwa's Revenge, or the War of the Little Hand (1888) (en) e-bok, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg
  • Colonel Quaritch, VC (1889)
  • Cleopatra (1889)
  • Allan's Wife & Other Tales (1889)
  • Beatrice (1890)
  • The World's Desire (1890); medforfatter Andrew Lang
  • Eric Brighteyes (1891)
  • Nada the Lily (1892)
  • Montezuma's Daughter (1893) (en) e-bok, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg
  • The People of the Mist (1894)
  • Joan Haste (1895)
  • Heart of the World (1895)
  • The Wizard (1896)
  • Black Heart and White Heart: A Zulu Idyll (1896)
  • Doctor Therne (1898)
  • Elissa: or, The Doom of Zimbabwe (1898)
  • Swallow: A Tale of the Great Trek (1899)
  • A Farmer's Year (1899)
  • The Last Boer War (1899)
  • Lysbeth (1901)
  • Pearl Maiden (1903)
  • Stella Fregelius: A Tale of Three Destinies (1903)
  • The Brethren (Haggard novel)|The Brethren (1904)
  • Ayesha: The Return of She (1905)
  • The Way of the Spirit (1906)
  • Benita (1906)
  • Fair Margaret (1907)
  • The Ghost Kings (1908)
  • The Yellow God (1908)
  • The Lady of Blossholme (1909)
  • Morning Star (1910)
  • Queen Sheba's Ring (1910) (en) e-bok, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg
  • Regeneration (1910)
  • The Mahatma and the Hare (1911)
  • Red Eve (1911)
  • Marie (1912)
  • Child of Storm (1913)
  • The Wanderer's Necklace (1914)
  • Allan and the Holy Flower (1915)
  • The Ivory Child (1916)
  • Finished (1917)
  • Love Eternal (1918)
  • Moon of Israel (1918)
  • When the World Shook (1919)
  • The Ancient Allan (1920)
  • She and Allan (1921)
  • The Virgin of the Sun (1922)
  • Wisdom's Daughter (1923)
  • Heu-Heu (1924)
  • Queen of the Dawn (1925)
  • The Treasure of the Lake (1926)
  • Allan and the Ice-gods (1927)
  • Mary of Marion Isle (1929)
  • Belshazzar (1930)

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir H. Rider Haggard, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/H-Rider-Haggard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 139333, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Henry Rider Haggard, Proleksis enciklopedija ID 25123[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хаггард Генри Райдер, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  7. ^ Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 33632, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/ 
  8. ^ The Peerage person ID p64836.htm#i648360, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Morten Olsen Haugen. Allan Quatermain og Zu Vendi. Forord til Vi fant Zu Vendi I: Illustrerte klassikere; nr 43. Egmont, 2013. ISBN 9788242947451
  12. ^ a b c Morten Olsen Haugen. Maiwas hevn. Forord til Maiwas hevn I: Illustrerte klassikere; nr 49. Egmont, 2014. ISBN 9788242950185
  13. ^ Hun. Christiania: Carl Allers Etablissement. 1899. 
  14. ^ Haggard, H. Rider (1948). Dødsgrottene ved Kôr. no: Dreyer. 
  15. ^ Haggard, H. Rider (1987). Dødsgrottene ved Kôr. no#: Hjemmets bokforl. ISBN 8259004070. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

  (en) Henry Rider Haggard – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden