Hærreduksjonen i Danmark 1661–62
Hærreduksjonen i Danmark 1661–62 medførte en reduksjon av den danske hæren og opprettelsen av en stående hær. Foranledningene var freden etter Karl Gustav-krigene og innførelsen av eneveldet.
Hæren i 1660 rediger
Før nyordningen av hæren, i 1660, besto den dansk-norske hæren av fire deler, som hver for seg hadde sin egen øverstbefalende og var henvist til sitt distrikts hjelpekilder. Deres eneste felles berøringspunkt var rikets overhode, kongen. De fire avdelingene var det egentlige kongeriket Danmark, den danske del av hertugdømmene, Bornholm og Norge.
I kongeriket førte Schack kommandoen, og under ham sto generalene Trampe i Nørrejylland og Frederik Ahlefeldt i Fyn. Hæren besto av en generalstab på 23 personer. Det var ni hvervede rytterregimenter (Brockenhuus, Brun, Dibbern, Kruse, Rantzau, Schack, Thott, Vind) samt to frikompanier (Buchwald, Wasserberg). Av fotfolk var det syv hvervede fotregimenter (Ahlefeldt, Dronningens regiment, Feltherrens regiment, Kongens livregiment, Krag, Lybbes, Powisch) og fire frikompanier. Artilleriet og festningsbetjentene utgjorde 476 mann. I alt 14500 mann. De nasjonale troppene befant seg nærmest i en oppløsningstilstand. Rosstjenesten besto av ni offiserer, fotfolket av 400 offiserer og underoffiserer, mens mannskapet var hjemsendt.
I den danske del av hertugdømmene førte Eberstein befalingen. Hæren besto kun av hvervede tropper; en generalstab på 10 personer, to rytterregimenter (Eberstein, Livregimentet), to fotregimenter (Eberstein, Bremer), 5 frikompanier, 121 artillerister og festningsbetjenter. I alt 4700 mann.
På Bornholm hadde Fuchs anførselen. Vernet besto av ett kompani nasjonalt rytteri, to kompanier nasjonalt og tre kompanier hvervet fotfolk samt et landvern på fem borger- og fire herredskompanier, i alt 2500 mann.
Kongen styrte hæren ved hjelp av Krigskollegiet, som var en av dem fem regjeringsgrenene som ble opprettet straks etter innførelsen av enevelden. Krigskollegiet besto av feltherren, som var formann, tre geheimeråder, seks krigsråder, generaler eller oberster, to krigsråder som var erfarne i rettspleien og to sekretærer. Den gamle tittelen riksmarsk ble beholdt ennå en tid, men var uten anseelse.
Innskrenkningene i 1661 og 1662 rediger
11. januar 1661 fikk Krigskollegiet befaling om å utarbeide en innstilling over hvor store styrker det var nødvendig å beholde, hva de ville koste og hvordan de burde innrettes. Innstillingen gikk ut på å forminske 5000 mann. Den ble bifalt av kongen og iverksatt samme vår.
I kongeriket ble syv av de hvervede rytterregimentene innskrenket til tre, som ble kalt Dronningens, Kronprinsens og Trampes regimenter. Ett regiment (Brockenhuus) ble sendt til Norge, ett (Feltherrens) ble innskrenket til et frikompani, og det ble opprettet en eskadron livgarde til hest på 132 mann. Hvert av de tre regimentene ble inndelt i seks kompanier, hvert på 125 mann. 2111 mann ble gitt avskjed. Av de syv hvervede fotregimentene ble fire (Kongens og Dronningens livregimenter, Feltherrens og Lybbes regimenter) beholdt. Regimentet ble delt i åtte kompanier, hvert på 150 mann. De fire frikompaniene ble stående. Det nasjonale fotfolket ble inndelt i tre regimenter (Sjælland, Fyn, Jylland). 2256 mann ble gitt avskjed.
I hertugdømmene ble artilleriet redusert til 38 mann. Av rytterregimentene ble Livregimentet inndelt i seks kompanier på 125 mann, mens Ebersteins ble innskrenket til et frikompani. 555 mann ble gitt avskjed. Fotfolket ble redusert til ett regiment: Ebersteins på åtte kompanier, og til fem frikompanier (Beseler, Bremer, Bolt, Eisenach, Thumsdorf). 556 mann ble gitt avskjed.
De fem hvervede fotregimentene som ble stående, kaltes i lang tid de fem gamle regimenter. Det var Kongens livregiment, Dronningens regiment, Feltherrens regiment, Lybbes regiment og Ebersteins regiment. Hele forminskelsen beløp seg til 5600 mann, eller mer enn en fjerdedel av den tidligere styrken. Samtidig ble det utferdiget en ny lønningsplan. Utgiftene til landhæren i Danmark beløp seg til 626000 rdl., og for hæren i Holsten til nesten 180000 rdl. Ved innskrenkelsene sparte man 700000 rdl., men utgiftene var ennå for store til at landet kunne bære dem. Schack fikk derfor beskjed om å vurdere nye innskrenkelser.
Etter rådslagningen kom de nye innskrenkelsene i midten av november. Størst forandring ble det gjort i rytteriet, hvor alle regimentene ble oppløst i enkelte frikompanier. Det nasjonale fotfolket ble inndelt i fire regimenter (sjællandske, fynske og to jyske). Disse innskrenkelsene beløp seg til 1344 mann i kongeriket og 393 i hertugdømmene, og tilsvarte en besparelse på 175000 rdl. Utgiftene var likevel for store. 10. april 1662 ble det pålagt Krigskollegiet å forelegge kongen en ytterligere innskrenkning, slik at omkostningene ved hæren i Danmark ikke oversteg 350000 rdl. Følgen var en ny forandring i juni 1662. Et rytterkompani ble oppløst, og de andre rytterkompanienes og fotkompanienes styrke ble forminsket. Nå var det til sammen 7182 mann i kongeriket, og 2624 i hertugdømmene, og utgiftene beløp seg til 372000 rdl. årlig i kongeriket og 130000 rdl. i hertugdømmene.
Se også rediger
Kilder rediger
- Otto Frederik Vaupell: Den danske hærs historie til nutiden og den norske hærs historie, indtil 1814, 1872.